Plakk. Det starter med en betennelse. Kanskje har du gått med litt for høyt blodtrykk i litt for lang tid. Blodåren er blitt sårbar.

Små partikler kalt lipoproteiner, som inneholder kolesterol, fester seg i åreveggen og blir angrepet av immunceller. En klump av fett og døde celler bygger seg opp under en tynn, beskyttende hinne.

Usynlig for det blotte øye, inntil klumpen en dag stenger åren fullstendig. Eller til den plutselig sprekker opp. Oksygenet kommer ikke fram til hjertet. Hjerteinfarktet er et faktum.

– Det er ikke ett fett hvilket plakk du har, sier overlege ved Klinikk for hjertemedisin på St. Olavs Hospital, Elisabeth Kleivhaug Vesterbekkmo.

– Noen har ustabilt plakk. Disse har typisk et stort volum. Det gjør blodåren trangere. Etter hvert som plakket vokser, vil det påvirke blodstrømmen. De har typisk også et høyt fettinnhold. De er omkranset av en tynn hinne eller kapsel som lett kan sprekke. Litt som en diger kvise.

Kolesterol og kolesterol

Plakk omtales også som åreforkalkning. Det er forårsaket av blant annet kolesterol. Det er noe de fleste av oss ikke tenker særlig på før vi når en viss alder. Da kan det være i seneste laget. 

Antallet personer som dør av hjerte- og karsykdommer, har gått betydelig ned i Norge de siste 40 årene. Likevel opplever over 10.000 personer hvert år å få akutt hjerteinfarkt.

– Spørsmålet er om noen av disse kunne vært unngått? Vi vet at over 55 prosent av disse har det vi kaller metabolske drivere. Da snakker vi særlig om høyt LDL-kolesterol, samt forhøyet blodsukker og høyt blodtrykk, sier Vesterbekkmo.

Forskerne er enige om at det er en direkte årsakssammenheng mellom LDL-kolesterol og åreforkalkning. Jo mer LDL-kolesterol i omløp inne i kroppen, jo høyere risiko for betennelse og avleiring av plakk.

– Dette er det enighet om. Det er en overveldende mengde data som viser det. Jo lavere LDL, jo bedre.

Men det finnes også andre partikler i blodet som inneholder kolesterol, og som disponerer for hjerte- og karsykdom. Det er stoffer som ikke måles rutinemessig. 

Et eksempel er VLDL-kolesterol. Det er en type fettstoff som har høyt innhold av fettstoffene triglyserider.

– VLDL-kolesterol har vist seg å øke dannelsen av plakk, sier Vesterbekkmo.

Et annet viktig fettstoff i blodet er lipoprotein(a). Det blir oftest kalt bare Lp(a). Dette består av en LDL-partikkel som har et spesielt protein bundet til seg, apolipoprotein a. 

Høyt nivå av Lp(a) øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Omtrent fem prosent av befolkningen har betydelig forhøyet verdi av denne risikofaktoren. Det er arvelig betinget.

– Har man betydelig opphopning av hjerte- og karsykdom innad i familien, bør man undersøke om man har forhøyet nivå av denne, presiserer Vesterbekkmo.

B-gjengen i blodet

Videre er det noen som får hjerteinfarkt uten at nivåene av LDL-kolesterol i blodet er svært høye.

– Da må vi lete etter andre årsaker, sier Vesterbekkmo.

Felles for de kolesterolholdige partiklene som er sykdomsfremkallende, er at de har et lite «ekstraprotein» på seg, kalt Apo-B.

– Vi kaller det B-gjengen, sier Vesterbekkmo. Apo-B kan måles i blodet. Det forteller oss hvor mange sirkulerende Apo-B-partikler du har som kan nå blodåreveggen. Det gir oss viktig tilleggsinformasjon.

Man kan altså ha et tilsynelatende rimelig greit kolesterolnivå om man kun måler LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og totalt kolesterol i blodet. Dette er den vanlige kolesteroltesten som foretas rundt om på legekontorene i dag. 

Samtidig kan man ha høye nivåer av andre lipoprotein. Det gjør at man har økt risiko, uten å vite det.

– Kolesterol øker med alderen. Derfor bør man følge med på utviklingen etter hvert som årene går. Har man for eksempel betydelig økt nivå av Lp(a), kan man raskt komme opp i nivå der det er anbefalt med oppstart av forebyggende medisin, sier Vesterbekkmo.

Leter etter nye markører

Julie Caroline Sæther har forsket på biomarkører som kan avdekke fettrike plakk og risiko for fremtidig hjerteinfarkt. Hun har jaktet på nye markører i blodet som kan oppdages med en enkel blodprøve.

– Noen pasienter som kommer til sykehus med hjerteinfarkt, har ikke de kjente, klassiske risikofaktorene. Kanskje har de ikke engang hatt symptomer i forkant av infarktet, sier Sæther.

For disse pasientene kommer hjerteinfarktet nærmes som lyn fra klar himmel. Årsaken kan ligge i hvilken type åreforkalkning den intetanende pasienten har. Som Vesterbekkmo sier: Noen plakk er mer ustabile enn andre.

– Lipidrikt plakk, altså plakk med mye fett i, er mer utsatt for rupturer. Kappen som dekker over plakket er tynnere og har lettere for å sprekke, sier Sæther.

Blir det en sprekk, vil innholdet komme ut i blodet. Da kan det fort bli til en propp som tetter blodåren helt. Da får man en akutt situasjon. Da er rask behandling avgjørende for å minske skaden på hjertemuskelen og redusere faren for ytterligere komplikasjoner.

Mikro-RNA, Lp(a) og små HDL-partikler

Sæther, Vesterbekkmo og kollegene prøver nå å finne markører i blodet som kan avsløre om slike fettrike og ustabile plakk som gir økt risiko for akutte hendelser er til stede.

– Vi har brukt avansert bildediagnostikk inni selve hjerteblodåren for å bestemme fettinnholdet i plakket, forklarer Sæther.

Det har de gjort hos pasienter som de vet, har plakk som gir sykdom.

– I tillegg har vi målt mikro-RNA og ulike lipider i blodet. Det var for å se om vi fant markører som kunne si noe om plakkets fettinnhold.

Forskerne fant ett mikro-RNA samt to lipidpartikler. Det har også gjennom annen forskning vist seg å være knyttet til åreforkalkning.

– Vi fant at pasienter med plakk med høyt fettinnhold hadde høyere nivåer av et mikro-RNA kalt miR133b. De hadde også høyere nivåer av Lp(a) og fritt kolesterol i de minste HDL-partiklene. Men for at vi med sikkerhet skal kunne si at våre funn er sanne, må det forskes mer på dette. Vi må ha større studier med flere pasienter, sier Sæther.

Alle pasientene i studien brukte kolesterolsenkende medisiner.

– Dette visket nok ut noen mulige funn. Men vet vi at både HDL og Lp(a) ikke blir påvirket av dette i betydelig grad, sier Sæther.

Samtidig er forskning på miR133 og undergrupper av lipider sprikende. Ifølge Sæther er det fortsatt mye lab-arbeid som må gjøres.

– Selv om vi nå har gode nok metoder til å måle mikro-RNA, så er analysene dyre og tidkrevende. På den andre siden har metodene for måling av undergrupper av lipider blitt såpass gode at de kan være mulige å få brukt i klinikken dersom man ser at det gir viktig informasjon om risiko, sier Sæther.

Sjekk familiehistorien

På St. Olavs er Vesterbekkmo opptatt av å oppdage potensielle fremtidige hjertepasienter tidlig. Slik at man kan unngå at de blir hjertepasienter.

– Vi vil gjerne sette på bremsen tidlig på prosessen med åreforkalkning. Finner vi unge mennesker med høyt kolesterol og starter behandlingen tidlig, kan vi forebygge sykdom i stor grad. 

Kommer man fra en familie der mor eller far har fått hjertetrøbbel tidlig, kan man være arvelig belastet. Tidlig vil si før fylte 55 år hos far eller før fylte 65 år hos mor. 

Har man i tillegg søskenbarn, tanter og onkler som har måttet foreta utblokkinger av årer mens de ennå er midt i livet, bør man være oppmerksom.

– Da kan man ha en økt risiko, som man faktisk kan gjøre noe med. Men da må man kjenne sin lipidprofil. I tillegg må man selvfølgelig ha god kontroll på andre tradisjonelle risikofaktorer, sier Vesterbekkmo.

Arvelig høyt kolesterol er en av de vanligste arvelige tilstandene i befolkningen. Omtrent 1 av 200–300 nordmenn har denne genfeilen. Mange har det uten å vite om det.

Vesterbekkmo mener derfor man bør begynne med det enkleste: Å spørre pasienten om det er opphopning av hjertesykdom eller hjerneslag forårsaket av åreforkalkning i familien.

– Slår man sammen familiehistorie med kolesterolmåling, får man raskt et viktig bilde av risikoen. Dette må så sees i sammenheng med tradisjonelle risikofaktorer.

Når ulykken først er ute

Er åreforkalkningen først etablert, blir plakket og sykdommen værende. Det gjelder også om man har fått behandling med såkalt utblokking. Det er derfor viktig både med medisiner og endringer i livsstil, understreker Vesterbekkmo.

– Medisiner kan til en viss grad redusere og stabilisere plakket, men også livsstilsendringer med regelmessig trening er viktig. Vår forskningsgruppe har gjort studier som viser at regelmessig trening ikke bare påvirker risikofaktorene i gunstig retning. Trening påvirker også plakket direkte.

Trening gjør plakket mer stabilt. Fettinnholdet går ned. Treningen har også en gunstig påvirkning på lipidprofilen.

Men det «vonde» kolesterolet endres ikke av trening.

– Vi kan ikke løpe fra LDL-nivået vårt. Skal vi virkelig få redusert nivået av det vonde kolesterolet, må det effektive medisiner til. Særlig hos dem med betydelig forhøyede verdier. Jo før, jo heller, sier Vesterbekkmo.

Referanser:

Julie C. Sæther mfl.: Associations between circulating microRNAs and lipid-rich coronary plaques measured with near-infrared spectroscopy. Scientific Reports, 2023. Doi.org/10.1038/s41598-023-34642-6 

Julie C. Sæther mfl.: The association between circulating lipoprotein subfractions and lipid content in coronary atheromatous plaques assessed by near-infrared spectroscopy. ScienceDirect, 2023. Doi.org/10.1016/j.ijcha.2023.101215

Elisabeth K. Vesterbekkmo mfl.: High-intensity interval training induces beneficial effects on coronary atheromatous plaques: a randomized trial. European Journal of Preventive Cardiology, 2022. Doi.org/10.1093/eurjpc/zwac309

Elisabeth K. Vesterbekkmo mfl.: CENIT (Impact of Cardiac Exercise Training on Lipid Content in Coronary Atheromatous Plaques Evaluated by Near‐Infrared Spectroscopy): A Randomized Trial. Journal of the American Heart Association, 2022. Doi.org/10.1161/JAHA.121.024705  

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER