I de fleste norske sauefjøs brukes gulv med spalteformede åpninger mellom planker av armert betong i hele bingen. Nå ser forskere på alternative underlag på liggeplassen med fokus på dyrevelferd og hva dyrene selv ønsker.

Spaltegulv brukes i husdyrrom for sauer, storfe og griser. Det letter renholdet ved at gjødsel og urin faller eller tråkkes ned i gjødselkjelleren. Gulvet brukes oftest i forbindelse med løsdrift, det vil si at dyrene går løse i binger.

Vinteren for norske sauer er lang og kald og krever mer av driftsrutiner og husdyrrom enn det som er vanlig i mange andre land. I Storbritannia går for eksempel sauene ute stort sett hele året med bare noen enkle skur som beskyttelse i lammingsperioden. I Norge er det vanlig å holde sauene inne i tette fjøs hele vinteren og gjennom lamminga. 

I Norge står sauene i fellesbinger, de fleste med spaltegulv, gruppert etter alder og næringsbehov. Gjennom de lange vintermånedene er det viktig med gode husdyrrom som sikrer dyrevelferden. 

Faktorer som hvor tett dyra står, tilgang til spiseplass og uforstyrret hvile, er avgjørende for at dyrevelferden blir ivaretatt og at dyra har det godt. En sau ligger 60–70 prosent av døgnet. For at dyra skal trives og få nok hvile, er liggeunderlaget derfor viktig.

Er spaltegulv på vei ut?

Spaltegulv er vanligvis laget av strekkmetall, plast, tre eller komposittmateriale. Dyra tråkker selv møkka ned i sprekkene, noe som fører til effektiv oppsamling av gjødsel og følgelig relativt rene dyr. 

I Sveits er det imidlertid ikke lenger tillatt å bygge nye fjøs med slike spaltegulv, og Sverige ligger like bak med forslag om krav til tett liggeunderlag fra august 2017. 

Spaltegulvet har ikke alltid vært det vanligste liggeunderlaget i Norge.

– Tidligere var det vanligst å bruke talle i norske sauebinger, sier forsker Grete Jørgensen ved Norsk institutt for biovitenskap (Nibio). 

Talle er en blanding av gjødsel og rikelig med strø som ikke fjernes daglig og som avgir varme etter hvert som organisk materiale brytes ned.

– Talle brukes fortsatt, særlig i uisolerte fjøs, men har gradvis blitt mindre vanlig på grunn av dårligere tilgang på strø og økte priser på frakt av for eksempel halm, sier Jørgensen.

Unntak fra regelen om tette gulv

EUs reglement for økologisk landbruksproduksjon krever at halvparten av bingearealet skal bestå av liggeunderlag med tett gulv. I Norge er det gjort et unntak fra denne regelen for sauefjøs. 

Om dette unntaket faller bort, står mange norske sauebønder overfor store utfordringer med å tilrettelegge for tette gulv på liggeplassen. 

– Internasjonale driftsforskjeller er antageligvis grunnen til at det finnes svært lite forskning på effekten av spaltegulv og høy dyretetthet på dyrevelferd for sau, sier Jørgensen.

Sauen sier ulla har betydning

I en ny rapport trekker Jørgensen og forskerkollegaene hennes fram en tidligere studie ved NMBU som avdekker hvilket underlag sauen selv foretrekker. Sauene ble spurt i to runder: før og etter klipping.

– Det var noen klare forskjeller på valgene sauene gjorde før og etter klipping. For eksempel viste sauer med full ull en tendens til å foretrekke strekkmetall framfor halmunderlag, mens etter klipp valgte nesten samtlige sauer halmen framfor det kalde strekkmetallet, sier Jørgensen.

Forsøket viste at nyklipte sauer velger tette gulvtyper og materialer som holder på varmen. Sauene hviler i lengre tid på halm enn på hardere gulvtyper, mens underlaget er av mindre betydning for dyr med full ull. 

Nå gjennomføres et lignende valgforsøk med fem ulike liggeunderlag ved NIBIOs forsøksdyravdeling på Tjøtta. 

– Vi har brukt klipte dyr og tatt med plastspaltegulv og komposittspaltegulv som valgalternativer. Dette er materialer som ikke har vært testet tidligere. Vi ber sauene velge mellom disse og tregulv, gummimatter og strekkmetall, sier Jørgensen. 

Tette gulv i hele bingen er ikke løsningen

Rapporten viste imidlertid at tette gulv ikke er uproblematisk. De krever mer for å holde bingene rene for avføring. Skitt og fuktighet i ull og klauver kan føre til hudirritasjoner og infeksjoner. Det er heller ingen hemmelighet at disse dyra skal gi oss mat på bordet, og skitne dyr kan gi større fare for sykdomsfremkallende bakterier i matproduktene. 

– Vi anbefaler ikke tette gulv til sau, men liggepaller av tre eller gummimatter inntil en vegg kan fungere som gode løsninger i perioden etter klipping, foreslår Jørgensen. 

– Hvor lang periode det er snakk om kan vi dessverre ikke si, siden det ikke finnes forsøk som viser ullvekst på norske raser i et arktisk klima – enda, sier hun.

Referanse:

Jørgensen, Hansen og Bøe: Gulv til sau og alternative liggeunderlag. Utredning. NIBIO-rapport, nr. 46 2015