Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.

Eplebonde Knut Braastad deler gjerne av sin kunnskap om epleproduksjon. Han er en av dem som nå er veileder for yngre bønder som vil komme i gang og som har bruk for litt råd på veien. (Illustrasjonsbilde: lorenza62 / Shutterstock / NTB scanpix).
Eplebonde Knut Braastad deler gjerne av sin kunnskap om epleproduksjon. Han er en av dem som nå er veileder for yngre bønder som vil komme i gang og som har bruk for litt råd på veien. (Illustrasjonsbilde: lorenza62 / Shutterstock / NTB scanpix).

Erfarne bønder hjelper nybegynnere i ny mentorordning

Mentorer kan være til støtte og inspirasjon for unge bønder. Å lære bort sunt bondevett blir nå en post på statsbudsjettet.

Publisert

– Noen ganger føler jeg meg som siste mohikaner i et område der det tradisjonelt har vært mye fruktproduksjon.

Eplebonde Knut Braastad er ikke i tvil hvorfor han har meldt seg som mentor for kolleger som akkurat har startet produksjon.

– Det er viktig å lære bort kunnskap.

I lokalene til Høgskolen i Innlandet på Blæstad ved Hamar, er et nytt kull med mentorer og elever samlet.

Mentorene er bønder med mye erfaring, elevene er nybegynnere eller bønder som skal legge om produksjonen sin. Partene er samlet for et oppstartsmøte i regi av Norsk Landbruks Rådgiving. Deltakerne i Mentorordningen i norsk landbruk skal bli kjent med hverandre, underskrive kontrakt og legge en plan for veien videre.

Ordningen innebærer at en gårdbruker gjør en formell avtale med en kollega om å bistå som diskusjonspartner i drifta. De siste årene har det vært et pilotprosjekt der 58 mentorpar i regionene Trøndelag, Agder, Hedmark og Oppland, Sogn og Fjordane og Hordaland har deltatt. Mentorene får 8000 kroner i godtgjøring og reisekostnader.

Evaluert av forskere

Østlandsforskning, som siden nyttår er en del av Høgskolen i Innlandet, har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet evaluert prøveordningen.

De har intervjuet ansatte hos Norsk Landbruksrådgiving, representanter for Norges Bondelag, bønder, mentorer, samt representanter fra andre bondeorganisasjoner. Det har også blitt sendt ut et spørreskjema til alle som har deltatt i mentorordningen.

Forskerne konkluderer med at mentorordningen er et tilbud som bør bli en permanent, nasjonal ordning da den bidrar til å styrke kunnskap og ferdigheter i norsk landbruk.

– Ordningen er et tilbud som utfyller eksisterende tilbud for utdanning og rådgivning fordi den tilbyr skreddersydd kompetanse for den enkelte, forteller forsker Merethe Lerfald som sammen med sin kollega Bjørnar Sæther har gjort evalueringen.

Forskerne mener likevel ikke at mentorordningen bør innrettes som et lavterskeltilbud. Til det er tilbudet om en-til-en veiledning for kostbart, mener de.

Fornøyde deltakere

På samlingen på Blæstad viser det seg at det er mange grunner til å søke deltakelse i mentorordningen.

– En mentor avløser mine foreldre litt, slik at de slipper å få alle spørsmål og all min usikkerhet rundt fremtiden, sier en av elevene.

En annen synes det er blir fint å ha noen å spørre. Andre igjen gleder seg til å få en sparringspartner, en diskusjonspartner eller en motivator.

En av de ferske mentorene på Blæstad forteller at ordningen beriker hverdagen.

– Jeg vant med å drive alene, men føler at jeg sitter på mye kompetanse jeg kan dele.

– Jeg er ikke orakelet, sier en annen.

– Men jeg har vært gjennom en kronglete vei selv og jeg håper at jeg nå kan hjelpe til at noen andre når målet raskere enn jeg gjorde.

Her er nye mentorer og elever samlet i lokalene til Høgskolen i Innlandet på Blæstad ved Hamar. Eplebonden Knut Braastad har en samtale med en elev på nest bakerste benk til venstre. (Foto: Windy Kester Moe).
Her er nye mentorer og elever samlet i lokalene til Høgskolen i Innlandet på Blæstad ved Hamar. Eplebonden Knut Braastad har en samtale med en elev på nest bakerste benk til venstre. (Foto: Windy Kester Moe).

Med i jordbruksoppgjøret

Avtalepartene i jordbruksoppgjøret følger forskernes anbefalinger. De er nå enige om at mentorordningen skal utvides til en nasjonal ordning forvaltet av Norsk Landbruksrådgiving. Det vil bli avsatt fire millioner kroner til ordningen i 2020.

– I evalueringen anbefaler vi at ordningen gis et tydeligere mål og en definert målgruppe. Det bør settes et noe strengere krav for utvelgelse av deltakere sammenlignet med forsøksordningen. Deltakere bør ha et tydelig mål og konkretisere kompetansebehovet, mener Lerfald og Sæther.

Forskerne anbefaler at målgruppa defineres som bønder under 35 år eller yngre i tillegg til nye bønder som har overtatt eller kjøpt gården de siste fem år. Videre anbefaler de at mentorordningen må spille sammen med andre utviklingstiltak som er rettet mot landbruket.

– Det er også viktig å være tydelig på at ordningen omfatter både tradisjonelt landbruk og andre landbruksbaserte næringer, som for eksempel videreforedling av råvarer og tjenestetilbud basert på gårdens ressurser, sier Lerfald.

Holder kontakten med elevene

Noen måneder etter samlingen på Blæstad forteller eplebonden Braastad at de første eple- og plommetrær er plantet og at han og elevene har ukentlig kontakt. Han mener det absolutt er positivt at ordningen blir nasjonalt og tilgjengelig for flere.

– Det er så greit at de vet at de kan ringe meg uten å grue seg for at de er til bry.

Referanse:

Merethe Lerfald & Bjørnar Sæther: "Mentorordning i landbruket – evaluering av forsøksordningen". Rapporten finnes her.