Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
– Jo flere ulike typer vonde opplevelser du har i bagasjen, jo sterkere blir effekten på pussevaner og karies, sier forsker Lena Myran.
(Foto: Elin Korsmo)
Forskerne ble overrasket da de fant at mobbing kan gå ut over tannhelsen
Ungdom med belastninger i barndommen har større risiko for dårlig tannhelse. Dette er viktig kunnskap for tannhelsetjenesten, mener forsker.
De fleste tenåringer pusser tenner hver dag. Men ikke alle. Litt over 6 prosent av ungdommene mellom 13 og 17 år hopper over tannpussen enten helt eller delvis.
Nå viser forskning at vonde opplevelser i barndommen er knyttet til dårlige pussevaner. Det inkluderer mobbing.
– Vi kan ikke si om det ene fører til det andre, men vi finner at det er en sammenheng. Det sier NTNU-forsker og psykologspesialist Lena Myran ved Kompetansesenteret Tannhelse Midt.
Overrasket over funn
Hun forsker på hvordan belastende opplevelser i barndom og ungdom påvirker tannhelsen.
Ungdom som har deltatt i Helseundersøkelsen i Trøndelag (UngHUNT), har blitt spurt om de har opplevd vonde opplevelser. Det kan være opplevelser som mobbing, overgrep, vold eller alvorlig alkoholmisbruk hos foreldrene.
De har også blitt spurt om egne tannpuss-vaner. Svarene har forskerne sammenstilt med data fra den offentlige tannhelsetjenesten.
– Vi har kombinert selvrapporterte svar med klinisk tannhelsedata. Det gjør studien spesiell. Vi ble litt overrasket over det vi fant, sier Myran.
En sårbar gruppe
6.351 ungdommer deltok i undersøkelsen. Resultatene viste at ungdom med en historie med uønskede barndomsopplevelser i større grad svarte at de ikke pusset tennene hver dag.
Blant annet hadde ungdom i aldersgruppen 16 til 17 år som opplever mobbing, større sannsynlighet for å rapportere om dårlige pussevaner.
– Det betyr ikke at alle som blir mobbet ikke pusser tennene daglig. De fleste pusser daglig, understreker Myran.
Det er ingen som går inn for å ikke ta vare på tennene sine.
Lena Myran
– Den store majoriteten går det bra med, de pusser tennene og har lite karies. Men det er en gruppe som er litt mer sårbare og som vi må være oppmerksomme på.
Dårlige pussevaner kan føre til karies, som igjen øker risikoen for hull og kan gi smerter.
– Å ha smerter i tennene kan føre til unnvikelse av tannbehandling som igjen kan føre til at man blir redd for å gå til tannlegen, sier Myran.
Dårlig tannhelse er også forbundet med skam.
– Sammenhengene vi finner, er viktig kunnskap om våre ungdommer. Erfaringer med vold, overgrep og mobbing er skadelig på mange områder. Nå ser vi det også på den faktiske tannhelsen, sier Myran.
Det var flest blant de eldste ungdommene, i aldersgruppen 16 til 17 år, som hadde hatt hull i tennene før.
– Tallene våre tyder på at det var gjennomsnittlig mer hull i tennene i denne aldersgruppen blant de som opplever mobbing, vold og overgrep, sammenlignet med de som ikke opplever dette, sier Myran.
Underliggende årsaker
Myran vil at tannhelsepersonellet skal stille seg spørsmålet om hva som kan ligge bak den dårlige tannhelsen. Det kan være viktig å spørre pasientene sine om uønskede opplevelser for å identifisere sårbare enkeltpersoner.
Det kan også være viktig for å få tak i de underliggende årsakene til at det har hopet seg opp et behov for å få tannbehandling.
– I stedet for å si «du må pusse tennene dine bedre og bruke tanntråd», kan man spørre: «Hvorfor har det blitt vanskelig for deg å pusse tenner?» Man kan også stille seg selv spørsmålet «hva har pasienten opplevd, som gjør at tannhelsa er blitt forverret?»
Dette mener Myran er en mer helhetlig innfallsvinkel.
– Det kan være mange grunner til at det er vanskelig å pusse tenner eller at man får hull. Det er ingen som går inn for å ikke ta vare på tennene sine. Det er ikke alltid de gode rådene eller formaningene om å pusse, går helt hjem, sier Myran.
En slik tilnærming kan lede til tidligere og mer målrettede forebyggende tiltak.
– Det kan være tiltak som å tilby ekstra støtte med opplæring i tannhygiene eller henvise til andre relevante støttetjenester, sier Myran.
Trenger mer tid med pasienten
Med bakgrunn som psykolog er hun opptatt av at man må ha fokus på kommunikasjon og bygge tillit i møte med de unge pasientene. Hun vil at tannhelsepersonellet skal legge enda større vekt på å bygge positive og støttende relasjoner med ungdommene.
– Å skape et miljø der ungdommer føler seg trygge nok til å dele sine vaner og erfaringer er en forutsetning for å hjelpe enkelte sårbare pasienter.
Hun sier mange tannleger og tannpleiere allerede gjør en god jobb med å etablere gode relasjoner med pasientene sine.
– Ved å kontinuerlig prioritere og videreutvikle den trygge alliansen kan vi bidra til bedre tilpassede behandlingsplaner. Men dette er oppgaver som tar av den dyrebare tiden til behandlerne.
Derfor er det viktig at beslutningstakere for den offentlige tannhelsetjenesten legger til rette for dette, sier Myran.
– Et godt samarbeid fører ikke bare til en forbedring i ungdommens tannhelse. Det bidrar også positivt til deres generelle livskvalitet.
Referanse:
Lena Myran mfl: Associations of adverse childhood experiences with caries and toothbrushing in adolescents. BMO Oral Health, 2023. Doi.org/10.1186/s12903-023-03492-z
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
