Forskere innen idrettsøkonomi ved NTNU Handelshøyskolen har forsket mye på hvorfor mange store idrettsarrangement ofte koster mer enn forutsatt. 

De foreslår flere tiltak for å unngå dette. 

Folkefesten har en stor verdi

Vi skrur tilden tilbake til 1997 og forrige gang Trondheim arrangerte VM på ski. Skepsisen var rimelig omfattende blant mange i forkant. Men for en folkefest det ble.

Samme år var Trondheim vertsby for den store seilregattaen Cutty Sark og byen feiret 1000-årsjubileum.

– Alt dette bidro til at mye i byen ble oppgradert og at innbyggerne tok i bruk byen i større grad, sier professor Harry Arne Solberg.

– Årets ski-VM ser ut til å bli en stor folkefest, og dette er en viktig psykologisk gevinst fra slike store idrettsarrangement, understreker han.

Må veie utgifter opp mot hverandre

– At et idrettsarrangement koster mye penger, er i seg selv ikke et problem, sier forsker Denis Becker.

– Men kostnaden bør vurderes allerede i søknadsprosessen. Der veier man utgiftene opp mot den samfunnsmessige nytten – også sammenlignet med andre, kanskje mindre spektakulære, men viktige formål. Logisk sett bør man bruke pengene der de gir mest nytte, sier Becker.

Han legger til at kostnadsoverskridelser heller ikke nødvendigvis er et problem i seg selv. Bare de ikke går på bekostning av andre viktige behov i samfunnet. Det kan være behov som barnehager, eldreomsorg og annen kritisk infrastruktur.

For å sette det på spissen, sier Becker: – Hvis jeg drar til byen for å møte venner og ender opp med å drikke sju øl i stedet for tre og tar taxi hjem i stedet for bussen, burde jeg kanskje ha forutsett det – det har jo skjedd mange ganger før.

– Jeg kan angre når jeg ser kontoutskriften dagen etter. Men det er jeg selv som står ansvarlig for valgene mine. Gjelder det samme for idrettsarrangementer? spør han retorisk.

Gjenbruk av eksisterende anlegg

Ett av forslagene fra forskerne er at store idrettsarrangement kan spre øvelsene til flere anlegg i regionen eller i landet. Da kan man gjenbruke eksisterende anlegg og unngå utgifter til nye anlegg.

– Man kunne for eksempel valgt å legge hoppdelen av VM til Holmenkollen eller Lillehammer. Og arrangert de andre øvelsene i Trondheim, sier Harry Arne Solberg.

Holmenkollen fikk en stor oppgradering før VM på ski i Oslo i 2011. Det kostet hele 1,825 milliarder kroner. Det skapte stor debatt da regningen landet hos Oslo kommune.

Det var det internasjonale skiforbundet FIS som krevde en slik omfattende oppgradering. Selve arrangementet gikk imidlertid med et solid overskudd. Men investeringene ble langt høyere enn planlagt.

VM på ski i Oslo er ett av arrangementene som forskerne har saumfart. Det har vært for å kartlegge hvorfor store arrangement ofte blir langt dyrene enn det er budsjettert med.

Hvite elefanter

– Vi har omtrent 300 hoppere i Norge som er kvalifisert til å bruke de store hoppanleggene her til lands. Det er ikke sikkert at det nye hoppanlegget i Granåsen vil ha så stor allmenn bruksverdi i etterkant av ski-VM, sier Solberg.

I idrettsøkonomien kalles anlegg med overkapasitet for «hvite elefanter». Det er et uttrykk for noe som koster mer i drift og vedlikehold enn det klarer å innbringe av inntekter eller nytte. Uttrykket stammer fra hvite elefanter i Sørøst-Asia. De ble sett på som hellige dyr. Derfor kunne de verken settes i arbeid eller fjernes.

– Kostnadene for Trondheim Spektrum og hoppbakken i Granåsen er forholdsvis like. Spektrum brukes til internasjonale mesterskap, men også nesten 24/7 av breddeidretten. Dette i motsetning til hoppbakken. Den brukes daglig av noen få. En svømmehall ville også hatt langt større nytte for lokalbefolkningen enn hoppbakken, sier Solberg og legger til:

– På en annen side er det kun slike store idrettsarrangement som gir en mulighet til å oppgradere store anlegg, som for eksempel hoppbakkene i Granåsen.

