Selv om vi akkurat har fått en ny kvinnelig idrettspresident er Zaineb Al-Samarai fremdeles en sjelden vare i norsk idrett.

Over 80 prosent av presidentene og generalsekretærene i norsk idrett er menn. Hvorfor er det slik, og er det et problem for idretten?

Hanne Sogn er forsker ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap på Norges idrettshøgskole (NIH). Hun tar opp spørsmålet med hockeypresident Tage Pettersen. Han er en av de mange topplederne hun intervjuet i arbeidet med temaet.

Slutt å fikse på kvinnene

– Dette er utrolig komplisert, og det tar tid. Først av alt krever det at man har toppledere i de enkelte organisasjonsleddene som er villige til å gå inn i nettopp denne typen problemstillinger, sier Sogn.

Hun mener det ikke finnes noen enkle tiltak. 

– Det å fikse på kvinner eller gjøre tiltak for at det skal virke som at man gjør noe – det må man slutte med, for å si det veldig enkelt. Det å ta inn over seg kompleksiteten i hverdagen til mange av disse lederne tror jeg er helt avgjørende viktig. I tillegg må lederne være villige til å føre an her, sier hun.

Både president og stortingspolitiker

Det var nettopp den ekstremt krevende, hektiske og uforutsigbare hverdagen til en toppleder i idretten Sogn pekte på som en av grunnene til at mannsdominansen har vokst fram. 

I intervju med topplederne viste det seg at de fleste var avhengig av et bakkemannskap på hjemmebane for å kunne ha en sånn stilling eller verv.

Det er nettopp en slik hverdag Tage Pettersen i ishockeyforbundet har. I tillegg til å være hockeypresident er han stortingsrepresesentant for Høyre. 

– Skal du føle at du gjør en god jobb, så er du helt avhengig av en avlastning. Bakkemannskapet er ikke nødvendigvis bare på hjemmebane – man trenger også et bakkemannskap i organisasjonen, sier Pettersen.

Takker kona og generalsekretæren

Han takker både kona og generalsekretæren for avlastning.

– De hjelper meg å prioritere og med det praktiske når tiden ikke strekker til. Men, det er ingen tvil om at – uten en veldig fin kone som er innstilt på arbeidsdelingen vi har hatt i veldig mange år, så kunne jeg aldri vært politiker på det nivået jeg er, eller vært president i et særforbund, sier han og legger til:

– Jeg tror at mye handler om hvordan man kan legge til rette for at personer med familier kan ta på seg slike oppgaver og verv; det blir et viktigere og viktigere spørsmål fremover.

Langsiktig jobb

Pettersen er enig med forskeren at det bør gjøres grep for å gjøre noe med mannsdominansen. Han tror også det er stor vilje i idretten for å gjøre det, men at det vil ta tid.

– Utfordringen med en demokratisk organisasjon som idretten, er at lederne velges for to eller fire år. Veldig mange ledere er opptatt av å sette seg noen mål de skal kunne forhåpentligvis kvittere ut.

– Blant annet er det satt et mål av sittende president i NIF at innen 2023 så skulle det være 40 prosent kvinnelige ledere. Det er et fint mål å sette seg, men så lenge man ikke har verktøyene for å nå det, så blir det litt som Hanne er inne på: det er viktigere å sette målet enn å definere tiltakene som skal til for å komme dit.

Her kan du høre hele episoden. Merk at den ble spilt inn før presidentvalget i Norges idrettsforbund: 

Referanse:

Hanne Elisabeth Sogn: Spillets gang!: En institusjonell etnografisk undersøkelse om kjønn, makt og styring i idre sorganisasjonen i Norge. Doktoravhandling ved NIH, 2023. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER