Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– Dersom du har klær som du mistenker har hatt kontakt med smitte, bør du legge det i «karantene». Ikke bland med annet tøy, sier forsker Ingunn Grimstad Klepp.
– Dersom du har klær som du mistenker har hatt kontakt med smitte, bør du legge det i «karantene». Ikke bland med annet tøy, sier forsker Ingunn Grimstad Klepp.

Korona-råd: Slik vasker du klærne ordentlig rene

Utbrudd av koronaviruset har gitt renslighet økt oppmerksomhet. Her er noen tiltak for å vaske klærne bedre.

Publisert

Helsevesenet bruker ikke bare munnbind, men også beskyttelsesklær i kontakt med personer som kan være smittebærere. Dette taler sitt tause språk om at smitte kan overføres via klær.

Det er mye vi ikke vet om korona, men det vi vet, viser at å vaske hender ikke det eneste som kan bidra til å forhindre smittespredning.

Det er hittil sagt og skrevet lite om klesvask og korona.

I Folkehelseinstituttets (FHI) råd til pasienter som isoleres i hjemmet finnes bare denne knappe beskjeden: «Brukte tekstiler og sengetøy legges rett i vaskemaskin og vaskes på minimum 60 grader.»

Bedre rutiner

– Et helt sentralt prinsipp for å hindre smitte, er å holde det rene og det skitne adskilt, sier forsker Ingun Grimstad Klepp ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.

Hun har skrevet boken Lettstelt, rene klær med lite arbeid og miljøbelastning, med formidling av kunnskap om klesvask til den norske befolkning.

På sykehus er dette bygd inn i veggene og transporten av de skitne klærne følger ikke samme rute gjennom huset som de rene. Vi kan også tilstrebe en adskillelse mellom klær som kan være smittefarlige og alt annet.

– Det er ikke mulig å praktisere en klesvask hjemme som tilsvarer de kravene til renhet som settes i helseinstitusjoner, men mye kan gjøres for å forbedre rutiner i situasjoner der alvorlig sykdom truer, sier Klepp.

Overdosering av vaskemiddel gir ikke renere vask – tvert imot. Høye temperaturer og skylling er løsningen, ifølge forsker Ingunn Grimstad Klepp.
Overdosering av vaskemiddel gir ikke renere vask – tvert imot. Høye temperaturer og skylling er løsningen, ifølge forsker Ingunn Grimstad Klepp.

Skille det skitne fra det rene

Er en i husstanden syk, så husk å oppbevare skittentøy fra den syke godt adskilt fra annet skittentøy og fra rent tøy. Ideelt legg det rett i vaskemaskinen. Vask hendene etter håndtering av skittentøy. Har du sår, bruk plaster.

– Husk at skittentøy er nettopp det: skittent. Det betyr grundig vask av hendene, sier Klepp.

– I husmorbøkene før i tiden var det selvsagt å bruke eget forkle for å beskytte de rene klærne under arbeid med skittent tøy. Vær oppmerksom på at alt som har vært i kontakt med skittentøy, klærne dine, gulv, bord, hender og så videre er skittent – om du faktisk ønsker å hindre smittespredning.

Oppbevaring av skittentøy

I rådet fra FHI skal tøyet «rett inn i maskinen», men det er selvsagt ikke alltid mulig. Derimot er det en idé å tenke gjennom hvordan vi oppbevarer skitne klær. I vaskemaskinen blir alt like rent – og skittent. Det er ikke forskjell på det som tas ut av samme maskin.

– Å blande klær og tekstiler fra en syk person sammen med andres klær, og så vaske det på under 60 grader er ikke lurt. Vask på de av FHI anbefalte 60 gradene. La dem så ligge separat fra annet rent tøy, er rådet fra Klepp.

Høy temperatur og skylling

Renere vask får vi gjennom varmere vaskevann, som FHI sier, vask på minst 60 grader. Renere vask får vi også gjennom en ekstra skylling. Både tørking i tørketrommel og stryking, særlig med varm damp, gjør også klærne renere.

Overdosering av vaskemiddel gir derimot ikke renere vask – tvert imot.

– Et problem med kravet om minst 60 grader er at svært mange klær ikke tåler det. Er en i familien syk, kan det være lurt å bare bruke de klærne som tåler så høye temperaturer, sier Klepp.

– Er en i familien syk, kan det være lurt å bare bruke de klærne som tåler temperaturer over 60 grader, sier Ingun Grimstad Klepp.
– Er en i familien syk, kan det være lurt å bare bruke de klærne som tåler temperaturer over 60 grader, sier Ingun Grimstad Klepp.

Klær i karantene

Mye av tanken på smitte handler jo om håndklær, sengetøy og undertøy. Men den smitten vi skal beskytte oss mot nå, kan vi like godt få med oss hjem på treningsklær fra treningssenteret, yttertøy fra kollektivtransport og vanlige inneklær fra jobb og sammenkomster.

– Dersom du har klær som du mistenker har hatt kontakt med smitte, er vårt råd å enten legge det rett i maskinen eller legge det i «karantene», sier Klepp.

Vi kan oppbevare de brukte klærne som skittentøyet, adskilt fra oss og rene klær. Vi kan for eksempel la dem henge ute eller i et rom vi ellers ikke bruker. I og med at det er begrenset hvor lenge viruset vil overleve, behøver vi ikke nødvendigvis vaske klærne, men vente noen dager før vi bruker dem igjen.

– Å gå rett hjem fra kollektivtransport og lignende og inn i godstolen uten å skifte er dermed kanskje ikke lurt. For en gangs skyld kan det jo være en god ting at de fleste har mye klær!

Desinfisering, også av ullklær

Klær kan beskytte mot smitte, for eksempel i form av munnbind og hansker. Om dette ikke er engangsprodukter må de desinfiseres. Vask på 95 grader er det nærmeste man kommer i en vanlig vaskemaskin.

Klær i ull kan ikke vaskes slik. Dersom du har behov for å desinfisere ull, kan det gjøres gjennom koking.

– 10 minutter like under kokepunktet er en effektiv måte å desinfisere det meste. Bruk en gryte og rikelig med vann og ikke rør! Tenk at det er torsk du koker, råder Klepp.

Følg rådene fra FHI

Forskeren mener at vi må alle følge rådene som vi får fra FHI, og i arbeidet med økt hygiene er selvsagt håndvask og vask av felles flater som dørhåndtak viktigst.

– Vi har her søkt å utdype hvordan også klesvask kan bidra til å redusere smittespredning. Håndvask er også en del av rutinene med vask av klær – i en situasjon med mye smitte, sier Klepp.

Referanse:

Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson: Lettstelt, rene klær med lite arbeid og miljøbelastning. Bok på forlaget Solum Bokvennen, 2019. (Sammendrag)