I likhet med oss voksne, reagerer barn ulikt i nye situasjoner. Noen blir ”duer”, vaktsomme og føyelige, mens andre er ”hauker”, vågale og aggressive.

Nå mener britiske forskere at denne forskjellen kan speile kjemiske reaksjoner i kroppen til de ulike barna. De to reaksjonsmønstrene kan nemlig kobles til motsatte hormonresponser på stress.

Det betyr i så fall at man ikke kan operere med én sunn reaksjonsmåte, slik det ofte gjøres i psykologien i dag, mener Melissa Sturge-Apple og Patrick Davies fra University of Rochester.

- Når det kommer til frisk psykologisk oppførsel, gjelder ikke ”one size fits all”. Disse funnene gir oss innsikt i hvordan grunnleggende adferdsmønstre også er kjemiske mønstre, sier Sturge-Apple i en pressemelding.

Duer og hauker

De to forskerne undersøkte reaksjonsmønstrene ved å studere 201 smårollinger fra underpriviligerte familier med samme sosioøkonomiske profil. Spørreskjemaer avslørte aggresjonsnivået mellom foreldrene i de ulike husholdningene.

Forskerne studerte hvordan barna reagerte i nye situasjoner, for å kartlegge både dueadferd og haukeadferd. Den typiske dua ville for eksempel klynge seg til mammaen, gråte eller stivne helt i møte med noe ukjent, mens hauken fryktløst utforsket nye ting og miljøer.

Så utsatte forskerne barna for en mildt stressende situasjon – en simulert diskusjon mellom foreldrene på telefonen. Formålet var å måle nivåene av stresshormoner i kroppen hos de ulike barna.

Da viste det seg at kjemien var forskjellig hos barn fra hjem hvor foreldrene ofte kranglet voldsomt.

Duene i denne gruppa opplevde høyere nivåer av hormonet kortisol, som antas å øke følsomheten overfor stress. Hos haukene avtok derimot mengden kortisol, noe som antageligvis reduserer følelsen av redsel og engstelse.

Tilpasninger

Forskerne tror det kan være snakk om nedarvede reaksjonsmønstre.

- Forskjellige reaksjoner – både adferdsmessige og kjemiske – kan være en evolusjonsrespons på stress. Disse biologiske reaksjonene kan ha gitt våre forfedre bedre tilpasning til å overleve, sier Davies i en pressemelding fra University of Rochester.

- For eksempel kan dueaktig ettergivenhet fungere bedre i noen utfordrende familieforhold, mens haukeaktig aggresjon kan være en fordel i andre.

Det er altså ikke nødvendigvis slik at den ene strategien i seg selv er bedre enn den andre. Tvert imot har begge sine fordeler og ulemper, mener forskerne.

Duenes høye kortisolnivåer gav mindre risiko for oppmerksomhetssvikt, men gjorde barna mer utsatt for angst og depresjon på lengre sikt. Haukenes lave nivåer førte derimot ikke til angstproblemer, men gav større tendens til risikoadferd, hyperaktivitet og oppmerksomhetsforstyrrelser.

Referanse:

M. Sturge-Apple et.al., Normalizing the development of cortisol regulation in maltreated infants through preventive iterventions, Development and Psychopathology, 8. juli 2011.