Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Hver prøve kan inneholde tusenvis av insekter. Nå kan de artsbestemmes ved hjelp av DNA-metastrekkoding.
Hver prøve kan inneholde tusenvis av insekter. Nå kan de artsbestemmes ved hjelp av DNA-metastrekkoding.

Blindpassasjerer på hageplanter blir avslørt av miljø-DNA

Millioner av dyr og insekter følger med hageplanter som importeres til Norge. Miljø-DNA gjør det mulig å identifisere flere av de små skapningene.

Handel med planter over landegrensene er kanskje den viktigste årsaken til at fremmede arter sprer seg i Europa.

Nå skal spredningen overvåkes. Det gjør Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag for Miljødirektoratet.

De første resultatene viser hvor nyttig miljø-DNA er når forskerne skal identifisere hvilke arter blindpassasjerene tilhører.

Kjenner igjen fluer, mygg og spretthaler

– Ved hjelp av miljø-DNA har vi identifisert arter som vi ikke klarer å identifisere med tradisjonelle metoder, sier prosjektleder Kristine Bakke Westergaard.

Målet for prosjektet er å overvåke og beregne hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer via import av planteprodukter. De skal også vurdere hvilken risiko blindpassasjerene utgjør for vårt biologiske mangfold.

Larver og pupper av tovinger, som mygg og fluer, er blant de skapningene som det nå er mulig å artsbestemme ved hjelp av miljø-DNA. Det er ikke mulig gjennom de tradisjonelle metodene, der de bruker luper og mikroskop.

Også spretthaler blir identifisert med miljø-DNA. Det er små, millimeterlange vingeløse leddyr som er nære slektninger av insektene.

En av fire fremmede arter kommer med varer

Fremmede arter truer naturmangfoldet over hele kloden og de er svært kostbare å bekjempe. Artsdatabankens liste over fremmede arter fra 2018 dokumenterer at nesten en fjerdedel av de vi har i Norge har kommet inn som «forurensing» på importvarer.

Tiltak mot fremmede arter vil være mest effektive hvis de blir oppdaget før de rekker å etablere og spre seg.

– Det er relativt sett lettere å oppdage nye arter når de kommer til landet med planteimport, enn når de har spredt seg ut i naturen. Likevel er det et omfattende arbeid som krever mye ressurser og ekspertise, forteller Bakke Westergaard.

Spretthaler er små leddyr som oftest lever i jord. Veldig mange arter lever tett sammen, og derfor er DNA-metastrekkoding et svært nyttig verktøy for å bestemme hvilken art hvert enkelt dyr tilhører.
Spretthaler er små leddyr som oftest lever i jord. Veldig mange arter lever tett sammen, og derfor er DNA-metastrekkoding et svært nyttig verktøy for å bestemme hvilken art hvert enkelt dyr tilhører.

Forskerne ved NINA har selv testet og tilpasset metodene som nå brukes. Den nye teknologien kalles DNA-metastrekkoding.

Før måtte forskerne analysere DNA, som er organismenes arvestoff, fra ett og ett individ. Det var svært tidkrevende og kostbart. Nå kan de analysere hundrevis av insekter i en og samme analyse og bruke denne informasjonen til å bestemme artene i en prøve.

Hver art har sin kode

Strekkoder er kjent fra varehandelen, hvor alle varer er utstyrt med en unik kode. Strekkoden gjør det mulig å identifisere akkurat dette produktet fra de andre som er registrert i databasen.

Sterkt forenklet er prinsippet forskerne bruker på dyr og insekter det samme. De sammenligner sine prøver med DNA fra kjente arter i et kvalitetssikret internasjonalt DNA-bibliotek. Sluttproduktet er ei liste over alle arter er i en prøve.

– Vi har erfart at metoden kan spare ressurser. Den er også spesielt nyttig for å artsbestemme grupper av organismer som få i verden har kunnskap om.

– Samtidig er det langt igjen før vi har dokumentert alle arter som kommer til Norge med planteimport. For å komme videre må vi fortsette å bygge opp biblioteker med DNA-strekkoder for arter, både de som hører naturlig hjemme her i Norge og fremmede arter, sier Bakke Westergaard.

I beholderen overingeniør Hege Brandsegg i NINA viser fram er utgangspunktet når arter skal bestemmes ved analyser av miljø-DNA.
I beholderen overingeniør Hege Brandsegg i NINA viser fram er utgangspunktet når arter skal bestemmes ved analyser av miljø-DNA.

Referanse:

K.B. Westergaard mfl: Overvåking av spredningsveien planteimport. Sluttrapport for 2019. Norsk institutt for naturforskning, NINA Rapport, 2019.

Powered by Labrador CMS