Små barneføtter som piler gjennom gresset, kuer på jordet hvor en rolig elv snirkler seg forbi. Evig sommer.
Forestillingen om den gode barndom lever i de fleste av oss uten at vi lar dagens virkelighet forstyrre bildet. Men en rekke sider ved samfunnet er vesentlig forandret fra det som ligger til grunn for dette idealet.
At samfunnet er i stadig endring, gir også endringer i barns hverdagsliv. Ny teknologi, nye familiemønstre og ny boligbygging påvirker hvem barn møter og hvordan de møtes, hvor de leker og hvordan hverdagen organiseres.
Barns hverdagsliv forandres i takt med samfunnet ellers.
Hva må på plass for barnefamilier i byen?
Hvilke fysiske omgivelser som bidrar til gode barndomsopplevelser, kan derfor være annerledes i dag enn for 30–40 år siden. Men bildene av det vi tror er de gode løsningene, henger ofte igjen fra vår egen barndom.
– Disse bildene sitter i hodene på foreldre som skal finne bolig, utbyggerne som skal utvikle boligområder og arkitektene som skal prosjektere nye boligtilbud, sier seniorrådgiver Lars Arne Bø i Sintef.
Bø har nylig vært med på å skrive en forskningsrapport. Den tar opp hvilke forutsetninger som må på plass for å skape gode oppvekstmiljøer for barn som bor i byen.
Barns lek foregår overalt. Å tilrettelegge for lek handler derfor ikke bare om å etablere lekeplasser, men også om å tilrettelegge gater og plasser for utforskende lek.(Foto: Sintef)
Stabile nabolag er essensielt
Forskerne har blant annet intervjuet foreldre i Trondheim som bor sentrumsnært i dag.
De aller fleste verdsetter kvaliteten ved å bo i byen med kort vei til alt: barnehage, skole, barnas fritidsaktiviteter, matbutikker og kulturtilbud.
Samtidig har de nærhet til store rekreasjonsområder som Kristiansten festning, badeplasser i Ila og stien langs Ila-vassdraget som fører helt opp i marka.
De som ble spurt, ønsker en miljøvennlig hverdag. De ønsker å kunne gå og sykle til det meste. Videre ønsker de at barna kan bevege seg mest mulig på egen hånd til venner og fritidsaktiviteter.
De er ganske godt fornøyde med flere av de sentrale bydelene, men peker også på utfordringer.
Studentboliger trekker ned
– Stabile boforhold og at det bor andre barnefamilier der, er svært viktig for alle vi har intervjuet. Det bidrar til at de blir værende og at nabolaget oppleves som stabilt og trygt, forteller Bø.
Foreldre i bydelen Møllenberg, hvor det bor mange studenter, forteller at dette bidrar til mange utskiftinger, bråk og et dårligere bomiljø.
I Ila frykter noen av de spurte at slike tendenser også skal bre om seg i denne bydelen. Per i dag framstår denne delen av byen som en svært god bydel å bo i for barnefamilier.
Annonse
For hvis andre barnefamilier flytter, bidrar det både til en opplevelse av et ustabilt nabolag og en frykt for at utleiere kjøper opp egnede familieleiligheter. Slik kan det bli en enda større andel studenter i forhold til de mer fastboende.
I nabolaget Vauban i Freiburg, Tyskland er det lommer av «vill natur» som kan utforskes av barn – innimellom den tette bebyggelsen.(Foto: Karin Høyland/Sintef)
Grøntområder bør ikke være for striglet og pyntet
Det finnes mye forskning som underbygger hvordan fysiske omgivelser påvirker barns oppvekstkår. Forskningen dokumenterer betydningen av grønne områder og gater. Det gjør lek og trygg og fri mobilitet mulig.
– Derfor støtter vi blant annet at skoler bør sette av minst 25 kvadratmeter uteareal per elev til lek. Dette er viktige leke- og møtearealer både på dagtid og i fritiden. Godt opparbeidede utearealer på skoler er spesielt viktig i byområder med begrenset tilgang til friarealer, sier Bø.
Grønne arealer må gjerne utformes som såkalte byparker, åpne for alle og som legger til rette for sambruk. Byparkene bør ikke være striglet og pyntet, men tilrettelagt for at barn og unge kan bruke og utforske dem på mange ulike måter.
Tilrettelegging for å kunne gå og sykle og tilgang til kollektive transportmidler bidrar til at barn kan bevege seg fritt.
Viktig å ta høyde for mulige endringer i familiesituasjon
Varierte boligtilbud i et område bidrar til å trygge barns oppvekstvilkår. Det gjør at familier kan bli boende ved endringer i familiesituasjonen. Tilhørighet til boligområder er viktig for barn og unge.
– Det bør finnes stabile boligtilbud for barnefamilier som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilhørighet sikres ellers gjennom mulighet for møteplasser og aktiviteter i nærmiljøet. For eksempel skoler, barnehager og bibliotek kan få disse nærmiljøfunksjonene, sier Bø.
Flere studier fra Oslo, blant annet rapporten Bo- og flyttemotiver blant barnefamilier i Oslo, viser at barnefamilier ofte er konservative ved valg av bosted. Foreldre foretrekker løsninger som de forbinder med sin egen oppvekst. Samtidig er dagens familieliv utfordrende med hensyn til tid.
– Det er derfor all grunn for kommunene å innta en aktiv pådriverrolle i å utvikle barnevennlige urbane nabolag og markedsføre alternative boformer, sier Bø.
