Bier har en fenomenal evne til å oppfatte fargenyanser. Bienes øyne ser blant annet ultrafiolette lysbølger. Dette hjelper dem til å navigere fram til blomster som gir nektar.

Vi mennesker påvirkes også av farger og fargenyanser. Ulike farger bidrar for eksempel til å skape ulike stemninger i rom. På skilt brukes farger for å gi signaler til hjernens evne til å oppfatte og tolke. Hvis skiltet har mye rødfarge, bør du være ekstra oppmerksom. Da kan det være fare på ferde hvis du ikke retter deg etter instruksen på skiltet.

Til sjøs er det tydelige fargekoder på vimpler og flagg. De bruker båtene for å signalisere. For eksempel er det lurt å holde en viss avstand til skip med gult flagg i masta. Det er fargekoden for pest eller annen smittsom sykdom.

Flere ord for blå

Forskere har lenge vært interessert i hvordan språk påvirker vår oppfatning av verden. En fascinerende del av dette er hvordan vi oppfatter farger. 

Nå har forskere ved NTNU og Universitetet i Oslo (UiO) undersøkt hva språk har å si for vår oppfattelse av nyanser i fargene.

Menneskeøyets oppfatning av farger er betinget av øyets biologi. Det er basert på oppfattelsen av lys. Men fargespekteret deles opp og defineres forskjellig i ulike språk.

For eksempel har russisk to ord for blått: «siniy» for mørk blå og «goluboy» for lys blå. På engelsk har de bare ett ord: «blue». 

Tidligere studier har vist at russisktalende kan skille mellom lys og mørk blå raskere enn engelsktalende.

– Et logisk spørsmål da er i hvilken grad morsmålet ditt kan påvirke kategoriseringen av farger som ellers oppfattes på en objektiv måte grunnet øyets biologi, sier språkprofessor Mila Vulchanova ved NTNU.

Dynamisk samspill

I den nye studien har forskerne undersøkt dette fenomenet videre. De har kartlagt hvordan tospråklighet påvirker oppfatning av farge. 

Forskerne har undersøkt hvordan litauisk-norske tospråklige personer definerte fargenyanser gjennom de to ulike språkene.

Litauisk har, som russisk, to helt ulike ord for blått: «žydra» (lys blå) og «mėlyna» (mørk blå). På norsk har vi bare ett ord: «blå».

– Vår studie viste at de tospråklige deltakernes evne til å skille ut fargenyanser ble påvirket av språket de brukte mens de utførte oppgaven, sier Mila Vulchanova.

Disse funnene kaster lys over det dynamiske samspillet mellom språk og det forskerne kaller persepsjon. Det er altså vår oppfatning av sanseuttrykk.

Rent praktisk betyr det at hjernen reagerer raskt på det språket som blir aktivert og kobler sanseinntrykket til dette språket. Fenomenet er kjent som «code swithcing» hos tospråklige. Så snart språket blir aktivert, er hele språksystemet aktivt, inkludert ord og begrep.

– Våre resultater viser også til den dynamiske koblingen mellom språk og kognisjon. Vår og andres forskning viser at den er toveis. Det betyr at språk kan aktivere og påvirke kognitive kategorier og omvendt, altså at kognitive mekanismer og kategorier påvirker språket, sier Vulchanova.

Tett samarbeid

Mila Vulchanova har i mange år forsket på språk, persepsjon og hjerneaktivitet. Spesielt har hun studert fenomener knyttet til tospråklighet. Flere av forskningsprosjektene skjer i samarbeid med studenter og stipendiater som hun er veileder for.

– Forskningen avdekker at språket som aktivt brukes av tospråklige individer, kan påvirke deres oppfatning av farger betydelig. Funnene viser også at språket man bruker, kan forme hvordan man oppfatter verden, helt ned til grunnleggende fargeoppfatning, sier forsker Akvilė Sinkevičiūtė. 

Hun deltok i studien da hun fortsatt var masterstudent. Nå er hun doktorgradsstipendiat ved Northeastern University of London.

– Vår forskning viser den intrikate sammenhengen mellom språk og persepsjon. Den fremhever også den dype innvirkningen av språklig kontekst på grunnleggende kognitive prosesser, sier hun.

Metode: Definerte blåtoner

Deltakerne i studien ble delt inn i tre grupper: enspråklige litauere, enspråklige nordmenn og tospråklige litauisk-norske personer. Alle utførte en oppgave der de skulle skille mellom forskjellige nyanser av blått på en skala fra 1 til 20.

De utførte oppgaven både med og uten aktiv språkbruk for å uttrykke hvor på fargeskalaen blåfargen som de skulle definere, befant seg. 

Dette foregikk på litauisk for litauerne, på norsk for nordmennene og både på litauisk og norsk for de tospråklige.

De tospråklige deltakerne hadde begynt å lære norsk en gang mellom 5 og 43 år. Til sammen 106 personer deltok i studien.

Resultater og konklusjon

Tospråklige deltakere: De litauisk-norske tospråklige viste en klar fargekategorieffekt når de utførte oppgaven på litauisk, men ikke når de brukte norsk språk.

Dette betyr at de skilte mellom lys og mørk blå raskere når de tenkte på litauisk. Denne fordelen forsvant når de tenkte på norsk.

Enspråklige deltakere: De enspråklige litauerne viste også en fargekategorieffekt. De enspråklige nordmennene gjorde ikke det. Det betyr at litauerne som har to ord for blå, var raskere til å definere nyansene i blåtoneskalaen enn de norske som har ett ord for blå.

– Dette støtter ideen om at språket vi bruker, kan påvirke hvordan vi oppfatter farger. Videre støtter det at denne koblingen er veldig dynamisk og avhengig av aktiveringen i hjernen, sier Mila Vulchanova.

Studien viser at språket vi bruker aktivt, kan påvirke vår oppfatning av farger, også hos tospråklige personer. 

Når de litauisk-norske deltakerne tenkte på litauisk, hadde de altså en fordel i å skille mellom forskjellige nyanser av blått. Det var ikke til stede når de tenkte på norsk.

– Dette tyder på at språk ikke bare former hvordan vi kommuniserer om farger. Det påvirker også fargekategoriene som etablerer seg i hjernen i oppveksten. Dette kan påvirke hvordan vi oppfatter fargenyansene direkte, sier Mila Vulchanova.

Referanse: 

Akvilė Sinkevičiūtė, Mila Dimitrova Vulchanova mfl.: Active Language Modulates Color Perception in Bilinguals. Language learning, 2024. Doi.org/10.1111/lang.12645

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER