Å styrke deltakelse, forbedre miljø og skape trivsel er
avgjørende for et sosialt og miljømessig bærekraftig samfunn. Dette er også
blant målene i EU-prosjektet ARV.
ARV har seks europeiske nabolag, demoprosjekter, som skal
bli klimapositive sirkulære samfunn.
I prosjektene jobbes det blant annet med energieffektiv
oppgradering av eksisterende boliger og lokal energiproduksjon. Å fremme aktivt
brukerengasjement for bærekraftig omstilling av nabolag er en del av
hvert prosjektet.
– Vi finner måter å bli kjent med innbyggernes
kompetanse og erfaringer for å engasjere dem i både planleggingen
og utviklingen av klimapositive sirkulære samfunn.
Det forteller Sintef-forsker Caroline
Cheng. Hun leder arbeidet med brukerengasjement i ARV-prosjektet.
– I arbeidet med å utvikle klimapositive samfunn ønsker vi å
sette mennesker i sentrum. Vi ser deres spesifikke behov og setter samhandling
og trivsel på agendaen, understreker hun.
Ønsker å øke brukerengasjementet
Aktiv involvering kan bidra til å forankre
samfunnsendringer. Forankring er viktig når det bygde miljøet skal omstilles. Forskerne
jobber med en metodisk tilnærming for å øke brukerengasjement.
Living lab-metoden står sentralt i dette arbeidet. Den skal
brukes i alle de seks demoprosjektene rundt om i Europa. Her involveres både innbyggerne
og de ulike aktørene langs verdikjeden.
Living labs kan være et fysisk sted, ha
forskjellige mål og fokus og aktivitetene kan for eksempel være drevet av bedrifter, kommuner, forskere eller av brukerne selv.
I ARV er alle disse
tilnærmingene representert.
– Basert på om det er kommunen som driver en living lab
eller en utbygger, skiller de seg gjerne fra hverandre i mål,
aktiviteter, struktur og organisering. Dette vil også ha betydning for valg av
metoder og verktøy. I ARV er vi opptatt av å evaluere de ulike tilnærmingene og
hvilken effekt de har på deltakerne, forklarer Cheng.
Lokalsamfunnet
involveres i Palma de Mallorca
I den spanske
demoen i Palma de Mallorca involveres lokalsamfunnet i storstilt ombygging og
energirenovering av hjemmene sine.
– Vi har skapt en møteplass – Es Laboratori – som er rettet
mot innbyggerne i nabolaget og spesielt den sårbare delen av befolkningen i
distriktet. Es Laboratori er et møtepunkt som huser verksteder, ulike
aktiviteter hvor man utvikler løsninger i fellesskap, seminarer med mer,
forteller Marta Nicolau Prohens fra Palma kommune.
Hun er koordinator for brukerinvolvering
for Palma.
Kommunen er også spesielt opptatt av å nå ut til ungdom. Et
samarbeid med lokale skoler er etablert som en del av prosjektet. En av
aktivitetene er å involvere elevene i utvikling av grøntarealer på
skolen. Målet er å øke eierskap og tilhørighet gjennom å delta i å skape arealet.
– Digitale visualiseringsverktøy som virtual reality (VR)
vil bli brukt for å involvere beboere. Målet er å visualisere ulike måter
nabolaget kan endres på, sier forsker Judith Thomsen fra Sintef. Hun jobber med
brukerinvolvering i prosjektet sammen med Cheng.
Hun forklarer at visualisering er et middel for å nå ut til
flere og ulike mennesker for å få tilbakemeldinger fra dem på en effektiv måte.
Mennesker oppfatter informasjon raskere gjennom en enkel, visuell forklaring.
Gjennom visualisering etableres også et felles grunnlag for
diskusjon og beslutninger som inkluderer alle deltakerne som er involvert i
planprosessen. Det vil si brukere, byplanleggere og beslutningstakere.
En metodikk som kan tilpasses
Basert på arbeidet som er gjort i løpet av det første året i
prosjektet, strukturerte forskerne det de har kalt S.M.I.L.E.-metodikken for å
veilede arbeidet i demoprosjektene.
Metodikken innebærer fem faser – Scope, Map, Implement, Learn, Evaluate. (Se forklaring i faktaboks under).
Den er satt opp
i samråd med involverte partnere i de seks demoprosjektene i ARV. Totalt er det
35 partnerne. De representerer kommuner, privat næringsliv,
bransjeorganisasjoner og forskningsinstitusjoner.
– Vi foreslår å
konsentrere oss om disse fem fasene for å etablere living labs i
demoprosjektene i ARV, sier Cheng.
Trinnet Map (kartlegging) er et viktig utgangspunkt for å forstå bakgrunn,
motivasjon og målene av de som planlegger en living lab og de som er målgruppen
for aktivitetene.
– En slik forståelse hjelper til med å
justere pågående prosesser og etablere en åpen samarbeidskultur, forklarer
Cheng.
Målet med S.M.I.L.E-metodikken er å bidra til et felles
utgangspunkt for de ansvarlige for ulike aktiviteter hvor brukerengasjement
står sentralt.