Ønsker å gi tydelige råd til planleggere og politikere
Annonse
Forskernes resultatene skal kunne brukes i kommuneplanens arealdel (KPA) i Trondheim kommune. Dette er kommunens overordnede plan for bruken av arealene de neste tolv årene.
Arealdelen er kommunenes viktigste styringsredskap for all arealplanlegging og utbygging.
Forskerne peker på hva som gjør det attraktivt for barnefamilier å bosette seg og bli boende i sentrumsområdene. Også når barna blir større.
Målet er å gi innsikt, tydelige råd og formidle forslag til virkemidler til planleggere, politikere og utbyggere i Trondheim kommune.
Overføringsverdi til andre kommuner
– Selv om vi har tatt for oss Trondheim i denne studien, mener vi at resultatene har overføringsverdi til andre kommuner, understreker Bø.
Bærekraftige byer hvor det er lett å leve miljøvennlig, er et av FNs bærekraftsmål. I Trondheim vil dette innebære flere boliger og attraktive og stabile bomiljøer. Også i sentrale bydeler.
Og for å få levende og mangfoldige bomiljøer sentralt er det avgjørende at også disse områdene tilrettelegges for barnefamilier.
– Det store spørsmålet er hvordan vi kan lage mer attraktive bomiljøer for denne gruppen i Trondheim sentrum, slik at flere flytter til og blir boende i de sentrale byområdene.
Det sier byplanlegger Silje Meslo Lien i Trondheim kommune. Det var de som bestilte og skaffet finansiering til prosjektet.
Anbefaler å styrke allerede gode oppvekstmiljøer
Ifølge forskerne er det viktig å sikre samarbeid mellom ulike avdelinger og etater internt i kommunen for å bidra til tilrettelegging for barn og unge i byen. Videre kan samarbeid med eksterne aktører også bidra til nye løsninger. Her viser blant annet Bopilot-arbeidet i Bergen en rekke mulige samarbeidsmodeller.
– Vi anbefaler å styrke og videreutvikle eksisterende byområder hvor det allerede bor barn i dag. Sentrumsområder som oppleves som gode oppvekstmiljøer av beboerne, som Ila, Møllenberg og Tempe i Trondheim, bør suppleres med flere tilbud og kvaliteter. Særlig de litt større barna opplever at det er få tilbud for dem, sier Bø.
Beboerintervjuene bekrefter at såkalt hyblifisering i sentrale byområder er en flyttegrunn for mange barnefamilier. Det er en trussel for deres behov for bostabilitet i allerede etablerte boområdene.
Bø forklarer at de med hyblifisering mener utviklingen når en eiendomsutvikler eller andre kjøper opp større leiligheter og deler dem opp i mindre hybler og leier ut.
– Tydeligere prioritering av hvor ulike grupper skal bo, bør defineres nærmere av kommunen. Å bygge flere studentboliger nær campus vil kunne lette på presset der det bor barnefamilier i dag. Det er vanskelig å tilrettelegge for alle over alt. Noen av de aller mest sentrale byområdene må ikke nødvendigvis tilrettelegges for barnefamilier, understreker Bø.
Forsøksområder gir læring
Ved nybygging anbefaler forskerne at kommunene legger til rette for forsøksområder. Der kan det særlig legges vekt på gode oppvekstvilkår med varierte boligtilbud for barnefamilier.
Dette omfatter variasjon i leilighetstørrelser, men også i boligtyper. Det kan oppnås ved å etablere nye boligtilbud med kvaliteter som verdsettes av barnefamilier. Eksempler på dette er mindre bygårder, firemannsboliger, rekkehus, lave byggehøyder, menneskelige dimensjoner og nærhet til større grøntområder og trygge lekeplasser.
– Å øremerke areal til forsøksområder gir mulighet for å prøve nye modeller og lære av disse. Vi anbefaler å lete fram suksesser – enten det handler om boligtyper som appellerer til barnefamilier, skoler som fungerer godt som nærmiljøarenaer eller byparker som fungerer som trekkplaster for familiene, oppfordrer Bø.
Målet er at boligaktørene skal tilføre andre og nye bydeler de kvalitetene som gjør at barnefamilier har lyst til å bli boende i byen.
Til nytte for kommunen
– Forskningsprosjektet har vært til stor nytte for å konkretisere verktøyene Trondheim kommune har for å kunne tilrettelegge for barnefamilier i sentrumsområdene, forteller Meslo Lien.
Resultatene og virkemidlene vil bli brukt i det videre arbeidet med blant annet kommuneplanens arealdel (KPA), Møllenberg-prosjektet og områdeløftene på Tempe og Lademoen.
Annonse
En konsekvens er blant annet at kommunen har sendt på høring et forslag om å utvide området i bestemmelsen til ny KPA, § 10.5 Etablering av hybler, til å gjelde hele Midtbyen og Ila. Bestemmelsen er ment å skulle motvirke det de kaller hyblifisering. Utvidelsen tar med områder som ble anbefalt av Sintef.
Forskningsprosjektet Gode oppvekstvilkår for barn i sentrum er finansiert av Storbyforskning og initiert av Trondheim kommune ved Byplankontoret.
Artikkelen er endret for en faktafeil 6. mars kl. 0900.
Setningen: «Det sier byplanlegger Silje Meslo Lien i Trondheim kommune. Det var hun som bestilte og skaffet finansiering til prosjektet.» er endret til: «Det sier byplanlegger Silje Meslo Lien i Trondheim kommune. Det var de som bestilte og skaffet finansiering til prosjektet.»
