I 2016 ble det registrert 614 selvmord i Norge. Hvert eneste år behandles om lag 4-6000 personer i helsevesenet for selvmordsforsøk, viser tall fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Nå har forskere undersøkt hvordan helsepersonell møter pasienter som er i en eksistensiell krise.

– Det sier seg selv at vi må vi jobbe mer for å forstå hvilke problemer denne pasientgruppen strever med, sier forsker ved Høgskolen i Innlandet, Sigrid Helene Kjørven Haug.

Sammen med andre forskere har hun gjennomført en undersøkelse der helsepersonell fra ulike avdelinger har svart og reflektert over store spørsmål. Hva betyr eksistensiell? Hvordan blir slike temaer tatt opp med pasientene? Har eksistensielle temaer betydning for behandling?

Nå vet forskerne mer om hvordan helsepersonell oppfatter eksistensielle temaer. Resultatene gir innsikt i hvordan eksistensielle tema blir tatt opp når helsepersonell møter pasienter som har forsøkt å begå selvmord.

Hva er meningen med livet?

Haug bruker ord som mening, meningsløshet, ensomhet, døden og ansvar som eksempler på eksistensielle temaer. Dette handler om noe grunnleggende menneskelig som vi alle før eller senere erfarer.

Hun sier at slike temaer også har betydning for hvordan mennesker forstår og håndterer sin livssituasjon i møte med store vanskeligheter.

Derfor er hun overbevist om at hvis helsepersonell får større innsikt i betydningen av eksistensielle temaer, så vil de lettere kunne styrke pasientens eksistensielle helse.

Behov for beskyttelse

Norske myndigheter har retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. De anbefaler at helsepersonell kartlegger selvmordsrisiko blant alle pasienter i spesialisthelsetjenesten og gir dem en passende behandling.

– Kartlegging av risiko er absolutt nødvendig, men vi trenger også kunnskap om hvordan pasienter forstår og opplever problemer knyttet til de eksistensielle aspektene. Vi trenger mer kunnskap om forebygging og beskyttelse av mennesker med selvmordsrisiko, sier Haug.

Krevende å kjenne på alvoret

Deltakerne i undersøkelsen diskuterte også temaer som de selv så på som viktige å ta opp med pasienter, og betydningen av selve samtalen om selvmordsrisiko mellom helsepersonell og pasienter.

Undersøkelsen ble gjennomført av forskere ved Høgskolen innlandet og Religionspsykologisk senter i Sykehuset Innlandet.

– Noe av det viktigste vi fant i undersøkelsen var at deltakerne har et genuint ønske om å hjelpe, forteller Haug.

Selv om deltagerne kom fra ulike steder i helsevesenet var alle opptatt av å kommunisere godt med pasientene. Alle fortalte at de vil forstå bakgrunnen for pasientenes ønske om å ta sitt eget liv.

Samtidig ga de uttrykk for at møtet med pasientgruppen er svært krevende. I møte med alvoret i pasientens situasjon, følte de alle at de kom til kort. De følte seg utfordret personlig, og at de derfor måtte bruke seg selv og sin faglige erfaring i større grad enn ellers.

Mangler kunnskap i møte med pasienter

Les også:

Hva gjør vi med alle selvmordene?

Deltakerne pekte ut eksistensielle temaer som håp og håpløshet, ensomhet, meningsløshet og skam. De ga uttrykk for at de manglet forskningsbasert kunnskap og nødvendige verktøy for disse samtalene.

I stedet snakket de ut fra sitt eget faglige ståsted, tidligere pasienterfaringer og de rammene som gjaldt ved deres avdeling.

For eksempel var den hovedoppgaven til personalet innen akuttmedisin først og fremst i å redde liv. Deretter kunne de vurdere behovet for en samtale. Dersom det var tid.

Poliklinisk personale hadde imidlertid et annet utgangspunkt. De kan jobbe mer langsiktig etter at det livstruende ved krisen er avverget.

Behov for nasjonale retningslinjer

– Dagens nasjonale retningslinjer er under revurdering av helsedepartementet. Her er det behov for et eget avsnitt om eksistensielle temaer basert på forskningsbasert kunnskap, anbefaler Haug.

Hun viser til at eksistensielle temaer allerede en del av nasjonale faglige retningslinjer for lindrende behandling i livets sluttfase. Dette fagfeltet dekkes hovedsakelig av Religionspsykologisk senter ved Sykehuset Innlandet og MF Vitenskapelige Høgskole.

Kunnskap inn helseutdanningene

Haug mener at forskningsbasert kunnskap om eksistensielle temaer bør inn i utdanninger ved alle høgskoler og universiteter. Det bør også bli en del av etter- og videreutdanningsløp i helsevesenet.

– På sykehuset er det kanskje sykehuspresten som har mest kompetanse på dette området. De andre profesjonene har lite om eksistensiell helse i sin utdanning, selv om dette helt sikkert varierer noe, avslutter Haug.

Referanse:

Ane Inger Bondahl Søberg, Sigrid Helene Kjørven Haug mfl: «Existential themes in the treatment of people at suicide risk. Understandings and practices of specialist healthcare professionals». Mental Health, Religion & Culture, Volume 21, 2018. Sammendrag