Da han spilte håndball selv som ung på 1990-tallet, fikk Trygve Beyer Broch ofte høre at han drev med en «jenteidrett». Det var flest jenter som spilte håndball og de store heltene var det suksessrike kvinnelandslaget med Kjersti Grini og Susann Goksør som noen av de største navnene.
«Håndballjentene» tok medaljene i internasjonale mesterskap, fikk plass i media og de beste sponsorkontraktene. Det var de som samlet nordmenn foran tv-skjermene og ga nasjonen kollektiv gåsehud.
Herrelandslaget? De hadde ingen gode resultater å vise til og var et kollektivt skuldertrekk.
Nå er dette kanskje i ferd med å endre seg: Under vinterens VM har Sander Sagosen og co vist på nytt at de er med i verdenstoppen.
Trygve Beyer Broch ved Høgskolen i Innlandet har studert nordmenns syn på herrehåndball og kvinnehåndball.(Foto: HINN)
Kvinnene har fått definere håndballen
I dag er Trygve Beyer Broch førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Han er kultursosiolog og har forsket på norsk håndballkultur.
Han ga nylig ut ei bok som handler om håndball og kjønnsrelasjoner i Norge.
Han synes håndballen i Norge er interessant fordi det her er kvinnene – i motsetning til i mange andre land – som har fått definere hvordan håndball skal spilles og hva slags type spill vi liker å se på.
Eliteidretten preger hvordan vi utøver og forstår idretten også på barne- og ungdomsnivå, og her har gutta vært i skyggen.
– Det var kvinnehåndball vi nordmenn ble servert gjennom TV-skjermen. Vi vurderte håndball rett og slett ut ifra hvordan kvinnehåndball spilles, sier Broch.
Oppfatningen hos mange var at herrehåndball nesten gikk litt for fort, med litt lite samspill og for mye fysisk kraft, tror forskeren.
– Dette er ganske særnorsk og handler nok mye om tradisjoner, hva man er vant til å se og hvordan vi venner oss til hva som er et godt spill, sier han og viser til Frankrike som eksempel på et land der mediene er klart mer opptatt av herre- enn kvinnehåndball.
Kontrasten til fotballen er også slående, der det norske kvinnelandslaget tradisjonelt ikke får i nærheten av samme oppmerksomhet som herrelandslaget, selv om de har hatt langt bedre internasjonale resultater.
Vi er vant til å se herrefotball, hvor farten oppleves som høyere og teknikken bedre.
Endring på gang
Men: Noe har skjedd med nordmenns håndballinteresse de siste åra.
Håndballherrene tok for alvor steget inn i den internasjonale toppen med sølvmedaljen i verdensmesterskapet i 2017. De gjentok bragden med et nytt sølv i VM i 2019 og tok bronse i EM i 2020.
Under fjorårets EM var på det meste over en million seere samlet for å se herrene spille. Seertallene har også vært høye under denne vinterens VM.
Annonse
Håndballgutta er ikke lenger et kollektivt skuldertrekk.
Markedsverdien deres har økt og da øker også lønnskravene. Lønnsforskjeller mellom kjønn har i håndballen hatt et motsatt fortegn av i mange andre idretter som fotball og skihopp.
– Etter sølvet ville ikke landslagsgutta skrive under kontraktene sine. De ville ha samme lønn som kvinnelandslaget og nå hadde de endelig et argument som anerkjennes i idrettsverden – et sølv. Dette er ganske eksepsjonelt i en idrettsverden der gutta ofte har forrang, sier Broch.
Tar tid å snu
Gode resultater vekker interessen, men fortsatt tror ikke Broch gutta er helt i samme posisjon i nordmenns hjerter som håndballjentene, som har håvet inn 28 medaljer i internasjonale mesterskap de siste 35 årene.
– Jentene har hatt rampelyset for seg selv i lang tid og gutta har ikke prestert lenge nok i mesterskap. Men det er interessant hva som skal til av vedvarende suksess for at det kan snus, sier han.
Han tror også selve spillet har endret seg. Har det blitt mindre «dunking» av ball og mer «spill» blant gutta?
– Kanskje er de inspirert av de vellykkede håndballjentene og hvordan de samspiller. Alle i Norge har blitt forma av det håndballjentene med trener Marit Breivik i spissen har fått til. Det ble helt åpenbart da jeg studerte hvordan barne- og ungdomshåndball praktiseres i norske haller, forteller forskeren.
Selv har Trygve Beyer Broch sluttet med håndball, men er nå trener for et småguttelag i Elverum.
– Vi trenerne diskuterte dette med guttehåndballens popularitet nå nylig. En av kollegaene mine nevnte før jul at vi begynner å bli kvitt den greia med at håndball er en jenteidrett. Målet må jo være en form for kjønnsbalanse, både i spiller-rekruttering i barneidretten og i økonomiske rammer i eliteidretten, sier forskeren ved Høgskolen i Innlandet.
Referanse:
Trygve Beyer Broch: A Performative Feel for the Game. How Meaningful Sports Shape Gender, Bodies, and Social Life. Bok på Palgrave Macmillan forlag, 2020. Sammendrag på forlagets sider.
