Det er viktig å være "passe stressa" når man skal lære seg noe nytt. Forsøkene med jordekorn kan få betydning for gravide.
EspenEggenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Når de er rundt én måned gamle, våger jordekorn seg for første gang ut av hulen. Én av tre overlever ikke den farlige turen. Nå har de stressa dyrene kanskje gitt forskerne ny viten også om oss mennesker."
Både hos mennesker og jordekorn fungerer kortisol som et stresshormon.
Nå viser en ny studie at både for lite og for mye av stresshormonet påvirker læringsevnen negativt hos ekornene.
Det samme kan gjelde for oss mennesker, i følge studien som er publisert i nettutgaven til Neurobiology of Learning and Memory.
Stressa liv
Det er ingen tilfeldighet at akkurat jordekorn ble valgt som forsøksdyr i studien.
Ekornene er naturlige byttedyr for blant annet rovfugler, og lever svært farefulle og stressa liv i sitt naturlige miljø.
Spesielt utsatt er de rundt fire uker gamle ungdyrene når de for første gang drister seg utenfor den beskyttende jordhulen.
For å overleve, må de unge dyrene så raskt som mulig lære seg til å søke dekning i hulen igjen, når en fare truer. Én av tre finner ikke veien hjem tidsnok, og blir mat i stedet.
Finne hulen
Forskeren ved University of Chicago i USA forsøkte å gjenskape denne farefulle situasjonen i laboratoriet.
Unge jordekorn ble plassert i en labyrint, der oppgaven var å lære seg veien til den “trygge hulen” på den andre siden av labyrinten.
Ved å endre innholdet av kortisol i ekornene, kunne forskeren finne ut hvordan stresshormonet påvirket læringsevnen.
Rovfuglskrik og frisbee
Det viste seg at verken for mye eller for lite stress var gunstig.
Ekornene som kunstig fikk påvirket kortisolinnholdet i kroppen, brukte i gjennomsnitt 13-14 forsøk på lære seg veien gjennom labyrinten.
En kontrollgruppe med jordekorn med naturlig stressnivå, fant veien etter gjennomsnittlig ni forsøk.
For å være sikker på at alle forsøksdyrene virkelig gjorde så godt de kunne for å finne hulen, spilte forskeren av rovfuglskrik gjennom en høyttaler.
Annonse
Samtidig sendte hun stadig en frisbee over labyrinten, noe som trolig fortonte seg som en uhyggelig fare for de små dyrene.
Mennesker som forsøksdyr
Forskeren mener at undersøkelsen kan kaste nytt lys over sammenhengen mellom kortisol og læring også hos oss mennesker.
Tidligere studier på dette området har gitt sprikende resultater. Men dette kan skyldes at det ikke er mulig å manipulere kortisolinnholdet på samme måte når det er vi mennesker som er “forsøksdyr”.
Betydning for gravide
Hvis det kan påvises en sammenheng mellom avvik i kortisolnivået og nedsatt læringsevne, kan dette få betydning blant annet for medikamentell behandling av gravide.
Kvinner som har forhøyet risiko for for tidlig fødsel, blir nemlig av og til behandlet med såkalte glucocorticoider, i følge studien.
Det syntetiske stoffet gir en tidligere utviklet lungekapasitet hos fosteret, men fører samtidig til en økning av kortisolnivået.
Terrorangrepene i New York
Det er også kjent at sterke stressituasjoner kan føre til lavere innhold av kortisol i forholdsvis lang tid.
En rekke gravide kvinner var blant de overlevende etter terrorangrepene mot World Trade Center New York i 2001.
Flere av dem utviklet posttraumatiske stressreaksjoner. Tidligere studier viser at kortisolinnholdet både hos kvinnene og hos barna deres var unormalt lavt så lenge som to år etter hendelsen angrepene.
Annonse
Kanskje kan jordekornene på leting etter hulen sin gi svar på hvordan slikt lavt kortisolinnhold påvirker også oss mennesker.
