Er det sammenheng mellom urbanisering og intelligens hos fugler?
Dette spørsmålet har lenge vært gjenstand for debatt innen biologien. En teori har gått på at byfugler er de artene med størst hjerne, fordi det er de som har klart å tilpasse seg et nytt miljø.
Større hjerne, mer suksess?
– Man har tidligere tenkt at hjernestørrelse er relatert til fuglenes suksess, fordi større hjerner kan gjøre at de er mer innovative og fleksible, sier professor Svein Dale fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
– For eksempel ved å utnytte nye matkilder, og unngå nye fiender og menneskelig forstyrrelse.
Kort sagt: jo større hjerne, desto bedre tilpasningsevne.
Store og små fuglehjerner
Forskerne har registrert fugler i parker, kirkegårder og grønne områder i Oslo og sett på sammenhengene mellom levested og flere forskjellige biologiske og økologiske faktorer, inkludert hjernestørrelse.
I tillegg samlet de data på en faktor som tidligere studier stort sett har ignorert: Hvor vanlige er fugleartene utenfor byen?
Den gjennomsnittlige fuglehjernen i denne studien veide 2,12 gram, hvorav den minste veide 0,31 gram og den største hele 15,31 gram. Det viste seg imidlertid at det ikke er omfanget på de små grå som er avgjørende.
– Vår forskning viser at hjernestørrelse ikke har noen betydning for om fugler er en del av bybildet.
Vanlig på landet, vanlig i byen
Hjernestørrelsen betyr ikke noe for om fugler er en del av bybildet, forteller Svein Dale. (Foto: NMBU)
Resultatene tyder på at urbane fuglesamfunn i hovedsak er bestemt av hvor vanlige artene er i det omkringliggende landskapet utenfor byen, og hva slags levested og reirplassering de har. Hjernestørrelse har ingen betydning.
Dette ble bekreftet gjennom analyser av publiserte data fra ytterligere seks europeiske byer.
– Det er de fugleartene som er vanlige utenfor byen, ikke de med stor hjerne, som blir urbane, sier Dale.
Grøntarealer er viktige
Selv om Oslos bybilde er preget av mange fuglearter – 60 er registrert i denne studien – så er det få arter som bare bor i byen.
Annonse
– Antall fuglearter som er fullt tilpasset bylivet, er lavt. Dette betyr at hvor mange byfugler det finnes, avhenger av hvor stort mangfold det er i områder utenfor byen. Disse fuglene kan da fly inn til byen og gjøre den mer mangfoldig, sier Dale.
I tillegg er selvfølgelig tilstedeværelsen av grønne områder i byen viktig.
– Man kan sammenligne grønne områder i byen med oaser, og hvor bebyggelsen rundt er en lite tiltalende ørken. Våre funn kan hjelpe byplanleggere og naturforvaltere til bedre å forstå hvordan det urbane fuglemangfoldet kan opprettholdes og økes, avslutter Dale.
