Det er stor forskjell på hvordan lokalaviser og riksaviser omtaler rovdyr.
29 år gamle Vilde Sponberg er fra Engerdal langt øst i Innlandet. En region i Norge der konflikten rundt rovdyr til tider både er heftig og levende. Ikke minst i avisspaltene.
Etter å ha levd tett på disse tingene i oppveksten, er det kanskje naturlig at hun etter hvert skrev en bacheloroppgave om hvordan norske medier omtaler rovdyrene våre.
To år etter at oppgaven ble levert i faget Utmarksforvaltning på studiested Evenstad på Høgskolen i Innlandet, har den nå blitt publisert som vitenskapelig artikkel i det internasjonale tidsskriftet GeoJournal.
Vilde Sponberg skrev en bacheloroppgave om hvordan norske medier omtaler rovdyrene våre.(Foto: Privat)
Riks versus lokal
Tittelen på artikkelen er Et innblikk i norske aviser: deres fremstilling av de fire store rovdyrene i Norge.
Sponberg har gått igjennom avisartikler, kronikker og debattinnlegg på 1970-tallet, i 1982, 1987, 2004 og i 2014. Artiklene var fra lokalavisene Østlendingen og Hamar Arbeiderblad, og riksavisene VG, Dagbladet og Nationen.
Gjennomgangen viser store forskjeller i dekningen mellom lokalavisene og riksavisene.
– Det var et mye større antall skrevne artikler om rovdyr i lokale aviser enn i de nasjonale, men også flere negative omtaler i lokale enn i nasjonale medier, forteller Sponberg.
Ulven får mye omtale
To av de fire store rovdyra skiller seg ut.
– Når det gjelder bjørn og ulv, og da spesielt ulv, har de fått veldig mye negativ omtale. Det blir ofte laget store saker når det først skjer noe, spesielt i lokalavisene. For eksempel når husdyr som sau og storfe blir tatt av ulv, kan Sponberg fortelle.
De gangene det var stoff om rovdyr i riksavisene, handlet det ofte om andre ting enn det de lokale skrev om, viser gjennomgangen.
– Det kunne for eksempel være saker om at noen hadde møtt rovdyr, og disse sakene var ikke nødvendigvis negative.
Forskjellen i dekningen lokalt og nasjonalt tror Sponberg kan ha noe med at det bygges sterkere på følelser i disse sakene lokalt.
– Det er også et faktum at lokale hendelser blir mer personlige. De handler om noen du kjenner eller i et område leserne har nær kjennskap til. Forskning viser også at det er forskjell i holdninger til rovdyr i rurale og urbane områder. Rovdyr er nok mer eksotisk i urbane områder når du ikke får negative opplevelser på nært hold, forteller hun.
Også innen forvaltning og politikk rundt rovdyr er det konfliktene det skrives om.
– I 2004, da den nye rovviltmeldinga kom, var det veldig mange artikler om dette, spesielt om ulven og ulvesona som ble innført. Dette var det også mye konflikt og uenigheter rundt, altså hvordan politikerne skulle løse dette, sier Sponberg.
Annonse
Kan hjelpe til å dempe konflikten
Avisartiklene hun fikk tilgang til, var samlet og kategorisert av Knut Borg. Et helt unikt og enormt datamateriale om en sentral konflikt i Norge som den engasjerte mannen hadde donert til forskerne på Evenstad.
Vilde Sponberg har jobbet seg gjennom en stor del av denne historiske dokumentasjonen. Hun mener det store omfanget av negativ omtale, kan være med på å holde liv i konflikten.
– Hovedkonklusjonen min i artikkelen er at media er delaktig i å øke konflikten på rovdyr, spesielt for ulv og bjørn.
Hun mener studien hennes kan være med på å finne tiltak for å redusere konflikten rundt rovdyr i Norge.
– For det første kan dette bidra til en sterkere bevisstgjøring hos norske aviser som kan velge å skrive mindre konfliktfylt hvis de ønsker å bidra til en mindre konfliktfylt debatt. For det andre bidrar dette arbeidet til at vi får en enda større forståelse av hvilke faktorer som er inne og driver rovviltkonflikten, hvor altså media også spiller en vesentlig rolle, sier hun.
Sponberg forstår at det er viktig for mange å få frem slikt stoff i media, men at man kanskje kan vurdere omfanget av dekningen som et tiltak for å ikke eskalere konflikten mer.
Spesielt ulv har fått veldig mye negativ omtale i lokalavisene.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Lærerik prosess
Vilde Sponberg har etter oppholdet på Evenstad fått litt mer forskererfaring med en mastergrad i biologi i Tromsø.
Få bacheloroppgaver ender opp som en publisert vitenskapelig artikkel. Noe Vilde Sponberg er stolt av.
– Det er ganske stort. Det var nesten litt uvirkelig da jeg fikk mailen om at den var publisert og jeg kunne gå inn på lenken og lese den, forteller Vilde.
Prosessen med å skrive om bacheloroppgaven til en artikkel har vært arbeidsom, men veldig lærerik.
Annonse
– Når man kommer så dypt inn i dette temaet, lærer man noe fra begge sider av konflikten. Det har jeg satt pris på.
Hun sier det ikke hadde blitt noe vitenskapelig publisering uten hjelp fra veilederen, Kristin E. Mathiesen, som nå er forskningssjef ved Norsk institutt for naturforskning.
