Lam som fôres med sikori, legger på seg mer enn de som ikke gjør det. Her fra forsøkene på Nord-Vestlandet. (Foto: Alemayehu Kidane, Bioforsk)

Fôrer lam med eksotisk salat

Den eksotiske salaten sikori kan gi et ekstra løft for lammene. Det mener forskere som har prøvd ut sikori i fôret etter at ungsauene kommer ned fra fjellet om høsten.

Sikori

Sikori er flerårig urt i kurvplantefamilien. Den blir 40–100 centimeter høy med blå blomster og flikede til hele blad. Finnes av og til forvillet på Østlandet og langs kysten til Trøndelag og i Harstad.

Den er en gammel kulturplante og nevnes allerede av Theofrastos 300 f.Kr.

I folkemedisinen har roten, blomstene og bladene vært brukt mot fordøyelsesbesvær og mot sykdommer i lever og galle. Roten har vært brukt som kaffetilsetning.

(Kilde: Store norske leksikon)

Sikori er en urt i korgplantefamilien som likner på løvetann i utseende og voksemåte. Sikoriplanten har mange bruksområder, fra salat til kaffeerstatning. Nå viser det seg at den også kan ha en positiv effekt på sau og lam.

På New Zealand og i Storbritannia er interessen for sikori økende. Den britiske storfe- og saueorganisasjonen Eblex anbefaler sågar sine produsenter å gi lamma sikori i den siste tiden før de sendes til slakteriet.

– Grunnen til at vi prøver ut sikori, er at den kan ha gunstig virkning på både dyrehelse og vekst, sier forsker Alemayehu Kidane ved Bioforsk.

Han har sin doktorgrad fra Skottland og har vært en av pionerene på bruk av sikori som beiteplante i Norge. I sitt arbeid i Skottland fant han ut at lam som beitet på sikori, hadde mindre problemer med snyltere i innvollene.

Sikori er en flerårig urt i korgplantefamilien og likner på løvetann i utseende og voksemåte. Planten er bra for vekst og helse hos sau og lam. (Foto: Håvard Steinshamn, Bioforsk)

Nord-Vestlandet

Kidane og forskerkollegene hans har innledet lignende forsøk på Nord-Vestlandet. De har gitt dyra både rein sikori og i blanding med andre eng- og beitevekster. De har også testet hvor mye lammene vokser med de ulike beiteblandingene.

Sikori i blandingen viste seg å være svært gunstig. De lammene som beita på bare sikori og de som fikk sikori blanda i graset, hadde større tilvekst (270 gram per dag) enn de som fikk vanlig beite uten sikori (189 gram per dag). Det vil si at de med sikori i menyen la på seg vel 80 gram mer per dag enn de andre.

Fôrverdien av beite med sikori var høyere enn ved vanlig beitefrøblanding, med høyere innhold av råprotein, vannløselig karbohydrat, mineraler og lavere fiberinnhold.

Et usikkerhetsmoment har vært hvorvidt de sikorisortene som er tilgjengelige, klarer seg gjennom den norske vinteren. Forsøka i Tingvoll kommune på Nord-Vestlandet viser imidlertid at sikoriplantene greide vinteren bra.

– Foreløpig har vi gode resultater, men vi hadde milde vintrer de åra vi gjennomførte forsøkene, sier Kidane. Han legger til at en må regne med lokale forskjeller, og vi trenger å teste ut sikori under ulike dyrkings- og driftsforhold. 

Alemayehu Kidane er en av pionerene på bruk av sikori som beiteplante i Norge. (Foto: Åshild T. Randby)

Bra mot parasitter

Sikoriplanten har også en såkalt antiparasittær virkning. Det vil si at den kan beskytte lam mot innvollssnyltere. Det at innvollssnyltere har utvikla resistens mot medisinene som brukes, gjør at forskerne må lete etter andre metoder for å få bukt med problemet.

I økologisk landbruk er det et restriktivt regelverk for bruk av medisiner. Derfor har denne produksjonsformen gått foran med utprøving av sikori.

Lære seg å dyrke

Rådgiver Georg Smedsland i Norsk Landbruksrådgiving Agder arbeider spesielt med økologisk landbruk. Han har etablert flere forsøksfelt med sikori på Sørlandet.

Georg Smedsland. (Foto: Landbrukets forsøksringer)

– Foreløpig har vi mye å lære når det gjelder dyrking av sikori i Norge, sier Smedsland.

Han tenker blant annet på såing, gjødsling, sortvalg, hvor ofte en skal slå sikorien, under hvilke forhold den kan dyrkes og hvor varig den er.

– Vi har også stilt spørsmål om når det er mest gunstig for dyra å beite på sikori. Det har vist seg at sikori tåler ganske mye gjødsel. Vi anbefaler derfor høye gjødselmengder på sikorifelt. Ved de første forsøka har vi nok brukt litt for lite gjødsel, understreker Smedsland.

Forskerne tror også at det kan være mer kostnadseffektivt å bruke sikori. Spesielt har en tro på at det kan være effektivt å blande sikori med annet gras.

Ettåring mot flerårig

For å fôre opp lammene slik at de blir slaktemodne om høsten, bruker mange produsenter i dag italiensk raigras. Italiensk raigras varer stort sett bare ett år under norske forhold. Det vil si at den må sås på nytt hvert år, noe som er både kostbart og arbeidskrevende.

Sikori er en flerårig art. Derfor kan en spare både tid og arbeid, mener forskerne. At den eksotiske salaten har høyt innhold av viktige mineraler, er også et stort pluss.

Bildet viser forsøksfelt med sikori, engfrøblanding og italiensk raigras. (Foto: Georg Smedsland, Norsk Landbruksrådgiving Agder)

Sikori egner seg også som menneskemat. Sikori er nesten det samme som endive – en plante som lenge har vært fast på det nederlandske middagsbordet, og som nå kommer til Norge. Bama hevder at endive smaker fantastisk på grillen. Så spørs det om det blir sikori, både for folk og fe i framtida.

Referanse:

Kidane mfl: Growth and chemical composition of chicory and performance of lambs grazing chicory relative to grass-clover mixtures, Acta Agriculturae Scandinavica, Section A — Animal Science, mars 2015, doi: 10.1080/09064702.2015.1023341. Sammendrag

Powered by Labrador CMS