Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
Oppfølging med samtaler hjalp hjerneslagsrammede med problemer som ensomhet, angst og depresjon, ifølge forskere. (Illustrasjon: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB scanpix)
Hvordan mestre livet etter hjerneslaget?
De første funnene fra en stor studie av hjerneslag-pasienter er publisert.
Hvert år rammes 12 000 mennesker i Norge av hjerneslag. For mange av dem forandres livet i tiden etterpå: En av tre opplever depresjon, nesten like mange angst.
Frykt for å dø av et nytt hjerneslag, bekymringer for framtida og for økonomien når de ikke kan gå tilbake til jobb, kan bli hemmende for å leve et normalt liv. Mange blir sosialt isolert.
Dialog med pasientene
I et flerårig samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og Høgskolen i Innlandet, har forskerne jobbet med utvikling og testing av en dialogbasert modell for å fremme livskvalitet og forebygge psykososiale problemer etter hjerneslag.
322 personer med hjerneslag fra Sør-Norge har vært med i en randomisert, kontrollert studie.
En randomisert kontrollert studie gjennomføres ofte på to grupper, der deltakerne fordeles tilfeldig eller randomiseres, til behandlings- og kontrollgruppene.
Den ene gruppen hjerneslagrammede fikk spesiell oppfølging i fem måneder etter slaget. Sykepleiere og ergoterapeuter snakket med pasientene for å finne løsninger på hvordan leve et godt liv etter hjerneslaget.
– Det handler om å bidra til at de kan mestre hverdagen og familieliv, sier førsteamanuensis Randi Martinsen ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen i Innlandet.
Den andre gruppen, kontrollgruppen, fikk ikke tilsvarende oppfølging.
Førsteamanuensis Randi Martinsen sier mange av de som fikk oppfølging i månedene etter hjerneslag, opplevde det som viktig for å komme seg videre i livet. (Foto: Erlend Moe / HINN).
Så på muligheter
Nå er fire artikler med funn fra den omfattende studien publisert i ulike tidsskrift.
I en undersøkelse hvor en mindre gruppe av deltakerne som fikk oppfølging ble intervjuet, sa 17 av 19 pasienter at oppfølgingen ga dem større fokus på muligheter og på framtida. Det hadde hjulpet dem med problemer som ensomhet, angst og depresjon. Deltakerne var i alderen 42 til 82 år.
I det øvrige materialet har forskerne ikke funnet forskjeller av betydning mellom de som fikk hjelp i form av oppfølging med samtaler og kontrollgruppa. I disse undersøkelsene gjennomførte forskerne intervjuer med hjelp av kjente måleinstrumenter for blant annet generell helsetilstand og depressive symptomer.
Forskerne forteller at det er mange forklaringer på manglende forskjeller mellom de som fikk oppfølging og kontrollgruppa i disse mer generelle undersøkelsene og mange faktorer som spiller inn.
– Likevel viser de dybdeintervjuene at de opplever at det er fint å bli fulgt opp slik. Noen sier at de ikke hadde klart seg uten denne oppfølgingen, sier Randi Martinsen.
Ressurskrevende
Om metoden med tett oppfølging i form av samtaler blir en del av kommunenes helsetjeneste i framtida, gjenstår å se.
– Det er ressurskrevende, men målet er jo at de som har vært rammet av hjerneslag skal kunne ha det godt, mestre livet og eventuelt komme tilbake i jobb etter hjerneslaget, sier Martinsen.
Annonse
Referanser:
Gabrielle Kitzmüller mfl.: Finding the way forward : the lived experience of people with stroke after participation in a complex psychosocial intervention. Qualitative Health Research, 2019. (Sammendrag). DOI: 10.1177/1049732319833366
M. Kirkevold mfl.: Promoting psychosocial well-being following stroke: study protocol for a randomized, controlled trial. BMC Psychology, 2018. (Sammendrag). DOI: 10.1186/s40359-018-0223-6
