"Valdres 2003:Asylsøker drepte medasylant og bussjåfør. (Foto: Hans Arne Vedlog)"
Psykisk helse hos asylsøkere
Utfylling av skjema fanger ikke opp psykiske lidelser hos asylsøkere. Manglende lese- og skriveferdigheter hos en betydelig andel asylsøkere krever andre tiltak.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I fjor søkte 5300 personer om asyl her i Norge. Omkring halvparten fikk opphold.
Asylsøkere er ingen ensartet gruppe. I løpet av de tre første månedene i 2005 kom det søkere fra mer enn 70 forskjellige land i verden, i følge UDIs tall. Flest - 45 prosent - kom fra Iran, Irak, Somalia, Serbia-Montenegro og Afghanistan.
- De har flyktet fra krig, tortur og vold. Mange er analfabeter, mange er traumatiserte og trenger hjelp.
- Det har vist seg vanskelig å bruke metoder for kartlegging av psykisk helse som er basert på diagnoser som er utviklet for lese og skrivekyndige, sier Marianne Jakobsen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Hun har sammen med tre andre forskere prøvd ut ulike metoder som er utviklet og anvendt i tidligere undersøkelser om psykisk helse, for å identifisere psykiske hjelpebehov hos nyankomne asylsøkere.
På bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen kan vi konkludere at (oversatte) kartleggingsinstrumenter basert på selvutfylling til en viss grad er anvendelige overfor asylsøkere med god lese- og skrivedyktighet på sitt eget morsmål.
Skjema er egnet til å identifisere personer som trenger videre utredning.
For personer med liten eller ingen skolegang og med behov for bistand fra tolk i utfyllingen fanger skjemaene i liten grad opp psykiske lidelser.
Samtidig er det grunn til å anta at personer med lite eller ingen formell skolegang utgjør en relativt høy andel av asylsøkerne til Norge.
Store påkjenninger
- Vi har undersøkt selvutfylte skjema fra 85 asylsøkere som bor i norske mottak og som kom fra 11 forskjellige land. Skjemaene var oversatt til den enkeltes morsmål (fem språk). I tillegg gjorde vi intervjuer av 65 av de 85 med tolk til stede.
- Mange av de vi spurte har opplevd store påkjenninger. 22 prosent hadde opplevd voldtekt, 64 prosent hadde manglet mat, 77 prosent hadde vært nær å bli drept og 64 prosent hadde vært torturert, sier Jakobsen.
Behov for helsehjelp
- Over halvparten av asylsøkerne oppgir selv at de har behov for helsehjelp.
Marianne Jakobsen, forsker og psykiater NKVTS. (Foto:Britta Martens)
- Behovet var størst for dem som kom fra Midtøsten og Nord Afrika (MENA) hvor 76 prosent oppgav behov - herav flest menn, mens det i Somaliagruppen kun var 39 prosent og her flest kvinner.
59 prosent av det totale utvalget oppgir angstsymptomer, 82 prosent i MENA-gruppen og 34 prosent i Somalia-gruppen.
46 prosent oppgir depresjonssymptomer, mens en tredjedel ser ut til å ha posttraumatisk stresslidelse, 54 prosent i MENA-gruppen og 6 prosent blant personer fra Somalia. Personene fra Somalia oppgir færre symptomer.
Klinisk undersøkelse
Annonse
- Vi har brukt klinisk intervju; det internasjonalt anerkjente CIDI (composite international diagnostic interview) som er en pc-basert versjon, som gir diagnoser innen diagnosesystemene - det amerikanske DSM-IV og WHO sitt ICD-10 system, sier Jakobsen.
Av de 65 som ble klinisk intervjuet fylte halvparten kriteriene for posttraumatisk stresslidelse, 34 prosent hadde depressiv lidelse, 29 prosent med kroppslige plager og uforklarlige smerter (somatoform) og 26 prosent kunne diagnostiseres med angstlidelse.
De fleste fikk to eller tre diagnoser. Også her var forekomsten størst blant MENA-gruppen.
Referanse:
Les eller last ned hele rapporten på www.nkvts.no.
Fakta om undersøkelsen og rapporten:
Undersøkelsen
85 nyankomne personer fordelt på to grupper; en fra Somalia og en gruppe fra land i Midtøsten og Nordafrika (MENA) har fylt ut spørreskjema. Utvalget er basert på de største språkgruppene blant asylsøkere som kom til Norge i 2005.
65 av disse - 46 prosent kvinner og 54 prosent menn - ble så intervjuet av erfarne klinikere med tolk tilstede for å stille diagnoser.
De som fikk diagnoser innenfor kategoriene angst, depresjon, psykose, somatoform lidelse og posttraumatisk stresslidelse med symptomer de siste 12 måneder ble med i de videre analysene.
Legehjelp og henvisning til psykolog ble gitt til alle som ønsket det.
Alle asylsøkere skal først innom Politiets utlendingsenhet i Oslo for fingeravtrykk og registrering. Personer som har søkt om asyl i andre EU-land blir som regel sendt tilbake dit uten at de får søknaden behandlet i Norge (Dublinkonvensjonen).
For å bli anerkjent som flykning må saken behandles av UDI og det må dokumenteres et beskyttelsesbehov. UDI kan også gi opphold under andre betingelser.
Kvoteflykninger har fått flyktningestatus via FN og skal direkte til sin bo kommune uten å måtte innom asylmottak.
