Myndighetene er bekymret over det høye sykefraværet i Norge, og en rekke tiltak er innført for å redusere fraværet.

– Gradert sykmelding er sett på som det viktigste virkemiddelet for å forhindre at langvarig sykmeldte skal bli varig utstøtt fra arbeidslivet, sier forsker Anne Skevik Grødem ved Institutt for samfunnsforskning.

Men, og det er et stort men:

– Verken dette eller andre tiltak har ført til ønsket nedgang, og vi ville finne ut hvorfor de ikke virker bedre.

Både jobb og stønad

Arbeidstakere som er gradert sykmeldt, beholder oftere enn fullt sykmeldte en tilknytning til arbeidslivet, viser en ny studie Grødem har gjennomført sammen med kollegaene Julia Orupabo og Axel West Pedersen.

– Det som er overraskende, er at svært mange av dem mottar stønader samtidig som de fortsetter i arbeidsforholdet, sier Grødem.

Litt over halvparten av de som har gradert sykmelding, mottar en trygdeytelse to år etter avsluttet sykmelding. Som regel er dette arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. Dette er bare litt lavere enn for fullt sykmeldte.

– Det er tankevekkende at en så høy andel av de som er halvt sykemeldt, mottar uførepensjon to år etter avsluttet sykepengeperiode, selv om de ikke har full uførepensjon, sier Grødem.

Nav-ansatte kommer for sent inn i saken

Det er lett å anta at så lenge den ansatte er på jobb, vil tilbakeføring til full stilling gå seg til av seg selv over tid.

– Ansatte i Nav hadde erfart at ting ikke går seg til for mange som er i gradert sykemelding, sier Grødem.

Når en ansatt er halvt sykmeldt, skjer det ofte at verken ansatt eller arbeidsgiver tar grep for at denne personen skal komme tilbake i full jobb.

– Partene har plikt til å lage en aktivitetsplan, men de Nav-ansatte opplever ofte at det bare blir laget en oversikt over tilpasninger som er gjort, og ikke en plan for hvordan situasjonen skal bli bedre på sikt, sier Grødem.

Lite informasjon og mangelfull kunnskap

– De som jobber hos Nav, opplever at informasjonen de får fra legene ofte er mangelfull, og at legene har for lite kunnskap om hva den sykmeldte faktisk jobber med til å kunne sette en realistisk graderingsandel for sykmeldingen, sier Grødem.

Dermed settes 50 prosent «fordi det er vanlig», uten at situasjonen behøver å være særlig godt utredet. Det gjør det også vanskelig å vurdere når den sykmeldte er frisk nok til å jobbe full tid.

– De Nav-ansatte mener at mange sykmeldte er lite motiverte for å jobbe mer enn halv tid, og at gradering oppleves som en gunstig tilpasning over tid for den enkelte. Dette kan i så fall være en forklaring på hvorfor den graderte sykmeldingen blir til den graderte uførepensjonen, sier Grødem.

Lav sykegradering er et problem

Forskerne avdekket at det er et problem i trygdesystemet at andre ytelser er mye mindre fleksible enn sykepengene.

– Sykepenger kan graderes helt ned til 20 prosent, noe som kan bli et problem når den sykemeldte etter ett års sykemelding fortsatt ikke er helt arbeidsfør. Da kan hun aller han søke seg over på arbeidsavklaring, men for å ha krav på dette må man være minst 50 prosent ufør, forklarer Grødem.

– Dermed er det vanskelig å oppmuntre sykmeldte til å prøve å jobbe mer mot slutten av sykepengeperioden. Mange er redde for å virke for friske, slik at de mister arbeidsavklaringspengene og risikerer å bli stående helt uten inntekt.

– Mange av de som jobber på Nav, ønsker seg en mulighet til å kunne gi arbeidsavklaringspenger også til de som bare har litt redusert arbeidsevne, slik at det blir mindre risikabelt for dem å trappe opp arbeidsinnsatsen over tid, sier Grødem.

Referanse:

Grødem, Orupabo og Pedersen: Gradert sykemelding – oppfølging og trygdemottak etter sykepengeperiodens utløp, ISF-rapport 2015:05.