Difteri er en alvorlig sykdom, særlig for barn. Halsen kan hovne så mye opp at det blir vanskelig å puste.

Difteri tar liv i fattige land

For 70 år siden rammet farlig difteri mange nordmenn. Vaksinen har utryddet sykdommen i Norge, men difteri er fortsatt et problem i verden.

18.3 2015 05:01

Hosten er hes. Halsen blir trang. Et barn som er rammet av difteri, også kjent som ekte krupp, kan ha store vanskeligheter med å puste.

Bakterien går til angrep på slimhinnene. Den danner en hinne av dødt vev i halsen som blokkerer luftveiene. I tillegg hovner halsen opp så mye at det blir vanskelig å svelge og få luft. Det kan ende med kvelningsanfall.

Som om ikke det var nok, skiller bakterien ut en gift som spres med blodet og med lymfen og kan skade hjertet og nervesystemet. Difteri kan være dødelig.

«Trondhjemsk halsesyke»

I Norge ble den lenge kalt «den trondhjemske halsesyke», etter et større utbrudd i Trondheim på midten av 1800-tallet. Helt fram til andre verdenskrig herjet difteriepidemier landet vårt, verst gikk det ut over barn under ti år.

«Lars Carl Eriksen Fjørtoft, gårdbruker og fisker på øya Fjørtoft utenfor Ålesund, fikk i 1885 nesten hele sin familie brått revet bort i løpet av noen skjebnesvangre uker i mars. Tre av hans fire barn mistet livet av det kirkeboken oppga som halsesyke. Anna Olivia på fire år døde 12. mars, Ole Anton på halvannet år 22. mars og Edvard Lauritz på sju år 27. mars.»

Slik er sykdommen som raskt og brutalt tok liv, beskrevet i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Epidemi under krigen

I 1943 var det flere enn 22 000 som ble smittet, rundt 600 personer døde.

– Norge var et av de hardest rammede landene i Europa under denne epidemien, sett i forhold til folketallet, sier Jann Storsæter, overlege ved Folkehelseinstituttet.

Norge var et fattig land, og når folk bor tett og med dårlig hygiene, har de lettere for å smitte hverandre, forklarer Storsæter.

Obligatorisk vaksine

Men Norge fikk sykdommen under kontroll, og de siste førti årene er det nesten ingen tilfeller. Mellom 1975 og 2014 rammet den bare sju personer, fire av dem var i samme familie. De få som blir smittet, har stort sett plukket opp bakterien i andre land.

Bedre levekår bidro kanskje til at sykdommen forsvant, men først og fremst kan vi takke vaksinen. Da difterien var på sitt verste under andre verdenskrig, innførte myndighetene obligatorisk vaksinering av alle skolebarn. Mange voksne ble også vaksinert.

I 1952 ble difterivaksinen en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Siden har det knapt vært difteri i Norge.


Tilfeller av difteri per 100 000 innbyggere i Norge 1882-2014. Difteri er så godt som utryddet i Norge. Men det går an å ta med seg bakterien fra andre land.

Én av ti dør


Det er mange barn i verden som får vaksine mot difteri. Men manglende vaksiner er fortsatt et problem flere steder. I landene markert med rødt og rosa er færre enn 80 prosent av barna vaksinert.

På verdensbasis er difteri fortsatt et problem. Fattige land i Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika er utsatt. Også Norges eget nabolag har difteri: Russland, Ukraina, Hviterussland og Latvia.

Selv om 83 prosent av verdens barn blir vaksinert mot difteri, regner Verdens helseorganisasjon med at 2500 personer døde i 2011. Ikke alle får vaksiner, og vaksinen varer bare i noen år.

Det er enklere å behandle difteri enn før, med antibiotika som kom i bruk særlig fra 1950-tallet. Likevel er difteri fortsatt dødelig.

Når mellom fem og ti prosent dør, er det alvorlig å bli rammet.

Utbrudd når vi ikke vaksinerer


Det danner seg en hard hinne i svelget som kan blokkere luftveiene.

Derfor vaksinerer mange nordmenn seg før de drar til land med difteri. Folkehelseinstituttet anbefaler likevel at alle voksne tar en ny dose vaksine hvert tiende år, selv om de ikke skal reise. Dersom smitten kommer inn i landet, er vi bedre beskyttet. Du kan være bærer av difteribakterien uten å være syk.

Et utbrudd i vårt naboland viser hvor viktige vaksiner kan være.

Den tidligere Sovjetunionen fikk en stor difteriepidemi på 1990-tallet etter vaksineringen var trappet ned. Mer enn 5000 mennesker døde, 150 000 ble smittet.

Siden har Russland styrket vaksineprogrammet, og nå er situasjonen langt bedre.

Serum mot giften

I Norge ble det langt færre dødsfall da legene fra 1895 begynte å behandle pasientene med et serum som virket mot giftstoffene – et antitoksin. Før det døde inntil en av fem som ble syke.

Serumet brukes fortsatt, for å begrense skadene giftstoffene gjør på kroppen. Antibiotika virker nemlig bare mot selve difteribakterien, ikke mot giftstoffene den produserer. Men det ser ut til at vi er mindre utsatte for giftstoffer når vi er vaksinerte, forteller overlege Jann Storsæter ved Folkehelseinstituttet.

– Ingen kan forklare hvorfor de difteribakteriene som er farligst, fordi de produserer mye giftstoffer, har en tendens til å forsvinne fra befolkninger som er vaksinerte, sier Storsæter.

Fant difteribakterien i et sår


Difteri kan også sette seg som en infeksjon i sår. Da kan det bli et kronisk, åpent sår som ikke gror.

Difteri setter seg ikke bare i slimhinnene, den kan også invadere huden. Det hender at helsepersonell finner bakterien i et sår. Det skjedde nylig ved Bærum sykehus utenfor Oslo.

En mann kom inn med en infeksjon i et sår. Da prøvene fra såret ble undersøkt nærmere, viste det seg at han var smittet med huddifteri.

Legene ga ham antibiotika, og ved neste prøve var han friskmeldt. Bakterien slo aldri ut i sykdom. Men legene er alltid på vakt når de finner difteribakterien.

– Pasienten ble isolert, for bakterien kan spre seg fra såret, sier seksjonsoverlege Else Johanne Rønning ved Bærum sykehus.

Difteri i luftveiene har Rønning aldri sett.

– Og jeg håper at jeg aldri får se det, for det er en dramatisk utvikling av en halsinfeksjon, sier hun.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Vaksinehistorie

Difteri

Mange i Norge fikk sykdommen difteri i første halvdel av forrige århundre. Det var store epidemier. I 1943 ble omtrent 22 000 smittet, rundt 600 personer døde.

Obligatorisk vaksinering under andre verdenskrig hjalp, og etter at vaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1952 ble det enda færre syke. I dag er difteri så godt som utryddet i Norge, men den er fortsatt vanlig i andre land. 5–10 prosent dør av sykdommen.

Smitte: Infeksjon som skyldes giftstoffer som dannes av bakterien Corynebacterium diphtheriae. Bakterien sprer seg ved nærkontakt eller dråpesmitte, for eksempel når du hoster eller drikker fra samme flaske som noen som er smittet. Som regel setter den seg i øvre luftveier. Sykdommen kalles også ekte krupp. Bakterien kan også finnes i sår – da heter det huddifteri. Den kan smitte gjennom kontakt med såret.

Symptomer: Ved difteri i luftveiene danner det seg en hinne i halsen som kan føre til blokkerte luftveier. Hes hoste, sår hals, feber og hovne mandler er andre symptomer. Halsen kan hovne svært mye opp. Ved huddifteri er det sår som ikke gror. Dette kan smitte videre og skape sykdom også i slimhinnene.

Behandling: Antibiotika, og en ny dose med vaksine. Hvis pasienten ikke er vaksinert fra før, kan han få en dose antistoffer mot giftstoffene som er laget av blod fra en immunisert hest. Antibiotika hjelper bare mot selve bakterien, ikke mot giftstoffene som bakterien produserer. Et serum som inneholder antistoffer ble tatt i bruk i 1895, og brukes fortsatt i behandling. Det kan mildne sykdomsforløpet.

Følgesykdommer: Giftstoffene som bakterien danner kan skade hjerte, nerver, lever og nyrer.

Vaksinen: Innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1952. I dag vaksineres barn når de er tre og fem måneder gamle og ett år. I 2013 hadde 94 prosent av toåringene fått de anbefalte tre dosene med DTP-vaksine (difteri, stivkrampe, kikhoste). I tillegg får barna tilbud om vaksine i 2. klasse og 10. klasse på skolen. Vaksinen er laget av rensede giftstoffer som ikke er levende. Difteribakterien lager giftstoffer, og vaksinen skal etablere antigiftstoffer i blodet slik at kroppen er beredt om bakterien skulle dukke opp. Vaksinen gir ikke full beskyttelse. Du kan også være bærer av bakterien uten å bli syk.

Bivirkninger: De fleste får liten eller ingen reaksjon. Bivirkninger er oftest feber og ubehag eller lokalreaksjon i armen der sprøyten blir satt, som rødhet, hevelse og smerter. Allergiske reaksjoner kan forekomme. Det er viktig å kontakte lege hvis du er bekymret.

Kilde: Folkehelseinstituttet