Oksekjøttet i studien hadde nok næringsstoffer til å tilfredsstille EUs krav til å merke en matvare som god kilde til et næringsstoff. (Illustrasjonsfoto: Eviart / Shutterstock / NTB scanpix
Oksekjøttet i studien hadde nok næringsstoffer til å tilfredsstille EUs krav til å merke en matvare som god kilde til et næringsstoff. (Illustrasjonsfoto: Eviart / Shutterstock / NTB scanpix

Kjøtt kan få en næringsverdi mer lik fisk

Ved å tilsette ekstra mineraler og vitaminer i fôret kan kjøttet på en enkel og billig måte gjøres mye sunnere.

Publisert

Nylig la Helsedirektoratet frem sin årlige rapport «Utviklingen i norsk kosthold», som viser at mengden fisk i kostholdet er på vei nedover, samtidig som mengden kjøtt er stabil.

Anbefalingene har i mange år vært å spise to middager med fisk i uka, men det norske folk etterlever ikke kostholdsrådene i stor nok grad.

Vi bør jo spise mer fisk – det vet vi, men å faktisk gjøre det er noe annet.

En av grunnene til at vi bør spise mer fisk, er at det er en god kilde til omega-3, selen og D-vitamin, som en del av oss får lite av gjennom kosten. Og selv om vi vet at vi burde, så endrer vi ikke så lett kostvaner.

Kanskje finnes det andre måter å få i seg de viktige næringsstoffene?

– Hjelper ikke at næringsstoffer er i maten vi burde spist

– For å få i oss næringsstoffene må de jo finnes i den maten vi faktisk spiser. Det hjelper ikke at det er mye av dem i den maten vi burde spist. Og vet vi ikke at vi får for lite av enkelte næringsstoff, så vet vi heller ikke at vi bør spise annerledes, sier ernæringsprofessor Anna Haug ved NMBU.

Anna Haug er ernæringsprofessor ved NMBU. (Foto: Gisle Bjørneby, NMBU)
Anna Haug er ernæringsprofessor ved NMBU. (Foto: Gisle Bjørneby, NMBU)

Et nytt forsøk har vist at ved å gi et tilskudd av vitamin D, E og K, selen og omega-3 i til slakteokser et halvt år før slakting, økte andelen av disse næringsstoffene i kjøttet betydelig.

Alle disse stoffene er viktige for oss mennesker fordi de forebygger blant annet betennelser og kreft.

– Det er spesielt viktig for barn og ungdom, kvinner i fertil alder, gravide, eldre og syke, hvor det er vesentlig å ha optimalt inntak av næringsstoffer i kosten, sier Haug.

Tilfredsstiller EU-krav

Anbefalingen fra verdens helseorganisasjon WHO er å ikke spise mer enn 500 gram kjøtt per uke. I Norge spiser en del menn mer og kan med fordel redusere kjøttinntaket, men mange kvinner spiser mindre enn 500 gram per uke.

Uansett inntak, men spesielt for de som spiser lite kjøtt, er det ifølge ernæringsprofessoren viktig at kjøttet er så sunt som mulig.

Ved å tilføre næringsstoffene i de dosene som ble gitt i forsøket, vil kjøttet tilfredsstille EUs krav til å merke en matvare som god kilde til et næringsstoff. Det vil si at varen dekker 15 prosent av dagsbehovet for voksne. I tillegg er kjøtt en god kilde til blant annet jern, sink, vitamin B12 og proteiner.

– Det er ikke enkelt å oppnå det å kunne merke en matvare etter EUs regler som god kilde til et næringsstoff. Men kjøttet fra forsøket tilfredsstiller kravene og kan merkes som god kilde for D-vitamin, K-vitamin og selen, sier professor og leder av prosjektet, Bjørg Egelandsdal ved NMBU.

Selen-tilskudd bra for dyrehelsa

Forsøket bestod av to grupper med okser, en som fikk tilskudd i fôret i et halvt år før slakting, og en kontrollgruppe som fikk vanlig fôring. Det å gi storfe mineraltilskudd er ingen nyhet, og har vært praktisert i mange år, men kun for å dekke dyrets behov.

Bjørg Egelandsdal er forsker ved NMBU. (Foto: Marcus Einarson Osen)
Bjørg Egelandsdal er forsker ved NMBU. (Foto: Marcus Einarson Osen)

Hadde dyrene kunnet gå ute hele året, så hadde de fått en del av disse næringsstoffene på en naturlig måte. Det er høyt innhold av omega-3 i de grønne plantene som de beiter på, og de får D-vitamin fra sola. Selen er det verre med fordi det er lite selen i jordsmonnet i Norden, derfor må dyrene i utgangspunktet ha tilskudd for sin egen helses skyld.

– Å gi et tilskudd av selen i fôret er bra for dyrets helse, men den største gevinsten er at kjøttet er med på å tilfredsstille våre behov for næringsstoffet, sier Haug.

Oksene ble slaktet da de var ett år. Begge gruppene hadde normal tilvekst og ingen sykdom eller problemer under forsøket.

Resultatene viste en betydelig økning i næringsstoffer: 200 prosent D-vitamin, 300 prosent E-vitamin og 100 prosent økning av K-vitamin i gruppen som fikk tilskudd. Økningen av selen var på 26 prosent. Omega-3-fettsyrene bidro til en positiv endring på 24 prosent i det vanligvis ugunstige forholdet med for mye omega-6 fettsyrer i forhold til omega-3 fettsyrer i kostholdet.

– Det var særlig en positiv overraskelse at det var så lett å påvirke vitamin K gjennom fôret, sier Egelandsdal.

Liten sum å betale

I forsøket var merkostnaden rundt 200 kroner per okse for å gjøre kjøttet sunnere for forbrukeren. Berikes fôret bare med D- og K-vitamin er prisen ti kroner per slakt.

Haug mener det er en liten sum å betale for et sunnere kosthold. Men endringer kommer ikke av seg selv, og det er i stor grad forbrukeren som er drivkraften bak endringer som dette.

Når kjøttet kan merkes som god kilde til viktige næringsstoff, og forbrukeren har kunnskap om helsefordelene, har de en god grunn til å velge norsk kjøtt, mener forskeren.

På lik linje med at vi vet at appelsiner er en god kilde til C-vitamin, vil vi som forbrukere kunne velge kjøtt som vi vet er ekstra rik på vitamin D, E og K, selen og omega-3-fettsyrer.

– Men da må vi ha tilgang til å kunne velge dette kjøttet, sier Haug.

Referanse:

Haug, A. m.fl: Feeding potentially health promoting nutrients to finishing bulls changes meat composition and allow for product health claims. Meat Science. (2018) https://doi.org/10.1016/j.meatsci.2018.07.015