Førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Handelshøyskolen BI har i sitt doktorgradsarbeid tatt for seg Staten og kapitalen i det 20. århundre. Han presenterer ny innsikt om regulering, kriser og endring i det norske finanssystemet i perioden 1900 til 2005.

Det lange tidsrommet har gjort det mulig for Knutsen å sammenligne årsakene til de to store bankkrisene i Norge i det 20. århundret - på 1920-tallet og perioden 1987-1992.

Ifølge Sverre Knutsen er det stor grad av sammenfall i hva som var de sentrale årsaksfaktorene til de to finanskrisene som inntraff med 60-70 års mellomrom.

- Årsakene til finansielle kriser finnes hovedsakelig i endringer i institusjonelle rammevilkår, feilslått økonomisk politikk og feilslåtte bankstrategier i oppgangsperiodene som har gått forut for selve krakk- og kriseperioden, konkluderer Sverre Knutsen.

Knall og fall på 1920-tallet

Bankkrisen tidlig på 1920-tallet var ifølge Knutsen hovedsakelig forårsaket av faktorer skapt av en kraftig kredittdrevet vekst i økonomien.

Bankenes atferd og utlånspolitikk i denne etterkrigsperioden førte til en betydelig økning i risiko på utlån i finanssektoren. Gjeldsøkningen førte til en dramatisk økning i den finansielle sårbarheten utenfor finanssektoren.

En annen viktig årsak til krisen var endringene i de institusjonelle rammene for pengepolitikken i Norge. Gullstandarden ble suspendert på en måte som gav betydelige impulser til den kraftige veksten i økonomien. Den økonomiske veksten kom ut av kontroll.

Høsten 1920 spredte deflasjonsspøkelset (fallende priser) seg fra internasjonal til norsk økonomi.

- Bedriftenes inntekter falt som steiner. Gjeldsproblemene var store og bedriftene hadde lite å stå i mot med. De ble i økende utstrekning ute av stand til å betjene gjelden sin.

- Bankene ble dermed rammet av et dramatisk voksende utlånstap, fastslår BI-forskeren.

Finanskrisen var et faktum.

Historien gjentar seg

Bankkrisen 1987-1992 viser et tilsvarende forløp. På begynnelsen av 1980-tallet ble oljeinntektene pumpet inn i økonomien, og bidro til en kraftig økonomisk vekst.

- Den økonomiske politikken til Kåre Willochs samarbeidssregjering bidro også i betydelig grad til at veksten kom ut av kontroll, fremholder Knutsen.

- Det samme gjorde skattesystemet, som gav fullt fradrag i skatten for husholdningens rentebetalinger. Samtidig avregulerte myndighetene kvantumsrestriksjonene på utlån.

Dette resulterte i økende etterspørsel etter lån.

Vi fikk brå og dyptgående endringer i finanssystemet. Liberaliseringen av finans- formues- og valutamarkedene, og timingen av dette, var i ifølge Knutsen en viktig årsak til bankkrisen

- Vi fikk en kreditdrevet boom som løp løpsk, og ble preget av spekulasjon, overlåning og oppblåsing av prisbobler i formuesmarkedene.

- Resultatet ble en kraftig gjeldsøkning i ikke-finansiell sektor. Bankenes kredittrisiko og bedriftenes og husholdningens finansiell sårbarhet økte dramatisk, forteller Sverre Knutsen.

Oljeprisfallet i 1985/86 utløste sterk uro og fall i formuesmarkedene. Vi fikk aksjekrakk i oktober 1987. Eiendomsmarkedet falt kraftig. Endrede forventninger hos aktørene punkterte overoptimismen. Formuesprisene stupte til et bunnpunkt i 1992/1993.

- Det inntrådte panikklignende tilstander der aktørene ville selge seg ut av eiendom og andre formuesverdier raskest mulig. Som følge av stor gjeld som i økende grad ble misligholdt endte utviklingen i krakk og bankkrise.

Referanse:

Førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Handelshøyskolen BI disputerte fredag 27. april 2007 for graden doctor philosophiae ved Universitetet i Oslo med en avhandlingen Staten og kapitalen i det 20. århundre - Regulering, kriser og endring i det norske finanssystemet 1900-2005.