Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Med slike teltlignende feller fanger forskere flyvende insekter. De tester ut feller av ulik fabrikat og farge for å finne den mest effektive.
Med slike teltlignende feller fanger forskere flyvende insekter. De tester ut feller av ulik fabrikat og farge for å finne den mest effektive.

Nå kan forskere bruke strekkoder til å overvåke insektene i Norge

Hvordan står det til med insektene? Det vil forskerne finne ut av gjennom miljø-DNA.

Publisert

Gode feller må til når forskere skal fange og kartlegge insekter.

Nå blir ulike typer feller testet av forskere på Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Insekter som blir fanget, skal identifiseres og plasseres i riktig art. Metoden som er mest kostnadseffektiv er miljø-DNA.

– Vi mangler data for å påvise forandringer i norsk insektfauna over tid. Internasjonalt er det rapportert om dramatiske endringer de siste årene, og vi mistenker at det samme skjer i Norge, sier Jens Åström. Han er forsker og prosjektleder hos NINA.

Det er behov for løpende og bred overvåking av insekter i ulike miljøer over hele landet.

Nå tester forskerne ut hvordan de skal gjennomføre et slikt opplegg i stor skala.

Bruker strekkoder

Teknologien kalles DNA-metastrekkoding, og den er blitt stadig mer brukt de seneste årene.

Strekkoder er kjent fra varehandelen, hvor alle varer er utstyrt med en unik kode. Strekkodene gjør det mulig å identifisere ett produkt fra de andre som er registrert i databasen.

Enkelt sagt, bruker forskerne samme prinsipp for å identifisere arter. De sjekker insektene de fanger mot DNA fra kjente arter i et kvalitetssikret internasjonalt DNA-bibliotek.

Sluttproduktet er ei liste over alle arter i fangsten. Å ta i bruk metodikken i stor skala for en så artsrik gruppe som insekter krever imidlertid testing av nye løsninger.

Fant 3000 arter i Malvikmarka

– Fortsatt må resultatene kvalitetssikres av en ekspert på artsbestemmelse av insekter, men det nye teknologien sparer oss for mye arbeid.

– Bare på en syv kilometer lang strekning i Malvikmarka i Trøndelag der vi plasserte ut fem feller på rad , fant vi i fjor rundt 3000 forskjellige arter. Da krever det svært mye tid og ressurser å identifisere artene manuelt. Ved hjelp av DNA kan vi identifisere de fleste av disse raskt, forteller Åström.

Fortsatt er ikke DNA-bibliotekene komplette. Det gjør at forskerne ikke alltid får treff på en kjent art, men dette forbedres for hver art som får sin egen strekkode.

Dette er miljø-DNA:

Både insekter, og alle andre levende organismer, avgir stadig DNA til miljøet rundt seg i form av celler fra kroppen. Det grunnleggende prinsippet for miljø-DNA er at alle levende organismer har en unik genetisk signatur. Forskerne utvikler ferdige sette med genetiske markører som gjør det enkelt å se hvilke arter DNA kommer fra.

Utfører viktige tjenester

Insekter spiller en avgjørende rolle i de fleste økosystemer på kloden. De bryter ned plantemateriale, slik at næringsstoffene kan brukes på nytt. De er føde for andre dyr og fugler.

Insektene sørger også for pollinering og regulering av skadedyr. Konsekvensene av stor nedgang i insekter er vanskelige å forutse og er potensielt katastrofale.

Derfor er det viktig å for forskerne å skaffe seg oversikt over tilstanden til insektene. Fordi de varierer stort i mengde, forekomst og antall arter, så er det krevende å identifisere, kartlegge og overvåke dem.

I likhet med de fleste andre land, har Norge lite grunnleggende kunnskap om statusen for insektene. Det gjør det vanskelig å ta vare på mangfoldet og iverksette gode og kostnadseffektive tiltak.

Metodene i felt ble utprøvd i Midt-Norge sommeren 2019. Resultatene viser at innsamlingen i de ulike områdene bør gjøres gjennom hele sesongen, fordi hvilke insekter som er aktive varierer mye gjennom sommerhalvåret.

Arbeidet er gjort på oppdrag for Miljødirektoratet over to år. Det er gjort i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet, NMBU og analyseseskapet Menon.

Her er fangsten fra en insektfelle som har stått ute i to uker.
Her er fangsten fra en insektfelle som har stått ute i to uker.

Starte med jordbruk og skog

Forskerne anbefaler at et stort overvåkingsprosjekt bør begynne med å undersøke jordbruksområder og skog, og etter hvert utvides til fjell og urbane områder.

For å ha nok data til å kunne si noe statistisk om endringer over tid, bør fellene stå i omtrent 200 områder i hver av disse økosystemene, spredt over hele landet.

– Vi har også undersøkt hvordan denne overvåkinga kan samkjøres med andre overvåkingsprogram som skal utføres over store deler av landet. Ved å koble et slikt prosjekt med andre prosjekter, kan vi samkjøre feltaktiviteten, sier Åström.

Dette gjør overvåking mer kostnadseffektiv. Forskerne kan dermed også blant annet få data på endringer i vegetasjonen. Det gjør det lettere å forstå endringer i insektbestandene.

Et nasjonalt insektprosjekt vil, i tillegg til resultatene fra metastrekkodingen, skape et enormt innsamlet materiale som det kan gjøres mye annen forskning på. En utfordring for forskerne er hvordan alt dette skal lagres over tid.

Åstrøm mener overvåkingen er viktig for at vi i det hele tatt skal være i stand til å oppdage nedganger i insektfaunaen – før det er for sent.

Referanse:

Jens Åström mfl: «Forslag til nasjonal insektovervåking. Erfaringer fra et pilotforsøk samt en nytte-kostnadsanalyse», Norsk institutt for naturforskning (NINA), NINA Rapport;1725 (2020)