Radiobjeller er elektronisk overvåkningsutstyr som lar bonden følge sauens bevegelser i utmarksbeitet via GPS, mobilnett og dataskjerm. I 2011 ble radiobjeller brukt på 19 000-20 000 voksne sauer på utmarksbeite over hele Norge.

En undersøkelse gjennomført av forskere ved Trøndelag Forskning og Utvikling og Høgskolen i Nord-Trøndelag viser at teknologien er svært populær blant brukerne, til tross for at dårlig mobildekning i beiteområdene og teknisk trøbbel er relativt vanlig.

– Godt over halvparten av brukerne er godt eller svært godt fornøyd, en del er nøytrale mens cirka én av ti svarer at de er misfornøyd med radiobjellene. Radiobjellene er også ukontroversielle overfor vilt og andre brukere av utmarka, sier forsker Anne Sigrid Haugset.

Kostbar løsning

Teknologien er imidlertid kostbar i forhold til inntektene i saueholdet, og få sauebønder har mulighet til å ha bjeller til alle dyrene sine. I undersøkelsen hadde forskerne cirka 300 brukere av teknologien radiobjeller på i gjennomsnitt 21 prosent av sauene sine.

Radiobjellene sender ut dødsalarmer dersom dyret blir liggende i ro over unaturlig lang tid. Bonden kan lese av alarmene på dataskjermen hjemme, og rykke ut for å finne dyret på oppgitt GPS-posisjon.

Dermed finner man igjen en klart større andel av tapte sauer med radiobjelle enn uten, og ofte kan også dødsårsaken fastslås.

Økte gjenfinningen

Gjennom undersøkelsen kartla forskerne skjebnen til totalt cirka 36 000 sauer i nesten 300 besetninger, der 7600 hadde radiobjelle. Rundt fem prosent av dyra i begge kategorier gikk tapt i beitet i løpet av beitesesongen 2011.

– 43 prosent av de tapte dyrene med radiobjelle ble funnet igjen, mot 29 prosent av de uten bjeller. Dødsårsaken ble også fastslått på noe flere radiobjellesauer, kanskje fordi de ble funnet tidligere på grunn av alarmen, sier forsker Gunnar Nossum.

At ikke alle de tapte sauene med radiobjelle finnes igjen kan skyldes flere forhold. Undersøkelsen viser blant annet at en av tre sauebønder har store eller svært store utfordringer med dårlig mobildekning i beiteområdet.

Dør sauen i et område uten mobildekning, fungerer ikke dødsalarmen.

– Derfor er det bra at det også arbeides med alternativ teknologi som ikke er avhengig av mobilnettet, sier Haugset.

Tapsreduserende effekter

I besetningene i undersøkelsen er tapsprosenten i 2011 omtrent like stor for sauer med og uten radiobjelle. I 2010 var den noe lavere for dyr med radiobjelle.

Brukerne forteller imidlertid om indirekte tapsreduserende effekter av radiobjellene, knyttet til at de lar bonden bruke mer tid hos sauene og gjør det mye lettere å sanke dyra trygt hjem igjen om høsten.

Disse effektene får man for hele besetningen selv med få radiobjeller, dersom sauene går i flokk.

– Halvparten av brukerne av radiobjellene mener dessuten at teknologien avslører rovdyrangrep gjennom uro og unormale bevegelser blant dyra. Spesielt ved besøk av streifdyr av ulv og bjørn kan dette være viktig, sier forsker Tor Kvam.

Tidlig nedsanking, flytting av dyra og forsterket tilsyn er noen av tiltakene som settes inn i slike tilfeller.

Etterlengtede lammesendere

En svakhet med dagens radiobjeller er at de kun gir informasjon om morsauens bevegelser, ikke om lammene.

Siden lammetapet er det største problemet og det er vanskeligst å finne igjen tapte lam, venter sauenæringa utålmodig på teknologi også for lammene.

– Det ble prøvd ut en type lammenoder i sesongen 2011, som er lett nok for små lam og som kommuniserer via morsauens GPS-sender. Systemet virker lovende, men er for uferdig til at en kan si noe om effektene enda.

– Dette er imidlertid svært viktig for den totale effekten av elektronisk overvåkning for sauenæringa, konkluderer forskerne.

Referanse:

Haugset, Nossum og Kvam: Erfaringer med bruk av elektronisk overvåkningsutstyr på beitedyr – 2011. Rapport 2012:2, Trøndelag Forskning og Utvikling.