Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

17 år gamle Greta Thunberg ble kjent i august 2018 da hun satt utenfor Riksdagshuset i Stockholm med plakaten «Skolstrejk för klimatet».
17 år gamle Greta Thunberg ble kjent i august 2018 da hun satt utenfor Riksdagshuset i Stockholm med plakaten «Skolstrejk för klimatet».

Dagens unge er ikke de første som brenner for miljøsaken

PODKAST: Hva kan Greta Thunberg og andre unge lære av forrige generasjoners aktivister?

Publisert

I denne episoden av Norgeshistorie.no kan du lytte til historiker Sunniva Engh og Jørgen Randers snakke om viktige aktører og faser i norsk miljøkamp fra 1960-tallet og framover.

De første miljøkjendisene

– Den svenske plantefysiologen Georg Borgström er for de fleste et ukjent navn i dag. Men på 1960-tallet var han en kjent figur som formidlet vitenskapsbasert kunnskap om sammenhengen mellom befolkningsvekst og matmangel, forteller Sunniva Engh, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo.

Borgstrøm ble av kritikere i samtiden kalt dommedagsprofet på grunn av måten han spilte på folks frykt for kollaps. Det er faktisk Borgstrøm som er opphavsmannen til uttrykket som sier at klokka er «fem på tolv».

– Han pleide å avslutte foredragene sine med å se på klokka og si: ‘Nå har jeg snakket i en time. I løpet av den timen har det blitt født 2400 flere mennesker enn de som har dødd i tilsvarende tidsperiode. Klokken er nå fem på tolv.’, forteller Engh.

– Budskapet hans var at det var behov for en radikal omfordeling globalt sett for å unngå sultkatastrofe og økt fattigdom.

Befolkningsveksten fikk ikke de katastrofale konsekvensene Borgström så for seg, mye på grunn av plantefysiolog, agronom og nobelprismottaker Norman Ernest Borlaug. Han er kjent som faren til «Den grønne revolusjonen» som drastisk økte verdens matvareproduksjon fra slutten av 1960-tallet.

– Innholdet i hva Borgstöm og de andre miljøengasjerte på 1960-tallet er påfallende likt det som blir sagt i dag. I dag er klimaet inngangen til bekymring for fattigdom og matmangel. Den gangen var inngangen befolkningsveksten. Problemet er imidlertid det samme, poengterer Engh.

To former for miljøengasjement

Det var to parallelle former for miljøengasjement på 1960- og 1970-tallet.

– Den ene og mest kjente, er de som protesterte og aksjonerte mot storindustriens kraftbehov, forteller Jørgen Randers, som selv tilhørte den andre formen, den vitenskapelige.

– Protestene mot storindustrien var sentrert rundt et ønske om å vende «tilbake til naturen» og bryte med den vestlige vekstmodellen. Professor i filosofi og fjellklatrer Arne Næss og økologen Hartvig Sætra var sentrale i denne sammenhengen, og førstnevnte forbinder mange med miljøaktivisme i denne perioden, sier Randers.

Det vitenskapelige engasjementet prøvde å få til endringer basert på vitenskapelige observasjoner, som ble formidlet som nettopp vitenskap. Randers var en av forskerne bak forskningsrapporten Limits to Growth (Hvor går grensen?) som kom ut i 1972.

Rapporten ble oversatt til 36 språk og trykket i ni millioner eksemplar. Arbeidet gjorde Randers til en ettertraktet miljøengasjert forsker. Siden 1970-tallet har han deltatt i en rekke arbeid og utvalg i Norge og internasjonalt. I dag er han professor emeritus i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

I podkasten forteller han hvordan mottakelsen av rapporten i Norge var helt atypisk sammenliknet med mottakelsen den fikk internasjonalt. Hør episoden her:

Du kan også finne flere episoder på Norgeshistorie.no

Om Norgeshistorie.no

Norgeshistorie.no er utviklet av Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo, og er en del av formidlingsarbeidet ved Det humanistiske fakultet ved samme universitet.

Våren 2020 lanserer Norgeshistorie podkast. Vi ser tilbake i fortida for å forstå dagens samfunn. Fagfolk fra landets universiteter og høgskoler samtaler om temaer de er eksperter på. Første sesong handler om klima- og miljøhistorie.