Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Utsnitt av forsiden på Papyrus 1. Teksten er fra Matteusevangeliet og er datert til begynnelsen av det tredje århundret.
Utsnitt av forsiden på Papyrus 1. Teksten er fra Matteusevangeliet og er datert til begynnelsen av det tredje århundret.

– Apostelen Matteus var ikke kristen, men jødisk

Tradisjonelt har Matteusevangeliet blitt lest som en kristen tekst. Nå mener flere forskere at både det og flere andre tekster i Det nye testamentet er jødiske.

Publisert

I 2015 kom boken om den jødiske Paulus. Nå kommer boken om den jødiske Matteus. Og flere bøker om andre nytestamentlige tekster er ventet, ifølge prodekan Anders Runesson ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.

– Du kan kanskje kalle det begynnelsen på et paradigmeskifte. Jo mer vi leser disse tekstene – ikke fra et kirkelig perspektiv, men fra et vitenskapelig – jo mer ser vi at de er jødiske, sier Runesson.

Jesus-troende, riktignok, men like fullt jødiske, poengterer han.

Runesson har redigert boken Matthew within Judaism: Israel and the Nations in the First Gospel sammen med sin nordamerikanske kollega Daniel M. Gurtner. I alt 18 forskere fra ulike land har bidratt.

Sterk bevegelse

Matteusevangeliet og Paulus´ brev har lenge vært tolket som kristne tekster. Paulus har blitt sett på som mannen som brøt med jødedommen og skapte kristendommen, en helt ny religion. Både forskere, prester og mange i allmennheten har delt et slikt syn, ifølge Runesson.

Men det kan altså være en misforståelse.

– Det er absolutt ikke slik at alle fagfolk er enige. Det finnes en debatt. Men det er en veldig sterk bevegelse som nå mener noe annet, sier Runesson.

Alle bidragsyterne til den nye boken er eksperter på Matteusevangeliet. De er ikke enige om alt, men de deler oppfatningen av at Matteus var jøde og skrev en jødisk tekst, forklarer han. Dessuten:

– Neste år kommer boken om den jødiske Johannes og så kommer boken om Markus. Disse bøkene skrives av andre forskere.

Også Lukasevangeliet og Apostelgjerningene arbeides det nå på bøker om, ifølge Runesson.

– Jeg tror at vi snart har denne typen forskningslitteratur om samtlige tekster i Det nye testamentet.

– Mange kristne kan bli mer bevisste på at tekster tolkes og mer ydmyke for at sannheten kan tolkes på ulike måter, sier professor Anders Runesson.
– Mange kristne kan bli mer bevisste på at tekster tolkes og mer ydmyke for at sannheten kan tolkes på ulike måter, sier professor Anders Runesson.

Mangfoldig jødedom

Hva er det så som ligger bak denne nye oppfatningen i forskerkretser? Ifølge Runesson handler det om en ny, og utvidet, forståelse av jødedommen det første århundret.

Tidligere har forskere ment at kristendommen som religion oppstod i det første århundret. Nyere forskning tyder imidlertid på at det ikke fantes noen kristendom, altså som en religion separert fra jødedommen, før år 100.

– Forskning tyder i stedet på at jødedommen på den tiden var svært mangfoldig med mange fraksjoner. Én slik fraksjon var de Jesus-troende jødene. Troen på Messias var altså ikke noe u-jødisk på den tiden. Tvert imot, forklarer Runesson.

Jødedommen slik vi kjenner den i dag stammer fra rabbinsk jødedom. Denne typen jødedom oppstod først i det andre århundret.

Kristendom eller kristne jøder?

Likevel finnes det fortsatt forskere som mener at disiplene var kristne. Noe av årsaken kan være at ordet «kristne» finnes tre steder i Det nye testamente: to ganger i Apostelgjerningene, og en gang i Peters første brev. I Matteusevangeliet brukes ikke ordet i det hele tatt.

Den nye bevegelsen av forskere mener at ordet ikke betyr at kristendommen var blitt en egen religion. I stedet viser det til den Jesus-troende fraksjonen av jøder, mener de.

Ordet «kristendom» finnes ikke noen steder i Det nye testamentet.

- Det oppstår først på 100-tallet og er det første tegnet på at folk oppfatter kristendom som en religion i seg selv, mener Runesson.

Mye grubling

Når Runesson og medforfatterne skriver at Matteus var en Jesus-troende jøde, mener de at han i hverdagen fulgte alle jødiske tradisjoner og at tekstene hans bygger på et jødisk verdensbilde: Ulike etniske grupper hadde ulike skikker og bud, og for Matteus er det de jødiske som gjelder.

– I tillegg er misjonen bare rettet mot det jødiske folket, med unntak av de to aller siste versene, forklarer Runesson.

Han utdyper: I Matteusevangeliets 10. kapittel, vers 5–6, står det at disiplene skal fortelle om Guds rike, men bare til Israels folk.

– Dette er en kjent tekst som forskere har grublet mye over, sier Runesson.

– Jesus portretteres som om han kun går til det jødiske folket, og disiplene får også bare gjøre det.

Etter hvert kommer Jesu død og oppstandelse. Og helt på slutten, i kapittel 28, vers 18–20, åpenbarer Jesus seg for disiplene på et berg i Galilea.

Alle folkeslag

Der sier han:

«Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!»

– Dette er en viktig tekst som ser ut til å gå imot alt som ble sagt i kapittel 10, sier Runesson.

– Men Jesus har nå fått «all makt i himmel og på jord». Det har han ikke hatt før. Da først kan han be disiplene begi seg ut i hele verden, noe som egentlig betyr Romerriket.

Krigshistorie som historisk bakteppe

Det historiske bakteppet er viktig, ifølge Runesson. I år 70, før Matteusevangeliet ble skrevet, hadde Jerusalem og Galilea blitt hardt skadet i den jødisk-romerske krigen.

– Alle kjente noen som hadde dødd. Så kom denne teksten som sa at alle folk skal gjøres til disipler. Matteus var slik med å undergrave Romas autoritet.

I Roma satt keiseren, som krevde lojalitet og respekt, og til og med tilbedelse ute i provinsene. Nå ble folk oppfordret til å være lojale mot Jesus.

Ifølge Runesson oppfordrer Matteus andre folkeslag til å bli Jesus-troende jøder. Paulus, derimot, retter seg i sine brev i større grad mot ikke-jøder. Men han ber dem ikke om å konvertere.

– I stedet skal de forbli det de var. Gud er hele verdens gud, og hvis folk konverterer til jødedommen, innebærer det at Gud bare er jødenes gud. For Paulus ble det feil.

Mer ydmykhet

Hvis det nå stemmer at Matteusevangeliet og andre nytestamentlige tekster er skrevet av jøder, er dette noe Kirken bør ta på alvor, ifølge Runesson.

For da har kristendommen ikke bare fått Det gamle testamentet, men også Det nye testamentet, fra jødene. Dette utgjør hele kristendommens fundament.

– Som historiker kan jeg ikke si hva dette betyr for Kirken og kristne, sier Runesson.

Men kanskje kunne man tenke i følgende baner, antyder han:

– Historisk har mange kristne ment at jødedommen har utspilt sin rolle, at den ikke lenger har noen verdi. Kanskje burde kristne heller ha en dypere respekt for det jødiske folket og jødedommen.

Det er ikke slik at alle kristne må bli jøder, legger han til.

– Nei, det er ikke slik teologi og kirke fungerer. Det nye testamentet inneholder et mangfold av perspektiver. Paulus har for eksempel et annet syn på ikke-jøder enn Matteus. Men mange kristne kan bli mer bevisste på at tekster tolkes og mer ydmyke for at sannheten kan tolkes på ulike måter. Det gjelder også de tekstene som er hellige for kirken.

Referanse:

Anders Runesson og Daniel M. Gurtner (red.): Matthew within Judaism: Israel and the Nations in the First Gospel. Bok på Society of Biblical Literature, 2020. Sammendrag.