Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Undervannsglideren blir testet på Lambertseter bad i Oslo.

Undervannsrobot skal finne forurensning i havet

Farkosten kan samle inn miljødata i svært lang tid. Dermed kan det bli billigere og tryggere å oppdage forurensning i havet.

Lambertseter bad i Oslo en lørdagskveld: En liten ubåtlignende farkost på noen titalls centimeter glir nedover i vannet, snur, og flyter sakte opp igjen.

Endelig har forskerne fra OsloMet klart å få farkosten til å bevege seg slik de ønsker. De har forsøkt mange ganger.

De justerte mellom hvert dykk, inntil farkosten dykket og steg opp igjen slik den skulle.

Bruker lite energi

Den vesle farkosten kalles miniatyr undervannsglider (MUG).

– Undervannsglidere bruker veldig lite energi på å bevege seg. Dermed kan de operere i svært lang tid før de må lades. De kan overvåke miljøet og samle inn masse data, forteller forskningsassistent på OsloMet, Ivar Bjørgo Saksvik.

Han tester løsningen sammen med en rekke kollegaer fra OsloMet.

Forskningsassistentene Ivar Bjørgo Saksvik og Erik Tobias Sollesnes, stipendiat Moustafa Elkolali, avdelingsingeniør Ahmed Al-Tawil og professor Alex Alcocer fotografert mellom testrundene på Lambertseter bad.

Kan sendes ut og hentes av droner

Ute på havet skal undervannsglidere sendes ut med droner, som også henter dem inn igjen. Batteriene kan lades på ubemannede overflatefartøyer med strøm fra solcellepaneler.

På Lambertseter bad testes oppdriftssystemet som gjør at glideren synker og flyter opp.

Glideren har en fleksibel blære. Når blæren utvides eller trekker seg sammen, endres volumet slik at glideren blir tyngre og synker, eller blir lettere enn vann og flyter opp.

– Vi bruker en app på mobiltelefonen til å kommunisere med undervannsglideren. Den kan aktivere systemet og sende ulike pumpeintervaller for å teste blæren. Når vi skal teste i sjøen, kommer vi til å bruke et mobilt modem som bruker lite strøm, forteller Saksvik.

På neste testrunde skal forskerne prøve å finne ut hvor mye olje som pumpes ut til blæren på undervannsglideren, slik at det blir lettere å styre oppdriften.

Tryggere og billigere

Havområdene i verden er under kraftig press på grunn av overutnytting, forurensning og klimaendringer. Uansvarlig og lite bærekraftig vekst kan gjøre stor skade.

Kunstig intelligens og autonome systemer kan derimot gi oss «øyne» i havet som gjør det lettere å oppdage forurensning med mer nøyaktige data.

For å hente miljødata langt ute på havet og i fjerntliggende områder trengs det i dag ofte et stort fartøy med mye mannskap. Det koster svært mye, og kan i seg selv påvirke miljøet.

Et system med undervannsglidere, droner og autonome overflatefartøyer kan gjøre dette med langt lavere kostnader, mer miljøvennlig og uten risiko for mennesker.

Norske fjorder

Forskerne ser også at det kan være behov for undervannsglidere til å overvåke og kartlegge fjorder og kystområder.

Nesten hele norskekysten og nesten alle fjorder har mobildekning. Da kan den vesle undervannsglideren kommunisere med forskerne når den stiger opp til overflaten og overføre data og GPS-posisjon.

OsloMet-forskerne samarbeider med andre fagmiljø, blant annet NTNU og Norsk Polarinstitutt. NTNU lager en autonom drone som skal kunne sende ut og hente inn undervannsglideren.

Med en app på mobilen kan forskerne kommunisere med undervannsglideren.

Kan bytte instrumenter

De samarbeider også med eksperter på optiske undervannssensorer i det tyske selskapet TriOs Mess-Und Datentechnik. De lager et instrument som heter optisk fluorimeter. Det måler blant annet klorofyll og kan kartlegge giftige algeblomstringer.

Roboten kan også bli utstyrt med en rekke ulike instrumenter. For eksempel et instrument som kan måle innhold av oksygen og CO2 i vannet, og som kan analysere om nivåene er slik at fisk og dyr kan overleve.

Et annet instrument har sensorer som gjør det mulig å oppdage oljesøl, ved hjelp av ultrafiolett stråling (UV-lys).

– Dermed kan vi få et godt overblikk over tilstanden til vannkvaliteten fra overflaten helt ned til bunnen. Vi har laget undervannsglideren slik at vi enkelt kan bytte instrumenter ved behov, sier Saksvik.

Det blir satt i gang flere og flere tiltak for å bevare de marine økosystemene i fjordene og langs kysten. OsloMet-forskerne vil at deres prosjekt kan bli til hjelp.

Fakta om prosjektet OASYS

  • Forskningsprosjektet OASYS er finansiert av Norges forskningsråd, det tyske forbundsdepartementet for økonomiske anliggender og energi (BMWi), og EU-kommisjonen under rammen av ERA-NET Cofund MarTERA.
Powered by Labrador CMS