Siden 2002 har utlendinger uten lovlig opphold i Norge kunnet velge å returnere til hjemlandet frivillig. 

Ordningen gir økonomisk støtte til organisering og gjennomføring av hjemreisen.

I studien Frivillig retur fra Norge – en historisk gjennomgang viser ISF-forsker Jan-Paul Brekke at dette alternativet til tvangsutsendelse har utviklet seg til å bli en viktig del av norsk asylpolitikk.

Dobbel funksjon

– Det er flere grunner til dette har fått så stor betydning, mener Brekke.

– Den ene er at flere benytter seg av ordningen enn tidligere. Den andre er at frivillig retur legitimerer myndighetenes arbeid med tvangsreturer.

I tillegg er ordningen nyttig når avtaler skal forhandles med hjemlandene om å ta imot returer fra Norge.

– Men først og fremst er ordningen viktig for asylsøkere med avslag som reiser til hjemlandet. Av disse er det flere som benytter seg av frivillig retur enn som returneres med tvang, forteller Brekke.

Et eksempel er irakiske asylsøkere, hvorav 1300 med avslag har returnert til hjemlandet de siste åtte årene. Av disse ble 350 hjemsendt med tvang, mens resten reiste med den frivillige ordningen.

Varierende tall

Tallet på slike returer har likevel variert sterkt fra år til år. Fra 2002 til 2004 og fra 2009 til 2010 var antallet frivillige returer høyt.

På midten av 2000-tallet var det derimot færre som forlot landet på denne måten, blant annet fordi det var få asylankomster til Norge.

Hvilke land asylsøkerne returnerer til varierer også fra år til år. Totalt har rundt 7000 personer returnert siden 2001, og de fem største gruppene har vært fra Irak, Russland, Serbia, Kosovo og Bosnia.

Gjennomgangen av arbeidet med frivillig retur er basert på dokumenter og intervjuer med tjenestemenn, men inneholder også en analyse av returstatistikk. Denne er hentet fra registre hos Politiets Utlendingsenhet og Utlendingsdirektoratet.

Disse er to av de tre aktørene som har administrert ordningen med frivillig retur siden starten. I tillegg har IOM (International Organization for Migration) vært operativ i gjennomføringen av de frivillige returene.

Referanse:

Jan-Paul Brekke: Frivillig retur fra Norge – en historisk gjennomgang, ISF Rapport (2010:010).