Nå har forskere funnet sammenheng mellom hjernen og personligheten.

– Personer med angst, depresjon og sårbarhet for stress har mindre hjernevolum enn folk med andre personlighetstrekk, forteller postdoktor Astrid Bjørnebekk på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Bjørnebekk har sammen med en rekke kolleger de tre siste årene sammenlignet personligheten og den fysiske strukturen i hjernen til 265 friske personer mellom 20 og 85 år.

– Tidligere studier er basert på små utvalg. Det har vært usikkerhet knyttet til funnene. Styrken vår er store mengder data, sier hun.

Forskningen hennes er basert på psykologiske tester, hukommelsestester og MR-bilder av hjernen.

– Vi har sett både på totalt hjernevolum, tykk-elsen på hjernebarken og nervefiberstrukturen mellom hjernedelene, sier Bjørnebekk.

Angst og sårbarhet for stress

Til psykologisk testing har forskerne valgt å bruke den såkalte femfaktormodellen, en av de mest brukte person-lighetstestene de siste tjue årene.

Den deler personligheten inn i de fem trekkene medmenneske-lighet, planmessighet, åpenhet for erfaringer, ekstroversjon, altså den bolken som handler om å være innadvendt og utadvendt, og nevrotisisme.

Ved å sammenligne de fem personlighetstrekk-ene med hvordan hjernen ser ut, fant de en spesiell sammenheng mellom nevrotisisme og hjernestrukturen.

Nevrotisisme er den delen av personligheten som er sterkest forbundet med utvikling av psyk-iske lidelser, spesielt depresjon og angst. Personer med denne personligheten har større sannsynlighet for demens og tidligere død.

Nevrotisisme består av paraplyen angst, fiendtlighet, depresjon, svak evne til å kontrollere egne impulser, noe som ofte er forbundet med anger, og ikke minst selvbevissthet.

Selvbevissthet er i denne sammenhengen den egenskapen som handler om sjenanse, skam og negativt fokus på seg selv i sosiale situasjoner. Slike mennesker er svært sensitive overfor kritikk og føler seg lett utilpass og mindreverdige.

Bjørnebekk fant en tydelig sammenheng mellom strukturen i hjernen og de to elementene i nevrotisisme: angst og sårbarhet for stress.

Nervefibrene lekker i hjernen

En av Bjørnebekks store oppdagelser er at forskjeller i personligheten kan henge sammen med hvor godt nervefibrene er isolert. Nervefibrene forbinder de ulike hjernedelene med hverandre.

For å studere nervefiberstrukturen måtte hun bruke en indirekte metode som ser på diffusjonen til vannmolekyler. Hvis diffusjonen går i samme retning som fibrene, er nervene godt isolert. Hvis diffusjonen ikke går i samme retning, lekker nervene litt.

Da kan isoleringen rundt nervefibrene være dårligere. Det skjer både hos eldre og hos nevrotiske personer.

– Lekkasjen kan sammenlignes med å ha en hageslange liggende ute om vinteren. Da vil den etter hvert sprekke opp og lekke litt, slik at vannføringen ikke blir like kraftig. Akkurat som med nervefibrene lekker vannslangen på tvers av strukturene, sier Bjørnebekk.

Nervefiberstrukturene går buntvis og er isolert med fettlaget myelin.

– Vi kan se hvor godt nervebuntene er isolert og hvor mange nervefibre som forbinder de ulike hjerneområdene. Det har noe å si for hvor godt hjerneområdene kommuniserer.

– Nevrotiske mennesker har litt dårligere kvalitet på nervefibrene. De har bokstavelig talt litt mer tynnslitte nerver. Dette skjer i hele hjernen, sier forskeren.

Hjernen er dessuten mindre hos nevrotiske mennesker. Her er resultatene helt klare.

– Hjernen er likevel bare minimalt mindre. Og det er ikke mulig å trekke den omvendte konklusjonen, ved å studere hjernen til et bestemt individ og si om vedkommende er mer nevrotisk enn andre.

Bjørnebekk håper at den nye oppdagelsen hennes gjør det mulig å finne nye medisiner mot angstlidelser. Hun ser for seg en medisin som kan påvirke nivået av myelin rundt nervefibrene.

Det er likevel håp for dem som ikke har tid til å vente. Hun har allerede i doktoravhandlingen sin vist at fysisk trening og antidepressiva kan ha beskyttende effekt

Viktig for militæret

Bjørnebekk mener forskningen hennes kan være nyttig når militæret skal velge hvem som skal sendes ut i krig.

– Noen soldater kan være spesielt utsatt for traumatiske hendelser. Da er det større fare for at de utvikler angstrelaterte plager, slike som posttraumatiske lidelser. Man må derfor være forsiktig med å sende dem i krig.

Hypotesen hennes er at nevroplastisiteten, alt-så hjernens mulighet til å endre seg, er redusert hos nevrotiske mennesker.

– Det kan forklare hvorfor de ikke kommer seg helt etter traumatiske hendelser. Noen kommer seg aldri. Det er nettopp de som er mest sårbare fra før av.

Hjernen er skapt slik. Noen forskere mener at nevrotisisme fører til mindre hjerne. Bjørnebekk mener at nevrotiske mennesker er født med mindre hjerne.

– Det er vist at stress kan være negativt for hjernen. Stress kan drepe hjerneceller i visse deler av hjernen. Og nevrotiske mennesker kan oppfatte situasjoner som mer truende og stressende enn andre.

– Men det er likevel ingen grunn til å tro at de er mer utsatt for stress. Noen sier at traumer har skapt stress for hjernen og ført til strukturelle endringer, men vi mener at hjernen allerede var slik fra før av, poengterer Bjørnebekk.