Sandvik mistet 10 000 av 13 000 mål sauebeite under brannen på Frøya tidligere i år.

Nå er han usikker på hvilke konsekvenser brannen vil få for beitekvaliteten i framtida.

- Jeg var akkurat ferdig med å gjerde inn området, forteller Sandvik. Planen var å sette ut 450 hunndyr på beitet allerede i vinter. Nå er store deler av sauebeitet ubrukelig.

Frøya er velsignet med lite snø. Området er perfekt for villsau og med et så stort beiteareal tilgjengelig ville bonden i utgangspunktet trenge mindre tilleggsfôring.

- Nå blir jeg imidlertid nødt til å tenke annerledes. Vinterbeitet er ødelagt, og de mer langsiktige konsekvensene er usikre, sier Sandvik.

I kystlandskapet på Froan, ei lita øygruppe enda lenger ute på Trøndelagskysten, er det gjort forsøk med kontrollert lyngbrenning.

Erfaringene herfra tilsier at det tar lang tid for røsslyngen å komme tilbake.

Nå håper Sandvik at Frøya-brannen har beveget seg så raskt gjennom landskapet at større deler av frøbanken ligger intakt i jordsmonnet.

Heldig at det brant om vinteren

Forsker Liv Guri Velle ved Bioforsk er ekspert på kystlynghei og lyngsviing.

Hun har sympati med sauebonden på Frøya, men tror brannen kan virke positivt på beitekvaliteten i et lengre perspektiv.

- Tross alt skal vi være glad det brant om vinteren, forteller Velle.

Hun forteller at dersom det hadde brent om sommeren, så kunne det fått svært alvorlige konsekvenser for vegetasjonen. Da kunne man lett fått en torvbrann, der både frøbank og organisk materiale hadde gått tapt.

Brann under kontroll

Mens lyngbrannen på Frøya var stor og ute av kontroll, foregår lyngsviing under kontrollerte forhold av folk som kan teknikken med å svi lyng.

Man svir av mindre flater med gammal lyng. Dette forynger vegetasjonen og forbedrer beiteforholdene for dyra.

- Ved å svi små flater skaper man en mosaikk av passelige mengder sommerbeite og vinterbeite, sier Velle.

De nysvidde flatene er fine vår-, sommer- og høstbeiter de første åra. Gjenstående lyng vil på sin side være viktig vinterbeite for utegangersauen.

På Frøya har alt for store arealer blitt svidd av samtidig, noe som gjør at det blir en utfordring å finne tilstrekkelig med vinterbeite.

Døde planterester kan forsinke gjenveksten

Brannen på Frøya foregikk i sterk vind, og ilden har gått raskt gjennom vegetasjonen.

Mose og døde planterester som ikke har blitt fjernet av brannen kan gjøre at frøspirene vil bruker lengre tid på å komme seg opp.

- Dette kan forsinke gjenveksten på Frøya, men vi vet for lite til å si dette sikkert, sier forskeren.

Det er derfor viktig å følge med på vegetasjonsutviklingen på Frøya i tida som kommer

- Vi må følge med på hvor mye røsslyng som kommer tilbake, og om det dukker opp uønskede problemarter, sier Valle.

- Spesielt interessant vil det være å se hvordan gjenliggende mose vil påvirke vegetasjonsutviklingen.

Sau forebygger lyngbrann

- Et levende landbruk i kystlandskapet gjør et godt brannforebyggende arbeid, forteller Velle.

For kystlyngheiene sin del, er den tradisjonelle lyngheiskjøtselen med beiting og sviing veldig viktig.

For at gammal norrøn sau, også kalt villsau eller utegangersau, skal klare seg gjennom vinteren, er en avhengig av gode røsslyngbeiter.

De holdes i hevd med kontrollert og regelmessig sviing. Slik lyngsviing har vært en integrert del av kystlandbruket gjennom flere tusen år.

Interessen for utegangersau vokste kraftig for noen år siden og lyngheidrift har derfor flere steder blitt tatt opp igjen. Kystlynghei som ville grodd til med busker og kratt, holdes nå åpne og pleies takket være aktiv bruk.

- Beitebruk alene er imidlertid ikke nok for å holde kystlyngheiene velskjøttet, forteller Velle.

Sauene beiter i liten grad på gammel og grov lyng, einer og enkelte treslag.

For å holde vegetasjonen nede og for å legge til rette beiteforholdene, har bøndene derfor lang tradisjon for å drive kontrollert lyngsviing.

Brannfaren øker for hvert år det ikke brenner

I dag er sviing som skjøtselstiltak i stor grad en glemt tradisjon, og kulturlandskapet gror mange steder igjen, ifølge Valle.

Når beitetrykket reduseres eller opphører, øker også mengden av brennbart materiale. Mangelen på husdyr i norsk utmark de senere tiårene har ført til en massiv gjengroing, og på bakken hoper det seg opp med døde planterester.

- Det åpne kystlandskapet forsvinner i rekordfart og brannfaren øker, sier forskeren.

- I flere fylker har man tatt opp igjen tradisjonell sviing som en del av lyngheidrifta med utegangersau.

I tillegg sikrer denne bruken ivaretagelsen av en truet og sårbar naturtype. Nå viser det seg at kontrollert brenning også har en viktig brannforebyggende effekt.

- Med så mye gammel lyng langs kysten er det nok ikke siste gangen vi ser en ukontrollert lyngbrann, avslutter Velle.