Lærerstudenter får sjelden eller aldri prøvd seg ordentlig på utviklingssamtalen, eller skole-hjemsamarbeidet, før de står midt oppe i det i den virkelige verden.

De som jobber tett på lærerstudenter får høre at studentene får praksissjokk.

I 2019 fikk Høgskolen i Innlandet 4,7 millioner prosjektkroner for å drive nybrottsarbeid innen pedagogikk og teknologi. Nå har prosjektet med VR-simulering i lærerutdanningen kommet halvveis, og det har nettopp blitt gjennomført en aldri så liten verdenspremiere sammen med lærerstudentene i Hamar.

– Det er store ord, men vi tror ikke dette er laget før. I de VR-spillene vi har sett til nå, får spillerne noen ferdigkonstruerte valg man klikker seg videre i spillet med. Dette er annerledes, forteller forsker Hege Merete Somby ved høgskolen.

Får respons fra far og datter

Sammen med rådgiver Ingeborg Amundrud er Somby to av åtte i ei arbeidsgruppe som siden 2019 har jobbet intenst for å utvikle en VR-simulering for realistisk trening på utviklingssamtaler.

Målet var å lage en digital løsning der lærerstudentene kunne bli eksponert for disse situasjonene. Nå kan de teste løsningen.

Med VR-briller på nesen kan lærerstudentene gjennomføre en «ordentlig» utviklingssamtale med en far og hans datter i et virtuelt rom under kyndig veiledning.

– Simuleringen vår er konstruert slik at man må tenke ut, kommunisere og lede en utviklingssamtale uten ferdigutfylte valg. Og de får respons på det de snakker om fra de animerte karakterene de møter, sier Somby.

Tilbakemeldingene fra studentene som fikk prøve dette, var entydige.

– De forteller at det føles som de er der og at det er noe helt annet enn å trene på en samtale med medstudenter. De møter noen karakterer som responderer på en måte de ikke har oversikt over og de må grave for å komme videre, sier Amundrud.

Testene har også vist at møtet med den fiktive faren og datteren slår ut fysisk på studentene og det vekkes mange følelser.

– Vi har noen sekvenser hvor far er veldig trivelig og overstyrer datteren sin. Da kan vi se at studentene blir oppgitte. Vi har også noen situasjoner hvor far krever mer av læreren, og da ser vi at de som har prøvd dette, strammer seg opp, forteller Amundrud.

VR blir kun en del av utdanningen

Ti lærerstudenter har fått teste nyvinningen. Og flere står for tur. Allerede til høsten rulles dette ut for en større gruppe studenter.

De to prosjektlederne er opptatt av at studentene skal møte mer enn selve simuleringen. Det holder ikke å være inne i en VR-simulering i en time og tro at det er nok.

– Dette er et pedagogisk verktøy. Teknologien må settes inn i en helhetlig læringsramme for å få mest mulig utbytte av dette. Det må skje noe i forkant av simuleringen i form av gode forberedelser, og etterpå må studentene reflektere over det de har gjort sammen med medstudenter og lærere, sier Amundrud.

Og denne analyseringen sammen med medstudenter og lærere er noe Amundrud og Somby håper studentene kan ta med seg inn i det virkelige arbeidslivet.

– Hvis vi klarer å få lærerstudentene til å snakke sammen om det som er vanskelig, og hvordan man håndterer det, så vil vi også kanskje klare å utvikle forståelsen av hvor viktig det er med profesjonelle læringsfellesskap, sier Amundrud.

Det igjen håper de kan gjøre at lærere blir motstandsdyktige mot å slutte i yrket nesten før de får begynt.

Ingeborg Amundrud og Hege Merete Somby er åpne for å dele erfaringene med andre som tenker at dette kan bli en del av lærerutdanningene i Norge.

I tillegg til Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved høgskolen, har Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi vært med på prosjektet. Det har også Senter for samarbeidslæring og bærekraftig utvikling, et forsknings- og læringssenter ved Høgskolen i Innlandet.

Disse har også støttet VR-løsningen

FYND Reality har sammen med Spillskolen stått for utvikling av den tekniske løsningen. Vardal ungdomsskole, som en av høgskolens lærerutdanningsskoler, har vært sentral i utviklingen av karakterer og manus i simuleringen. Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning har støttet prosjektet, som skal vare i tre år.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Hvordan er det å vokse opp med Downs syndrom i Norge?

• 

  En av tre ungdommer er utsatt for seksuell trakassering: – Et alvorlig folkehelseproblem

• 

  – Arbeidsgiverne forstår ikke hvilken ressurs gamerne kan være

• 

  Eldre, skeive og usynlige

• 

  Haren sliter med fargen når klimaet endrer seg

• 

  Fem tips for en mer miljøvennlig sommer

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER