Når du sitter stille, skrus den elektriske aktiviteten i benmusklene dine av. Energiforbruket synker til 1 kalori per minutt. Enzymer som bryter ned fett reduseres med opptil 90 prosent, og etter to timer har det sunne kolesterolet ditt sunket med 20 prosent.

Å sitte er med andre ord ikke bra for kroppen din, og det visste du antakelig. Men var du klar over hvor mye dårligere hjernen din fungerer når du er inaktiv?

– Det er ikke bare kroppen som sovner når du sitter, hjernen fungerer også mye dårligere. Når du er i aktivitet derimot, og får opp hjertefrekvensen, frigjøres nevrotransmittere i hjernen. Disse holder oss våkne og skarpe, forteller forsker Mia Keinänen ved Norges idrettshøgskole.

– Etter et par minutter stimulerer den fysiske aktiviteten til produksjon av nye nerveceller og dannelse av nye koblinger i hjernen. Dette er et perfekt utgangspunkt for læring, sier forskeren.

Bevegelse gir nye tanker

Når du er i rolig, repetitiv bevegelse, går hjernen din inn i et slags avslappingsmodus og skaper såkalte alfabølger. Disse bølgene gjør at nevroner som sitter langt fra hverandre, kobles sammen på nye måter.

Og nye koblinger i hjernen skaper gammabølger, som er de kraftigste hjernebølgene vi har. Disse kommer som korte «flash», for eksempel når vi brått kommer på noe vi har tenkt på en stund. Disse mekanismene og nye koblingene gir ny innsikt og nye tanker.

Mia Keinänen ønsker å bevise de positive effektene fysisk aktivitet har på hjernen og hvordan vi tenker.

I en innledende studie gjør hun kvalitative intervjuer med personer som har et bevisst forhold til det å gå, og som bruker gåing som middel for å tenke bedre. På bakgrunn av intervjuene skal hun lage et sett målekriterier for en mer omfattende studie som skal bevise effektene.

- La barna bevege seg

I den norske skolen, og antakelig i de fleste skoler verden over, lærer barna i stor grad å sitte rolig ved pultene sine og passivt motta kunnskap.

– Jeg er ikke glad for at barna mine skal lære å sitte stille på skolen. Å sitte er veldig farlig! Hvis du sitter mer enn syv timer om dagen, kan ikke fysisk aktivitet veie opp for skadene du påfører deg ved å sitte, hevder Keinänen.

Og i tillegg til tydelige negative effekter som overvekt og muskelplager, skjer mange mentalt negative effekter i det stille.

- Så når vi vet at fysisk aktivitet stimulerer hjernen – og at stillesitting dreper oss – hvorfor skal barna absolutt lære å sitte stille? undrer Keinänen.

Hun har to enkle råd til lærere:

1. Reis dere! Hvorfor kan ikke barna bruke ståbord i stedet for stoler og pulter?
2. Bruk fysisk aktivitet i undervisningen! Mer kroppsøving er fint, men det er mye mindre ressurskrevende å innføre mer bevegelse i andre fag, som for eksempel matte. Det kan være så enkelt som bare å gå litt mer!

Bedre skoleresultater

– Datteren min kom en dag og fortalte at det var et problem på skolen hun ikke fant løsningen på. Men da hun begynte å gå hjemover, falt det plutselig på plass! Vi har allerede forskning som viser at fysisk aktivitet stimulerer hjernen til å klekke ut nye løsninger, slik som datteren min opplevde, sier Keinänen.

Hun forteller om et forsøk fra Illinois der elever fikk tilbud om å gjøre aerob trening før undervisning i noen fag. Studentene som valgte å gjennomføre aktiviteten oppnådde bedre resultater enn kontrollgruppen. I lesing lå de seks måneder foran klassekameratene i utvikling, mens i matte hadde de mellom to og fire ganger så gode resultater på standardtester!

– Det viser at fysisk bevegelse har større innflytelse  på læring enn mange er klar over.

Vi utviklet oss i bevegelse

Vi har utviklet vår måte å tenke på gjennom evolusjonen. Som jegere var vi nødt til å tenke strategisk for å kunne felle et bytte som kanskje var raskere enn oss og fysisk overlegne.

– Tenkemåten vår har altså i stor grad utviklet seg mens vi har vært i bevegelse. Jegerne hadde ikke tid til å stoppe og tenke når han jaktet i hælene på et dyr. De var nødt til å ta beslutninger om hvordan de skulle handle, og dermed tenke strategisk, sier Keinänen.

Hun mener derfor at hjernen vår er laget for å fungere best i en kropp som er aktiv og som kommuniserer med andre.

Tester på seg selv

Keinänens kontor er ikke som alle andres. I tillegg til en vanlig skrivepult har hun et ståbord og en tredemølle med en bordplate på.

– Jeg er fascinert av hvor mye bedre jeg jobber når jeg går samtidig. Det er ikke bare de fysiske fordelene jeg merker godt. Hver dag varierer jeg mellom å sitte, gå på tredemøllen eller stå på en balansepute mens jeg jobber.

Ifølge forskeren er gåing den enkleste måten å komme i den modusen som egner seg best for tenking.

– Det er så enkelt! Vi må utnytte dette mye bedre enn i dag, sier hun og legger til at hun selvfølgelig har forståelse for at det kan være vanskelig for folk med hektiske jobber og familie å være nok i bevegelse.

Forskeren mener arbeidsgivere og skoler må tilrettelegge for mer fysisk aktivitet, fordi ingenting klargjør hjernen bedre for læring enn gåing, svømming eller annen rolig, repetitiv aktivitet.

– Hvis vi klarer å integrere fysisk aktivitet i våre gjøremål, ikke bare ha det som en tilleggsaktivitet, vil vi ha mye å tjene, både som individer og samfunn. Vi ville få friskere kropper og bedre hjerner! oppfordrer Keinänen.