Reformen som innførte enhetlig ledelse på norske sykehus i 2001 hadde som bærende prinsipp at man skulle ha én ansvarlig leder ved hver avdeling eller klinikk i sykehusene, og ikke to som tidligere.

Ingen enkeltstående profesjonsgruppe (les: legene) skulle ha eksklusiv tilgang til avdelingslederposisjoner i sykehusene.

Det innebar at sykepleierne og legene i prinsippet skulle vurderes på lik linje ved ansettelse av avdelingsledere i sykehusene. Dette har styrket sykepleiernes posisjon.

I flere andre land hvor tilsvarende reformer ble innført, fikk legene befestet sin makt.
Norge fremstod på mange måter som et særtilfelle.

Sykehusledelse i praksis

Monica Skjøld Johansen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI studert ledelsesmodellene på norske sykehus fra 1945 til 2003 med hovedvekt på innføringen av enhetlig ledelse i 2001.

Skjøld Johansen har gjennomført en omfattende studie av hvordan leger og sykepleiere oppfatter lederrollen, og hvordan de i praksis utøver lederoppgaven.

Hun har basert analysene på blant annet kvalitative intervjuer med enhetlige ledere ved norske sykehus, dokumentdata og en landsomfattende survey.

Ledelsesforskeren finner at sykepleierne som går inn i lederrollen, oftere har mer formell lederutdannelse enn legene.

Mer enn åtte av ti sykepleiere (83 prosent) som blir ledere, har tatt lederutdannelse, mens tilsvarende tall for legene er 50 prosent. Til gjengjeld har legene gjennom sitt karriereløp lengre fartstid og erfaring fra helsevesenet før de går inn i lederjobbene.

- Sykepleiere velger ledelse som karrierevei istedenfor en karriere i klinikken, mens legene først blir ledere etter mange års erfaring fra klinikken, og etter at de har spesialisert seg, forklarer Skjøld Johansen.

Prinsippet om best blant likemenn står sterkt i hevd hos legene. I praksis betyr det at legene først blir ledere når de er enere innenfor sitt fagfelt.

Ulikt syn på ledelse

Sykepleierlederne bruker i gjennomsnitt 38 timer i uken på administrative oppgaver, mens legelederne bruker i snitt 27 timer i uken på administrative oppgaver. Legene bruker i tillegg i gjennomsnitt 20 timer i uken på klinisk arbeid.

Det betyr at legene jobber nærmere 50 timer i uken, mens sykepleierne har nærmere ti timers kortere arbeidsuke.

Legene føler ifølge Skjøld Johansen en sterk forpliktelse overfor kliniske oppgaver. De er tydelige på at klinikken burde integreres i lederjobben.

- Ledelse på avdelingsnivå er klinisk ledelse for legene. Sykepleierne mener på sin side at jobben som avdelingsleder er 100 prosent ledelse, sier Skjøld Johansen.

Doktorgradsstudien viser at sykepleierne som har gått inn i lederposisjoner, ønsker å forbli ledere. Legene er langt mer vage om sine fremtidsplaner. Flere av dem antyder at de godt kan tenke seg å gå tilbake til klinikken.

Skinnimplementering av reformen

Det er ikke sikkert at overgangen til enhetlig ledelse på sykehusene har ført til så mye endringer i den faktiske ledelsen av klinikkene ved norske sykehus.

- Det er mye som tyder på at reformen mange steder kun er skinnimplementert, hevder Skjøld Johansen. Mange sykehusavdelinger praktiserer fortsatt en ordning der legene leder det medisinskfaglige arbeidet, mens sykepleierne tar seg av det administrative.

Vi har altså å gjøre med ulike praksiser på ledelsesområdet.

– Skal vi betrakte dette som et fargerikt fellesskap eller snarere en pervertering av en offentlig initiert reform? utfordrer hun.

Skjøld Johansen påpeker at studien hennes viser at det er grenser for hva politikerne kan få til ved å tre reformer ned over sterke profesjoner uten å ha dem med på laget.

Referanse:

Monica Skjøld Johansen disputerte 18. mai 2009 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen “Mellom profesjon og reform. Om fremveksten og implementeringen av enhetlig ledelse i norsk sykehusvesen”.