Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.

En velfungerende skolehelsetjeneste kan være med å hindre frafall i skolen og problemer seinere i livet. For guttene var det flere barrierer for å oppsøke tjenesten. (Illustrasjon: Tracy Whiteside / Shutterstock / NTB scanpix)
En velfungerende skolehelsetjeneste kan være med å hindre frafall i skolen og problemer seinere i livet. For guttene var det flere barrierer for å oppsøke tjenesten. (Illustrasjon: Tracy Whiteside / Shutterstock / NTB scanpix)

Gutta skammer seg over å gå til helsesykepleieren

Gutta kommer ikke til skolehelsetjenesten med problemene sine. Kanskje er tjenesten mest tilpassa jentene? spør forsker.

Publisert

Før ble de kalt helsesøster, nå heter de helsesykepleier, selv om nesten alle er damer. På alle skoler rundt i Norge er det en slik. De skal for eksempel hjelpe elevene med vaksiner, men ikke minst skal de være der hvis elevene har fysiske eller psykiske plager.

Doktorgradsstipendiat Marie Dahlen Granrud ved Høgskolen i Innlandet har studert ungdom med psykiske plager og hvordan skolehelsetjenesten fungerer.

Det er langt flere jenter enn gutter som besøker helsesykepleierne med psykiske plager. Selv om de rapporterer symptomer på depresjon, kommer det få gutter, påviser forskeren, med tall fra Ungdata-undersøkelsen.

Bildet er det samme både på små og store skoler, både i by og land.

– En barriere for gutta

I arbeidet sitt har Granrud møtt både helsesykepleiere og elever. Av tolv gutter på videregående skole hun intervjuet, som alle har gått til helsesykepleier fordi de på en eller annen måte har slitt psykisk, hadde bare to oppsøkt hjelpen på eget initiativ.

– Det er flere barrierer for gutta for å oppsøke tjenesten. Helsesykepleierne forteller at det å få kontakt med gutta ikke går av seg selv. De opplever det som ikke macho å gå dit. Noen opplevde det som skamfullt, og mange synes det er vanskelig å snakke om følelser. Det overraska meg at det fortsatt er så stor forskjell på jenter og gutter.

Helsesykepleierne hun har intervjuet forteller at gutta ofte kommer med fysiske plager først, at de for eksempel har vondt i magen, og at det tar tid for dem å åpne seg og bli trygge. Særlig gjelder det på små steder, der gutta kan være utrygge på om taushetsplikten ble overholdt.

– Blant jenter er det mer åpenhet for å snakke om følelser. Man kan diskutere om skolehelsetjenesten i dag er mer retta mot jenter enn gutter. Kanskje passer formen de bruker – samtaler – mer i jentekulturen.

Hun peker på at en velfungerende skolehelsetjeneste kan være med å hindre frafall i skolen og problemer seinere i livet.

Ifølge bladet Sykepleien var bare 11 av landets 3000 helsesykepleiere menn i 2018.

– Jeg vil tro at det ville hatt en betydning om det var flere menn. For noen gutter ville det gjort det mindre vanskelig, sier Granrud.

Marie Dahlen Granrud har forsket på hvordan skolehelsetjenesten fungerer. (Foto: HINN)
Marie Dahlen Granrud har forsket på hvordan skolehelsetjenesten fungerer. (Foto: HINN)

Samarbeid med lærere

Hvor godt skolehelsetjenesten fungerer, varierer mye mellom skolene. På en liten skole hun var på, visste rektor knapt hvem helsesykepleieren var. Det var ikke noe samarbeid mellom ledelsen, lærerne og helsesykepleieren. En annen helsesykepleier var med på mange møter og det tverrfaglige samarbeidet fungerte godt.

– For å finne gutta må helsetjenesten samarbeide med læreren som ser elevene hver dag. De må komme inn i klassene, gå ut i friminuttene, delta på planleggingsdager og aktivitetsdager for å gjøre tjenesten synlig, mener hun.

Det varierer også hvor ofte helsesykepleierne er på skolen. Ingen av dem Granrud intervjuet, hadde full stilling.

Det satses mer på skolehelsetjenesten enn før i norske skoler, og det blir flere og flere helsesykepleiere. Kanskje er også behovet større enn før?

– Særlig for jenter er det mye stress i skolemiljøet. Dagens jenter skal være flinke i alt. Mange gutter bruker fritiden på spill, som kan være en avkobling, mens mange jenter er mye på sosiale medier, som kan være enda en stressfaktor. Jeg tror det blant annet kan være derfor så mange av jentene har behov for denne voksenkontakten, sier Marie Dahlen Granrud.

Referanser:

Marie Dahlen Granrud: Mental health problems among adolescents . Doktoravhandling ved Karlstad universitet, 2019. (pdf)

Marie Dahlen Granrud mfl.: Public Health Nurses’ perceptions of interprofessional collaboration related to adolescents’ mental health problems in secondary schools: a phenomenographic study. Journal of Clinical Nursing, 2019. (Sammendrag)

Marie Dahlen Granrud mfl.: Gender differences in symptoms of depression among adolescents in Eastern Norway: Results from a cross-sectional study. Scandinavian Journal of Public Health, 2017. (Sammendrag)

Marie Dahlen Granrud mfl.: Experiences of interprofessional collaboration in a special school programme for adolescents who struggle with school life: an explorative study. Journal of Interprofessional Care, 2019. (Sammendrag)