Regnestykket

Det er selskapet Ski-VM Trondheim 2025 som har ansvar for gjennomføringen av selve mesterskapet. Utbyggingen av anlegget i Granåsen er det kommune, fylke og stat som står for. Det er det som har lagt grunnlaget for at det kan arrangeres et slikt stort mesterskap i Trondheim.

Anlegget i Granåsen har kostet 1,7 milliarder kroner.

Det inkluderer byggingen av normalbakken og storbakken med tilhørende anlegg. Det vil si sambruksbygget ved hoppbakkene, skiskytteranlegget, rulleskiløyper, toppidrettssenteret, stadionanlegget på langrennsarenaen, den nye skibrua, bygg for drift og maskiner, tilførselsveier og fotballhallen mellom hovedveien og skianleggene, skriver Adresseavisen.

Staten har bidratt med nesten 500 millioner. 51,5 millioner kroner kommer fra spillemidler (Norsk Tipping). Trøndelag fylkeskommune har gitt 10 millioner kroner. Utgiftene til Trondheim kommune er på 1.100 millioner kroner (1,1 milliard).

Utfordringen

Gjennomføringen av et stort idrettsarrangement er en kompleks oppgave med mange involverte aktører.

Denis Becker viser til at mange av dem kan bruke penger som de ikke selv må bidra med. De kan stille krav de ikke selv må finansiere. De kan også disponere midler fra andre uten tilstrekkelig kontroll fra dem som faktisk eier midlene, som samfunnet og skattebetalerne.

– Dette kan føre til overforbruk og manglende kostnadskontroll. Det igjen skaper økonomiske utfordringer samt krangel og skuffelse om hvem som betaler regningen, sier Becker.

Løsningen

Forskerne foreslår å etablere en kompetansebank. Den skal sikre systematisk overføring av erfaringer og kunnskap. Dette er for å motvirke disse utfordringene.

Dette vil bidra til å unngå gjentakelse av tidligere feil og redusere risikoen for fallgruver. Det vil dessuten gi bedre kontroll over både prosesser og kostnader.

Forskerne anbefaler at kompetansebanken forvaltes av en uavhengig institusjon. Den kan blant annet ha følgende oppgaver:

• Motvirke strategisk budsjettering hvor kostnadsanslag holdes kunstig lave for å sikre tildeling av arrangementer.
• Samarbeid med andre søkerbyer. Det kan gjøre det vanskeligere for de internasjonale forbundene å spille søkerbyer ut mot hverandre i budkriger.
• Vurdere om ressursbruken på idrettsarrangementer gir en risikojustert samfunnsverdi som er større eller lik den beste alternative bruken av midlene.
• Sikre at tildelingen av arrangementer prioriterer destinasjoner som har konkurransefortrinn – eksempelvis et mesterskap til vintersportdestinasjon.
• Iverksette mekanismer for risiko- og overskuddsdeling. Slik tar arrangørene større ansvar for økonomiske usikkerheter.

Selv om risiko ved store idrettsarrangementer ikke kan elimineres, kan slike strategier bidra til mer realistiske og ansvarlige budsjetter.

Referanser:

Harry Arne Solberg og Jon Martin Denstadli: Psychic income and monetary support for hosting major sport events. Managing Sport and Leisure, 2025. Sammendrag. Doi.org/10.1080/23750472.2025.2451963

Denis Mike Becker, Harry Arne Solberg og Gaute Slåen Heyerdahl: The financial challenges of hosting sports events: a problem of insufficient separation between decision-making and decision-control. European Sport Management Quarterly, 2022. Doi.org/10.1080/16184742.2022.2044366

Jon Martin Denstadli og Harry Arne Solberg: I want to ride my bicycle! Or not? Health and transportation legacies of the 2017 World Road Cycling Championship. European Sport Management Quarterly, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.1080/16184742.2020.1862272

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Nå skal forskere lage verdens raskeste ski

• 

  Hvordan kan KI påvirke stortingsvalget 2025?

• 

  Det forskerne trodde var søppel i cellene kan hjelpe oss å forstå fugleinfluensa

• 

  Menn er mer lidenskapelige. Men kvinner har større pågangsmot

• 

  Satellitten flyr 7,5 kilometer i sekundet og ser skumle alger fra verdensrommet

• 

  Et mesterverk fra romertiden er for første gang oversatt til norsk. – Slår pusten ut av deg, sier forsker

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER