Du lurer på hva klokka er. Plukker opp telefonen. Trykker deg inn på Facebook-appen. Inn på Yr. Inn på VG. På Finn. Facebook igjen. Twitter. Tilbake igjen til Facebook. Tjue minutter senere kommer du til deg selv og legger fra deg telefonen. Du har glemt hvor mye klokka er og hva du skulle sjekke.

Denne situasjonen har du antagelig vært i. For mange gir det et visst ubehag å fanges av telefonen. Noen tar kontroll og kobler av og forsøker det medieforsker Trine Syvertsen kaller en digital detox.

– Begrepet digital detox ble først brukt i 2010, sier Syvertsen.

– Gjennom det siste tiåret har ordet blitt brukt mer, parallelt med økt digitalisering, både offentlig og privat.

Å koble fra, er ifølge Syvertsen en respons på at digitale medier nå fyller mer og mer av livene våre. Ifølge en undersøkelse fra analysebyrået Kantar, synes halvparten av befolkningen at de bruker for mye tid på mobil og nett.

– Det har blitt vanlig å føle seg overveldet. Ser du til mediehistorien er ikke dette noe nytt, også telegrafen og TV ga samme opplevelse. Den store forskjellen er at nå er man nesten alltid koblet på, sier hun.

Bevisst og ubevisst detox

I forskningsprosjektet Digitox undersøker Trine Syvertsen og kollegaene hvordan vi mennesker, både som individer og som samfunn, forstår og håndterer en stadig mer invaderende medieteknologi.

Prosjektet er i en tidlig fase, men etter pilotstudier, intervjuer og gjennomgang av tidligere forskning, begynner forskerne å ha noen klare hypoteser. Blant annet at enkeltpersoner som vil koble seg fra digitale medier kan deles i to grupper.

– Den ene gruppa er i utgangspunktet ikke interessert i digital frakobling, men prøver likevel å regulere tiden de bruker på nett.

Det kan være kunnskapsarbeidere som er lei av å bli distrahert fra arbeidsoppgavene sine, eller mobiltrøtte personer som drar på sommerleirer hvor telefonen må legges igjen ved porten.

– Disse beskriver forholdet til smarttelefonen med fascinasjon, og knytter den til nytte og glede. Men de kobler fra fordi de har såpass mye nytte og glede av den at de ikke får gjort andre ting.

Den andre gruppa er personer som har et tydelig ønske om å trappe ned tiden de bruker på digitale medier og telefonen.

– De forteller om frakoblinger som kan vare en uke, en måned, eller et år. Det kan gå ut på å slette sosiale medier som Facebook, begrense netttilgangen eller slutte å sjekke nyheter på nett.

Tre grunner til å koble fra

Syvertsen ser tre hovedårsaker til at folk vil koble seg fra.

• Tilstedeværelse: Teknologien er laget for at du skal bli dratt inn i en digital verden. Bare at telefonen er i nærheten påvirker mange. Syvertsens informanter beskriver en frykt for å gå glipp av ting og uttrykket FOMO – Fear of missing out - har gått inn i hverdagsspråket.
• Konsentrasjon og produktivitet: Stadig mobilsjekking gjør at mange ikke får gjort skolearbeid, jobben sin, lest en bok eller kommet gjennom en hel artikkel i avisa. Fordi mobilen i mange sammenhenger også er et nyttig verktøy, er forholdet til de digitale mediene ambivalent. Telefonen blir jobb og underholdning, men også en avbrytelsesmaskin.
• Privatliv og personvern: Mange vil dele mindre persondata. De sier også at de ikke vil dele eget privatliv eller komme så tett på andre.

Disse tre grunnene overlapper ofte, mener Syvertsen.

– Si at du er ute i naturen. Du vil være tilstede, men så vil du ta et bilde fordi du er på en fjelltopp. Plutselig blir du forstyrret av noe på telefonen og begynner å se på andres bilder i stedet for å se på naturen. Du slutter å være tilstede, mister konsentrasjonen og får andres privatliv for tett på.

Fanges i sjekkeløypa

Mediebruken mange fanges i når de plukker opp telefonen og trykker seg igjennom noen faste apper og nettsteder, kaller Syvertsen sjekkeløypa.

– Flere beskriver en sånn løype. For de fleste er det Yr, Facebook, VG, Tinder eller noe lignende. Sjekkeløypa er forbundet med glede, det er derfor vi gjør det. Men designet er laget for at du ikke skal komme ut igjen.

Her kommer frustrasjonene inn.

– Det er gøy i fem minutter, men etter en time er de tilbake på yr og helgeværet er ikke blitt noe bedre, sier Syvertsen.

At folk selv oppsøker avbrytelsene blir en frustrerende tidstyv.

– Statistikken viser at mange skrur av lyd og varsler. For bare få år siden hørte du at det plinga overalt, slik er det ikke lenger. Men når du først har latt deg dra mot telefonen, da ser du varslene som får deg til å gå videre, og bli.

Hvem har ansvaret?

– Vårt inntrykk er at folk føler de har begrenset mulighet til å påvirke bransjen eller de de har rundt seg. Det eneste de kan påvirke er seg selv og sitt eget forbruk, sier Syvertsen.

Hun mener utviklingen går mot mindre kritikk av mediene og mer selvkritikk:

– Det er mye skam involvert i dette. Vi lever i et overflodssamfunn, noe som stiller krav til egenbegrensning.

Samtidig legger den digitale utviklingen og medieteknologien et sterkt press på folk, og det er ikke rimelig at brukerne bærer all skammen, mener Syvertsen

– Men når bransjen skal vise ansvar, så gjør de det ved å be folk ta ansvar selv, sier hun.

Nordisk ambivalens

Forholdet mellom mennesker og medieteknologi er fylt med dilemmaer. Prosjektet ser spesielt på hvordan dette arter seg i Norden.

– Det nordiske medieidealet er dobbelt: Du skal delta i demokratiet, følge med i nyheter og ha høy digital kompetanse. På den andre siden er idealet et ekte og autentisk liv, som føres i hytter uten dusj og strøm eller ute i naturen.

Her oppstår en interessant konflikt, mener hun.

– Vi drar gjerne på hytta og forventer at det skal spilles brettspill og snakkes til sent på kvelden, og mange blir skuffa når den moderne skjermbruken slår til og man sitter i hvert sitt hjørne av sofaen med en telefon. Få forbinder Facebook med hyttekos, samtidig er det jo åpenbart at folk hygger seg med Facebook.

Digitox-prosjektet undersøker nettopp hvordan folk håndterer konflikter og dilemmaer som oppstår rundt nettbruk. Dette sier, ifølge Trine Syvertsen, mye om hvilke verdier som står på spill. På samme måte som å velge å avstå fra å fly eller spise kjøtt, kan fravalg av mobil være et uttrykk for tvil i større spørsmål.

– Å snakke om digital frakobling eller påkobling, er på samme måte som annen mediebruk, en mulighet til å snakke om alt mulig annet. Hva er det gode liv, hvordan er man et godt menneske, hva er verdifullt, hva er ekte og hva er falskt?

Digital detox: Metoder for å koble av

• Gi deg selv en kvote. Begrens «sjekkeløypa» til fem minutter eller en halvtime med telefonen som belønning hver kveld.
• Begrens tidsbruken med apper som Hold, Forest eller Moment.
• Bli enige om nei-soner, for eksempel rundt middagsbordet.
• Legg fra deg mobilen en bestemt periode, noen timer, en dag eller en helg.

Fakta om forskningsprosjektet Digitox

Invaderende medier, ambivalente brukere og digital detox (Digitox) er et forskningsprosjekt som blant annet undersøker:

• Hvordan oppfattes fenomenet digital detox?
• Hva er likheter og forskjeller med tidligere medie- og teknologimotstand?
• Oppfattes dagens bruk av digitale medier som et samfunnsmessig problem?
• Hvilke roller spiller bransje og myndigheter?

Trine Syvertsen, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, leder prosjektet. Det er et samarbeid mellom Institutt for medier og kommunikasjon og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Høyskolen Kristiania og Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Oslo?

Barn må forstå både språk og regning i matte

Hva vil vi med litteraturundervisningen i skolen?

Gamle lydopptak er språkgåver for ettertida