S.M.I.L.E-metodikken
Forskerne foreslår disse fem fasene for å etablere living labs i demoprosjektene:
Sette sammen tilgjengelig informasjon om innbyggere og demografi:
Hvordan kan befolkningen som bor i området karakteriseres?
Identifiser deltakere som er relevante for brukerengasjement i den konkrete living laben (LL):
Hvilke grupper ønsker man å nå gjennom LL aktivitetene?
Definer visjonen og problemstillingen som LL skal jobbe med.
Bestem type aktiviteter og metoder i tråd med problemstilling og målgruppen som skal nås.
Forberede, gjennomføre og kommunisere.
Samle informasjon om (kvalitativ og kvantitativ data) om hver aktivitet: Hvilke av aktivitetene fungerer i forhold til målene som ble satt?
Trekke lærdommer: Hva kan gjøres bedre? Hva kan anbefales videre?
Viktig å forstå ulike målgrupper
Living labs i ARV involverer innovasjonsmiljøer i praktiske
prosjekter. Her blir både tekniske og sosiale innovasjoner testet sammen med byggeiere
og beboere i nabolaget.
– Prosjektet skal også verve brukere i
prosjekter. De kan bidra til å formidle prosjektidéer til deler av befolkningen
som vi ofte ikke når ut til i slike prosesser. Vi kaller disse brukerne grønne
ambassadører, forteller Cheng.
Ulike grader av involvering kan brukes for å få med
innbyggernes perspektiver og erfaringer i utvikling av demoprosjektene.
Dette kan strekke seg fra å etablere dialog og kreative prosesser sammen med
utbyggere, huseiere, kommuner og så videre, til å invitere innbyggere til et
informasjonsmøte.
Det mulig å få til endring selv uten stor grad av
brukerinvolvering. I forskningslitteraturen beskrives det å skape noe sammen
med ulike aktører som den høyeste graden, mens informasjonsgivning anses som en
lavere grad. For å velge graden av brukerinvolvering i ARV, tar forskerne
utgangspunkt i rammebetingelser og mål i hvert prosjekt.
– Jo høyere grad av engasjement, jo
bedre, stemmer ikke alltid. I stedet er det viktigere å vurdere riktig form for
engasjement til riktig tid, sier Cheng.
Å tilnærme seg komplekse utfordringer
som sosialt inkluderende renoveringsprosesser og energiomstilling i
byfornyelsesprosjekter krever en grundig forståelse av mulige målgrupper. Ulike
målgrupper har ulike interesser, bakgrunner og verdier. Å klare å involvere de
rette menneskene kan være utfordrende og tidkrevende.
Avhengig av sammenheng, målgrupper og
målsettinger vil det være behov for ulike metoder og verktøy for å
støtte mangfoldet av aktiviteter knyttet til brukerengasjement.
Utfordringen er
å velge riktig verktøy for å muliggjøre at ulike brukergrupper deltar og at
man oppnår en effekt. En effekt kan for eksempel være at en brukergruppe redusere
energibruken i hjemmet.
– I arbeidet fremover vil vi evaluere
ulike kombinasjoner av metoder og verktøy for brukerengasjement med tanke på
egnethet for ulike sammenhenger og målgrupper, sier Cheng.
– På denne måten kan vi klare å engasjere
innbyggere i utviklingen av sosialt og miljømessig bærekraftige samfunn, sier
hun.
Referanse:
Caroline Cheng
& Judith Thomsen: Plan and overall methodology for establishing CPCC Living Labs,
including stakeholder mapping, 2022
Om prosjektet ARV
- ARV er et innovasjonsprosjekt som er finansiert av EU gjennom den såkalte Green Deal-satsingen. Prosjektet hadde oppstart i januar 2022 og vil vare ut 2025.
- Prosjektets visjon er å bidra til en rask og storskala implementering av klimapositive sirkulære samfunn, hvor mennesker kan leve og trives i flere generasjoner fremover. Det overordnede målet er å vise attraktive, robuste og rimelige løsninger som vil få fart på arbeidet med oppgradering av eksisterende bygg med fokus på bærekraftige energi- og klimatiltak.
- Innovasjonene som utvikles i ARV-prosjektet skal testes og evalueres i seks ulike demonstrasjonsprosjekter rundt om i Europa, i ulike klimasoner og områder. Alle har høye ambisjoner innen miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.
- 35 partnere fra ni ulike land deltar i ARV-prosjektet: Norge, Danmark, Nederland, Tsjekkia, Italia, Sveits, Spania og Belgia. NTNU er prosjektleder, og Sintef Community leder arbeidet med brukerengasjement, miljø og trivsel.
- Demoprosjektene er lokalisert i Trento i Italia, Palma de Mallorca i Spania, Utrecht i Nederland, Karviná i Tsjekkia, Sønderborg i Danmark og i Oslo, Norge. Det er spesielt fokus på oppgradering av boliger og offentlige bygg. Det norske demoprosjektet, Voldsløkka skole, utvikles av Oslobygg KF. Living Lab-aktivitetene ledes av NTNU.
- Sammen skal de demonstrere mer enn 50 innovasjoner i mer enn 150.000 kvadratmeter med bygninger.
Les også disse artiklene fra Sintef:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER