Hva om innbyggerne i en kommune kunne få flere muligheter til å påvirke politiske avgjørelser? Enkelte land har funnet nye måter å involvere borgere i lokalpolitikken.

Et eksempel er fra Porto Alegre i Brasil. Her samles borgere fra hver region av Porto Alegre to ganger i året for å diskutere og prioritere budsjettspørsmål. Forsamlingene består av politikere, representanter fra lokalsamfunnet, foreninger og næringsliv.

Høgskolelektor Mette Sønderskov har i sin avhandling ved Høgskolen i Innlandet sett nærmere på hva folkevalgte i Norge tenker om at innbyggere skal kunne påvirke lokalpolitikken mer direkte.

Avhandlingen bygger på intervjuer med politikere i fire norske kommuner som tok kontakt med Høgskolen i Innlandet for å få hjelp til å teste ut nye politiske arbeidsformer i praksis.

– Studien viser at lokalpolitikerne er positive til å styrke borgernes deltakelse i utformingen av konkrete tjenester, men ideen om å slippe borgerne til i politikkutvikling møter motstand, til tross for at dette i teorien kan være en måte å komme frem til mer innovative og treffsikre politiske løsninger, forteller Sønderskov.

– Lokaldemokratiet sliter flere steder

Høyskolelektoren mener at lokaldemokratiet står overfor flere utfordringer tre måneder før kommunestyre- og fylkestingsvalget, spesielt med hensyn til å få folk til å engasjere seg politisk.

Valgdeltagelsen under lokalvalget i 2015 var merkbart svakere enn ved lokalvalget i 2011. Flere partier har utfordringer ved å få yngre medlemmer, og det er sterkt press på kommunenes handlingsrom. En undersøkelse fra KS viser også at fire av ti lokalpolitikere har opplevd hat og trusler, og halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette. Med dette som bakteppe tror Sønderskov at vårt representative demokrati kan ha behov for fornyelse.

– Nyere forskning på innovasjon i offentlig sektor peker på at det er et stort potensial i å styrke samarbeidet mellom ulike aktører for å møte fremtidens utfordringer. Dette gjelder også i utvikling av politikk, der mer direkte og kontinuerlig dialog mellom folkevalgte og folk utenfor rådhuset vil kunne styrke kommunenes innovasjonskapasitet, mener Sønderskov.

Men studien hennes viser at denne typen nytenkning møter motstand.

– Det finnes en form for inkluderingsvegring blant lokalpolitikerne, slik at de i praksis blir «propper» for demokratisk innovasjon, sier Sønderskov.

Vanskelig å realisere ambisjoner om endring

Skepsisen blant lokalpolitikerne bunner i at en slik form for endring utfordrer deres holdninger og rollemønstre.

Flere var skeptiske til om borgerne vil evne å se helheten i en sak, og om de gidder å engasjere seg nok i saker som ikke angår dem selv. Lokalpolitikerne var også opptatt av at det ikke må bli slik at de som allerede roper høyest får mer innflytelse på bekostning av de som velger å trekke seg unna.

Et annet motargument var at politikerne er valgt inn på et program og en bestemt ideologi som de må å følge. Det gjør at lokalpolitikerne mente at borgerdeltakelse ikke passer i alle saker, skriver Søderskov i sin avhandling.

Flere gir uttrykk for at rollen som folkevalgt ikke er rigget til nye forventninger om at de skal legge til rette for bred involvering av vanlige innbyggere, blant annet på grunn av knapp tid og hvordan møter og arbeidsformer er organisert.

– Selv om de folkevalgte var positive på gjennomførte seminarer, viser studien at det kan bli vanskelig å realisere ambisjonene om endring. Politikernes holdninger til borgerdeltakelse er én forklaring på at det demokratiske fornyingsarbeidet har fått begrenset omfang i kommune-Norge. En annen er lokalpolitikernes arbeidssituasjon, forteller hun.

Ulike modeller har blitt testet ut

Internasjonalt har det blitt prøvd ut ulike modeller som alle har det til felles at de ser på muligheter for å styrke borgernes deltakelse. Det handler om å supplere det representative demokratiet med mer direkte eller deltakende former for demokrati underveis i en valgperiode. I Danmark bruker over halvparten av kommunene blant annet såkalte oppgaveutvalg.

– Her settes det sammen komiteer bestående av politikere, innbyggere, fagpersoner og administratorer for å finne nye løsninger på politiske problemstillinger. Oppgaveutvalg er så vidt prøvd ut i norske kommuner også, sier Sønderskov, som viser til at det finnes mange argumenter fra forskning som støtter ideene om å involvere innbyggerne mer aktivt.

Ifølge Sønderskov er de mest brukte medvirkningstiltakene i Norge foreløpig folkemøter og offentlige høringer i planlegging etter plan- og bygningsloven, samt brukerundersøkelser.

– Tilliten til politikerne kan bli styrket

Gjennom tettere dialog med innbyggerne i kommunene får de folkevalgte grunnlag til å treffe bedre beslutninger, noe som styrker handlingskapasiteten og på sikt kanskje også tilliten til politikerne, tror høgskolelektoren.

– Det kan sannsynligvis også gjøre det mer attraktivt og gøy å være folkevalgt dersom det skapes nye samarbeidsarenaer med mer kreative og utforskende prosesser eller idedugnader, avslutter Sønderskov.

Referanse:

Mette Sønderskov: «Lokalpolitikernes holdninger til borgerdeltakelse: En propp for demokratisk innovasjon». Doktoravhandling, Høgskolen i Innlandet, 2019. Link til publikasjon.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet?

Hva kan vi lære av Game of Thrones?

Læringspyramiden: en utbredt og seiglivet vitenskapelig myte

Slik hjelper vi begavede barn