Anbefaler mer restriktiv velferd

– Mer restriktiv velferds- og innvandringspolitikk kan være positivt for integreringen av innvandrere, hevder den nederlandske forskeren Ruud Koopmans.

Published

I forrige uke besøkte han Norge i forbindelse med Institutt for samfunnsforsknings 60-årsjubileum.

I en sammenliknende studie av integreringspolitikken og velferdsregimene i åtte europeiske land, konkluderer Koopmans med at i land med multikulturalistisk politikk og sjenerøse velferdsordninger er innvandrerbefolkningen oftere arbeidsløs, lever i segregerte boområder og er overrepresentert i fengslene.

Feilslått multikulturalisme

Koopmans har i forbindelse med sitt foredrag i Norge også sett på forholdene her i landet, og påpeker at disse samsvarer med funnene fra studien for øvrig. Fra sitt eget hjemland er han godt kjent med det han karakteriserer som feilslått multikulturalistisk politikk.

Han mener et slikt system er uheldig for innvandrere fordi det skaper avhengighet og dermed fører til sosial og økonomisk marginalisering. Samtidig er denne politikken med på å svekke majoritetsbefolkningens tillit til velferdsstaten.

Koopmans, som har revurdert sine konklusjoner etter lengre tids forskning, trakk en parallell fra erfaringer med innvandring i Nederland til sin egen forskning.

Sjenerøse velferdsordninger skaper avhengighet og fører til margnialisering, hevder Ruud Koopmans
Sjenerøse velferdsordninger skaper avhengighet og fører til margnialisering, hevder Ruud Koopmans

– Vi fokuserte lenge på innvandrernes rettigheter, og mente vi førte en bedre integreringspolitikk enn andre land i Europa. Men vi har glemt de faktiske utfallene av politikken, og oversett at politikken ledet til segregering og pasifisering av innvandrerne.

For sterke konklusjoner

Erling Barth, Grete Brochmann og Bernard Enjolras, alle forskere ved Institutt for samfunnsforskning, kommenterte Koopmanns funn slik:

– Jeg tror Koopmans trekker for sterke konklusjoner fra dataene sine. Det er et lite utvalg av land som sammenliknes, og dermed blir analysen veldig vanskelig, sier Erling Barth.

Han legger blant annet vekt på at innvandrere til engelsktalende land kan ha lettere for å komme i arbeid enn innvandrere til nordiske land. Denne effekten har lite med velferdspolitikken å gjøre.

Grete Brochmann leder regjeringens utvalg som skal gi mer kunnskap om hvordan den norske velferdsmodellen fungerer i en tid med økt inn- og utvandring. Hun mente Koopmans innspill er verdifulle for debatten, men samtidig at man bør nyansere synet på norsk innvandringspolitikk.

Erling Barth, Grete Brochmann og Bernard Enjolras
Erling Barth, Grete Brochmann og Bernard Enjolras

– Det viktig å understreke at en restriktiv innvandringspolitikk har vært forutsetningen for de sjenerøse velferdsordningene i Norge, fremhever Brochmann.

– Vi ser blant annet store forskjeller blant innvandrere i frivillig engasjement. Innvandrere er generelt sett underrepresentert i alle typer frivillige organisasjoner, med unntak av de religiøst og etnisk baserte. Men hvor mye av dette er en konsekvens av strukturelle forskjeller i innvandrerbefolkningen, og hvor mye er på grunn av velferdspolitikk, spør Bernard Enjolras.

Referanse: 

Koopmans, Ruud (2010), Trade-Offs between Equality and Difference: Immigrant Integration, Multiculturalism and the Welfare State in Cross-National PerspectiveJournal of Ethnic and Migration Studies, 36(1): 1-26, DOI: 10.1080/13691830903250881.