Saken er produsert og finansiert av Norges veterinærhøgskole - Les mer

Amming er viktig - også for kalver

Kalver som får være sammen med moren og die de første 6-8 ukene av livet vokser to til tre ganger så mye som en gjennomsnittlig norsk kalv og holder seg mye friskere.
17.9 2007 05:00

Ammeekspert Gro Nylander ser klare paralleller til menneskebarn.

- Også menneskebarn legger best på seg de første 3-4 månedene ved selvregulert amming, sier Nylander.

- Dyrevelferdsmessig problem

Så godt som alle kalver i melkeproduksjon blir tatt vekk fra moren umiddelbart etter fødselen, opplyser forsker Ann Margaret Grøndahl. Dette har vært praktisert i mange generasjoner.

- Denne praksisen er et dyrevelferdsmessig problem, og alternativer til dagens driftsformer bør vurderes. Kalvene får for lite mat, og trolig er underernæring en viktig årsak til de sykdomsproblemene vi ser hos kalver, sier Grøndahl.

Ifølge dagens anbefalinger skal en kalv få drikke melk tilsvarende 10 prosent av kroppsvekten i løpet av et døgn fram til 5-6 ukers alder, da de avvennes fra melkefôring.

- Jeg vil anslå at denne melkemengden er om lag 1/3 av det kalvene får i seg hvis de får die fritt hos moren, sier NVH-forskeren.

Forebygger sykdom og gir bedre helse

Grøndahl har nylig publisert resultater fra en undersøkelse som viser at både kalvene som får die og mødrene deres, har bedre helse enn de dyrene som ikke gis anledning til naturlig fôring av den nyfødte kalven.

Grøndahl hevder at diing vil fjerne mange av de problemene man ser i kalveoppdrett i melkekubesetninger:


 

- I gode ammekubesetninger ser vi at det er minimalt med sykdom hos kalvene, i motsetning til i melkekubesetninger som ofte sliter med luftveislidelser, diaré og kalvedødelighet. I undersøkelsen vår observerte vi ikke sykdom verken hos kalver, ungdyr og okser, og det var lav forekomst av sykdom hos kuene, forteller Grøndahl.

Vokser over dobbelt så mye

Grøndahl og hennes kollegaer har registrert vekst og helse hos kalver som har diet moren de første 6-8 ukene av livet.

De 31 kalvene som deltok i undersøkelsen la på seg 1,2 kilo per dag. I vanlige melkekubesetninger, der kalvene fôres i henhold til dagens anbefalinger, legger kalvene på seg bare om lag 400-600 gram per dag.

Okse-kalvene som deltok i undersøkelsen oppnådde slaktevekt på 300 kilo etter 15 måneder. Landsgjennomsnittet for okser av NRF-rasen er 300 kilo etter 19,2 måneder.

- I denne sammenhengen er fire måneder mye, sier Grøndahl.

Interessen for dyrevelferd er økende hos forbrukerne, og det er en alminnelig oppfatning at husdyr skal få tilfredsstilt sine naturlige behov. Grøndahls anbefaling er at fremtidens driftsopplegg bør legge til rette for naturlig fôring av kalver i melkeproduksjon.

Likt for mennesker og kyr

Overlege Gro Nylander ved Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Rikshospitalet mener Grøndahls forskning er viktig, og at funnene viser tydelig samsvar med det man vet om amming og nærkontakt hos mennesker:


 

- Også menneskebarn legger best på seg de første 3-4 månedene ved selvregulert amming, det vil si at de får bryst så ofte som de vil. Brystbarn er også mindre syke enn de som får kumelkbasert morsmelkerstatning, sier Nylander.

Hun nevner spesielt at brystbarn har færre infeksjoner - ikke minst i mage-tarm og pusteorganer.

Nylander forteller at hennes interesse for nærhet mellom mor og barn startet nettopp i fjøset, da hun som barn var vitne til den triste, til tider desperate rautingen mellom kua og hennes nyfødte kalv.

- Kalven ble tatt fra henne og satt alene i en binge der den fikk kalvedrikke fra en bøtte, mens menneskene tok råmelka og lagde karamellpudding, som jeg derfor nektet å spise.

Menneskemødre er som kyr

I likhet med kyrne, drar også menneskemødrene stor fordel av ammingen:

- Kvinner som ammer får bedre helse, og er blant annet mindre utsatt for kreft, diabetes og leddgikt senere i livet. Amming reduserer dessuten nivået av stresshormonet cortisol hos både mor og barn, sier Nylander.

I tillegg er det mange år siden man påviste at nærhet og behovet for fast kontakt er viktig for vekst og trivsel hos barn.

Spedbarn på barnehjem la ofte dårlig på seg og utviklet seg langsomt, selv om de fikk godt stell og rikelig med mat, forteller Nylander.

Når barna fikk sin egen faste pleierske gikk det bedre.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse