Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Jordmødrene Maria Nordström og Ingeborg Nordheim har skrevet en masteroppgave om de få som velger hjemmefødsler uten helsepersonell. Nå er funnene publisert i en forskningsartikkel. Foto: Mattias Müller.
Jordmødrene Maria Nordström og Ingeborg Nordheim har skrevet en masteroppgave om de få som velger hjemmefødsler uten helsepersonell. Nå er funnene publisert i en forskningsartikkel. Foto: Mattias Müller.

Hvorfor velger noen kvinner å føde hjemme uten jordmor?

Jordmødre har intervjuet kvinner som valgte å føde hjemme uten helsepersonell. Flere av dem ville helst hatt med en jordmor, viser studien.

Publisert

Over 99 prosent av fødslene skjer på sykehus. Kun et fåtall norske kvinner velger å føde hjemme, og blant disse velger også noen å føde hjemme selv om de ikke får hjelp av jordmor. Hvor mange som føder hjemme uten jordmor finnes det ikke tall på.

To jordmødre har undersøkt hvorfor kvinnene tok dette valget og hvordan de forberedte seg til fødselen.

Ingeborg Nordheim og Maria Nordström har intervjuet 12 av disse kvinnene for sin masteroppgave i jordmorfag. Funnene deres ble nylig publisert i en forskningsartikkel sammen med forsker og jordmor Lena Henriksen ved OsloMet og andre forskere.

Ville gjerne hatt med jordmor

Flere av kvinnene sa at de gjerne ville hatt med en jordmor under fødselen, men det lå ikke til rette for dem, viser studien. Noen bodde for langt unna sykehuset eller det var ikke en jordmor hjemme i deres distrikt som kunne ta på seg hjemmefødsel.

Noen hadde uassistert fødsel, altså uten hjelp fra helsepersonell, som reserveløsning dersom hjemmejordmor ikke skulle rekke å komme i tide. Det var også noen av kvinnene som absolutt ikke ville ha med en jordmor under fødselen.

– Vi jordmødre bør være klar over at selv om det ikke alltid finnes et godt hjemmefødselstilbud, vil det være kvinner som velger å føde hjemme likevel, sier Lena Henriksen.

Forsker og jordmor Lena Henriksen ved OsloMet.
Forsker og jordmor Lena Henriksen ved OsloMet.

Følte seg overkjørt

«Du skal føde så og så raskt, eller progresjonen skal være sånn og sånn. Men det er jo ikke sånn naturen fungerer. Du kan ikke få en rose til å sprette ut fortere enn den gjør.»

Slik beskriver en av kvinnene i studien samlebåndsmentaliteten som hun ved første fødsel opplevde på sykehuset.

Det var to førstegangsfødende og ti flergangsfødende med i studien.

Flere av kvinnene hadde født på sykehuset tidligere. De opplevde sykehuset som et sted hvor det ikke var rom for individuell omsorg. De fortalte at jordmødrene kunne gjøre ting uten å spørre og at de ikke fikk nok informasjon. De beskrev helsepersonell som snakket over hodet på dem. Kvinnene hadde ikke tillit til sykehusene og måten fødende blir møtt og behandlet.

Samtalene med disse kvinnene var en lærerik erfaring å ta med seg inn i jordmoryrket for Maria Nordström.

– Jeg ble enda mer bevisst på hvor viktig kontakten mellom en jordmor og fødekvinnen er. Det er ikke alltid tid nok til å gi den beste omsorgen. Tiden er en utfordring på de store sykehusene, mener hun.

Ingeborg Nordheim og Maria Nordström har undersøkt hjemmefødsler uten helsepersonell.
Ingeborg Nordheim og Maria Nordström har undersøkt hjemmefødsler uten helsepersonell.

Stolte på egen fødekropp

Ingeborg Nordheim forteller at kvinnene i studien så på fødselen som en naturlig prosess. De stolte på sin egen evne til å føde.

– Disse kvinnene tok et bevisst valg. De hadde lest mye om fødsel og hvordan kroppen fungerer, og de hadde vurdert situasjonen, påpeker Nordheim. Hun jobber i dag som jordmor ved fødeavdelingen på Ullevål sykehus.

Kvinnene hadde en god tro på at dette var noe de skulle få til. Selv om de ønsket å ha en jordmor til stede under fødselen, mente de også at de ikke trengte det. Alle hadde partneren sin med seg og noen hadde i tillegg andre hjelpere under fødselen.

– Det betydde mye for kvinnene å kunne bestemme selv. På sykehuset derimot opplevde de at de ikke kunne gjøre det. De ville ikke at andre skulle blande seg inn og ta avgjørelser, forteller hun.

Kvinnene ønsket ikke å bli forstyrret når de var inne i det flere kalte fødeboblen, hvor de var dypt konsentrert og kun hadde fokus på det arbeidet de måtte gjøre. Dette mente de var vanskelig å få til på sykehus.

Krenkende møter med jordmødre og leger

Flere av kvinnene fortalte om tidligere krenkende opplevelser i møtet med jordmødre og leger. Eksempler på dette var at helsepersonalet grep inn uten kvinnenes samtykke, vaginalundersøkelser mot deres vilje og situasjoner hvor de følte at de ble behandlet uten respekt.

– Det gjorde inntrykk å høre om deres dårlige opplevelser fra fødselen på sykehuset. Noen følte det nesten som et overgrep, sier Nordheim.

– Fødselsopplevelsen skal jo være en fin opplevelse, og det er et samarbeid mellom helsepersonellet og fødeparet.

Hun legger til at den fødende kvinnen har medbestemmelsesrett og at mange vurderinger kan gjøres sammen.

– Hvis du ikke har et godt samarbeid med jordmoren, kan du si fra om det. Du kan be om å få en annen jordmor, råder Nordheim.

Referanse:

Lena Henriksen mfl: «Norwegian women’s motivations and preparations for freebirth—a qualitative study». Sexual & Reproductive Healthcare, 2020. Sammendrag

Hjemmefødsler i Norge

  • Hjemmefødsel er bare delvis en del av det offentlige tilbudet, og det er fremdeles ikke mange som velger å føde hjemme.
  • Kvinnen må selv finne en jordmor som vil bistå ved en hjemmefødsel.
  • I 2018 ble 103 barn født ved planlagt hjemmefødsel. Totalt ble det født 55 914 barn i Norge dette året.