Melkeproduksjonen i Norge endres mot større besetninger og mer bruk av automatiske melkingssystemer. Norge er i dag det landet i Norden der størst andel av gårdene har melkeroboter.

Hver tredje melkeliter går via melkerobot, og forskerne spår at halvparten av norske kuer melkes med robot om fire–fem år.

– En vellykket tilpasning til den nye teknologien er av stor betydning for driftsresultatene, sier professor Olav Reksen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Dette innebærer også at denne nye teknologien endrer på bondens hverdag, arbeidsmåter og krav til kompetanse. Både teknologien og bonden må tilpasses.

– Andre land ser til Norge når de søker kunnskap om den beste husdyrproduksjonen. Vårt mål er å fortsette å holde oss et hestehode foran, sier Reksen.

Best mulig

Derfor går forskningsmiljøer og næringen nå i gang et nytt prosjekt som skal finne fram til best mulig bruk av automatiske melkingssystemer.

I prosjektet samarbeider forskere fra samfunnsfagene, husdyr- og veterinærvitenskap, matematikk, fysikk og kjemi for å optimalisere produksjon, velferd og helse hos kyr i automatiske melkingssystemer.

– Med økende besetningsstørrelse følger økte kostnader og en forventning om høyere ytelse fra kyrne. I større besetninger kan det fort bli mindre tid til stell av enkeltdyr, sier Reksen.

– Det viser at det er nødvendig å gå mot mer profesjonell besetningsstyring, nye systemer for automatisk overvåking av dyras helse, nye fôringsstrategier og revisjon av egenskaper for avl.

Alt registreres

Forskerne skal samle informasjon om hvordan kua beveger seg, hvor ofte den lar seg melke, hvor mye kraftfôr den spiser i døgnet, hvor mange hvite blodlegemer det er i melka per dag, hvor mye de tygger og raper.

– Her går ingen data til spille, sier Reksen.

I tillegg vil de samle inn data om kuas helse. Det gjør de blant annet ved å måle fettsyresammensetning i melken, som gir indikasjoner på om kua får riktig fôr og om den har god helse. Analysemetoden viser også et mønster for bakterieinfeksjon i jur, slik at de på et tidlig tidspunkt kan se om kua står i fare for å få helseproblemer.

– I Norge har vi en lang tradisjon med å registrere data til avls- og forskningsformål i husdyrkontrollen, sier Reksen.

Informasjonen fra husdyrkontrollen skal kombineres med data fra de automatiske melkingssystemene og fra sensorer.

Enorme mengder data vil bli registrert, og det vil bli utviklet nye matematiske modeller som samler alle data om hver eneste norske ku.

– Datamaterialet vil gjøre Norge i stand til å avle frem dyr med god helse, godt lynne og som produserer melk «i bøtter og spann». Prosjektet skal bidra til at disse dataene kommer bonden og drifta på gården til nytte, sier Reksen.