Bildet viser stor granbarkbille som ligger og venter på vårvarmen. Vanligvis er det denne arten som angriper trærne først, men denne gangen er det ikke bare den som har skylda for angrepet. (Foto: NIBIO)
Uvanlig barkbilleangrep i Vestfold
Undersøkelser viser at det ikke bare var den vanlige barkbille-arten som hadde angrepet skogen i Vestfold.
– Angrepet startet ikke før sent på høsten, forklarer skogeier Ingar Aadne. Det startet i tretoppene og har etter hvert bredd seg nedover stammene.
Skogbrukssjef Sanela Jacobsen i Sandefjord kommune har tatt med seg NIBIO-forskerne Torstein Kvamme og Bjørn Økland til Aadnes skogeiendom sentralt i Andebu.
Målet er å undersøke skogskadene nærmere.
To vanlige barkbillearter
Kvamme bruker kniv for å avdekke hvem som bor under barken. Etter kort tid slår han fast at toppene i Andebu er angrepet av liten granbarkbille (Pityogenes chalcographus).
Lenger ned på stammene finner insektforskerne den store granbarkbillen (Ips typographus).
Forskerne har studert den store granbarkbillen gjennom mange år. Når det er mange nok av den store granbarkbillen, er det gjerne denne arten som tar livet av trærne. Den lille granbarkbillen kommer inn først når trærne er døende eller døde.
Men ved starten av 2018 viste overvåking av billene at det var for få store granbarkbiller i Vestfold til å overvinne granas forsvar mot inntrengere.
Hvem var det da som var skyld i angrepet?
Forsker i NIBIO, Torstein Kvamme undersøker gangsystemene under barken. (Foto: NIBIO)
Dynamikken snudd på hodet
– Funnet er overraskende, fastslår NIBIO-kollega Bjørn Økland.
Han viser til at gangsystemene i barken er mye mer spredt enn det som er vanlig under angrep av den store granbarkbillen. Dessuten er det ikke vanlig å finne levende voksne biller i nylig påbegynte gangsystemer så langt ut på vinteren.
– En del av billene vi fant var lyse og ikke helt utfarget. Det tyder på at dette er andre generasjon som nesten kom i mål før vinteren satte inn, slår Kvamme fast.
Den store granbarkbillen har vanligvis bare en generasjon per år i Norge, men den varme og lange sommeren i 2018 åpnet for to generasjoner.
– Alle de snøbrekte toppene på bakken må ha fungert som «fabrikker» for den lille granbarkbillen, fortsetter Kvamme.
Snøbrekk vil si at toppene på trærne knekker og havner på bakken på grunn av tung snø og is som legger seg på trærne.
I dette tilfellet er det denne arten som har vært først ute til å kolonisere de tørkestressede trærne, og dette kan være tilfelle i alle områdene med snøbrekk i Vestfold, Telemark og Aust-Agder.
– Dette har gjort grantrærne så svake at selv et lite antall av den store granbarkbillen har kunnet kolonisere trærne, legger Økland til.
Annonse
Vanligvis er det den store granbarkbillen som innleder angrepene på levende grantrær. I dette tilfellet kan det se ut som den lille granbarkbillen har ledet an, og dette er svært uvanlig.
Her har toppen av grantreet trolig knekt og falt ned på grunn av tung snø og is. Disse toppene har vært som fabrikker for liten granbarkbille. (Foto: NIBIO)
Livssyklus ute av lage
Insektforskerne er enige om at dette er en ny situasjon der mye er uavklart.
– Når andre generasjon har overlevd vinteren så langt, vil jeg tro at de fullfører sin livssyklus når vårvarmen kommer, sier Økland.
– Det kan tenkes at både første og andre generasjon av stor granbarkbille overvintrer her, men vi vet ikke om de vil klekke samtidig til felles sverming, sier Økland. Det er først når svermingen er synkronisert at masseangrepene blir store, forklarer han.
Skogbrukssjef i Sandefjord Sanela Jacobsen har fått med seg skogentomologene Torstein Kvamme (venstre) og Bjørn Økland fra Nibio til barkbilleangrepet område i Andebu. (Foto: Ingar Aadne)
Flere barkbillearter kan utgjøre en trussel
– Vanligvis vil forskjellige arter i samme «matfat» være konkurrenter, men barkbiller er spesielle ved at de noen ganger kan samarbeide om å drepe trær og dermed øke «matfatet» de har sammen, forklarer Økland.
Det kan tenkes at hyppigere ekstremvær kan endre rollene og samspillet mellom de ulike artene av barkbiller.
– Klimaendringene kan medvirke til at flere barkbillearter blir vanligere, mens andre går tilbake, sier Kvamme.
I Romania har man i de senere år sett at dobbelttannet barkbille (Ips duplicatus) har vært dominerende i angrep i noen områder. Dessuten er nye invaderende barkbiller på vei. En ny art, Ips amitinus, har spredd seg nordover gjennom hele Finland og inn i Sverige, forklarer Økland. Den vil også bre seg i Norge, og vil kunne bli en ny deltaker i barkbilleutbruddene i Skandinavia.
Både for entomologer og skogeiere blir det interessant å følge utviklingen videre. Det er fortsatt mye man ikke vet om dynamikken mellom de ulike artene og endringer i deres livsmiljø.
– Når det gjelder kommende sesong vet vi at mange store granbarkbiller overvintrer, men vi vet ikke om været i sommeren 2019 vil bidra til start av et utbrudd eller ikke, forklarer Økland.
Huskeliste for skogeieren
Kniv er et bra redskap for å undersøke om det finnes gangsystemer og levende granbarkbiller under barken. På forsommeren kan en også kikke etter brunt boremel fra små runde innboringshull etter billene. På liggende virke bør man sjekke i hele stammens lengde. Ulike arter lever i ulike deler.
Granvirke med overvintrende granbarkbiller (Ips typographus) i gangsystemene bør ut at skogen før billene flyr igjen. Disse billene kan starte sverming allerede i april i varme år.
Granvirke som angripes av granbarkbiller under sverming på forsommeren bør ut av skogen før den nye generasjonen er klar for å fly ut. De nye billene starter vanligvis å komme ut i juli, men det kan skje allerede i juni i varme år.
Tømmerlunder av gran etter vinterens hogst bør bringes vekk fra skogen før de angripes av granbarkbiller under sverming, og tømmerlundene bør ut senest før den nye generasjonen er klar for å fly ut.
I områder med angrep av granbarkbiller er det viktig å sørge for liten tilgang på ferskt granvirke. Under hogster i slike områder bør det ikke ligge igjen mye grovt hogstavfall av gran.
Det oppstår ofte vindfellinger av gran i kantene av hogstflater i de første årene etter hogst. Disse vindfallene er attraktive for granbarkbillene og bør derfor bringes ut før de angripes.
