Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Foreldre forsøker alltid å gi barna sine den beste barndommen. Det er nemlig en kjent sak at barndommen har stor innflytelse på hvordan vi blir som voksne. Eller har den det?
Martin Høyer spør: «Jeg har problemer med å tro at noen få hendelser i barndommen kan ha betydning for en voksen persons atferd, siden hjernen er under konstant forandring og blir påvirket daglig.»
Mobbing kan påvirke personligheten
Vi sender spørsmålet videre til psykolog Susanne Harder, som forsker på barns utvikling ved Babylab, Københavns Universitet.
– Det er ikke snakk om enten-eller, konstaterer hun.
– Enkeltbegivenheter i barndommen påvirker ikke personligheten. Men gjennomgående, systematiske sosiale mønstre kan gjøre det, sier hun.
Som eksempel forteller hun at voksne mennesker som trekker seg fra sosiale sammenhenger, kan ha blitt påvirket av varig mobbing i barndommen:
– Mobbing kan føre til en svært lav selvtillit, forteller Harder.
– Det er i barndommen vi er mest formbare. Og det gjelder ikke bare de tidlige årene. Også i barnehagealderen kan erfaringer med jevnaldrende forme ens personlighet, sier Susanne Harder.
Freud er foreldet
Hun forteller at det er en foreldet oppfatning at enkelte begivenheter i barndommen vår har betydning for personligheten.
Den oppfatningen stammer fra Sigmund Freud (1856-1939).
– Det er den klassiske forståelsen av Freud. Og den er det de færreste som tror på i dag, forteller Harder.
Hjernen er ikke ferdig ved fødselen
Til gjengjeld gir hun Martin Høyer rett i at hjernen hele tiden er under utvikling.
– Mye tyder på at vi er forskjellige allerede fra fødselen. Noen er allerede på det tidspunktet engstelige og tilbaketrukne, mens andre er utadvendte.
– Men likevel er ikke hjernen ferdig utviklet. Den blir farget at de sosiale begivenhetene vi opplever. Men det må altså være gjennomgående sosiale mønstre, sier Harder.