Blir immunforsvaret sterkere etter sykdom?

Spør en forsker:

Gjør en skikkelig omgang influensa eller meslinger at immunforsvaret vårt blir sterkere og bedre rustet til å bekjempe andre sykdommer?

4.3 2015 05:00

Diskusjonen har gått høyt om vaksiner og barnesykdommer den siste tida. Da dukker følgende argument ofte opp:

Barnesykdommene er viktige for at barna skal få et sterkt immunsystem.

Kanskje ser vi for oss immunsystemet som en slags muskel som trenes opp: Etter en omgang med vannkopper har ikke kroppen bare lært seg å takle vannkoppeviruset. Det er samtidig blitt generelt sterkere og dermed bedre rustet til å bekjempe andre infeksjoner.

Men er det slik? Og vil vaksiner i så fall snyte immunforsvaret for viktige treningstimer? Kan vaksiner til syvende og sist gi oss et slapt og dårlig immunsystem?

Nei, mener to av Norges eksperter på immunforsvaret.

Bedre rustet til å takle akkurat den sykdommen

– Det er ikke slik at immunforsvaret ditt er blitt generelt sterkere etter en sykdom. Men det kan ha lært seg å huske en spesiell bakterie eller et virus, sier professor Trude Helen Flo fra ved Senter for molekylær inflammasjonsforskning ved NTNU.

Neste gang du treffer viruset eller bakterien, knekker kroppen angrepet før du merker noe.

For noen sykdommer varer en slik immunitet i noen måneder eller år. Mens i andre tilfeller, for eksempel ved vannkopper, er du beskyttet resten av livet.

Men beskyttelsen gjelder bare denne spesielle sykdommen, sier professor Kjetil Taskén fra Norsk Senter for Molekylærmedisin og Bioteknologisenteret ved Universitetet i Oslo.

– Meslinger gir bare immunitet mot meslinger.

I enkelte tilfeller kan det finnes noen andre virus eller bakterier som ligner veldig. I så fall kan du få en viss beskyttelse mot dem også. Derfor slipper du ofte influensa i noen år etter å ha vært igjennom en runde.

Du er imidlertid like sårbar overfor omgangssyke, meslinger og forkjølelser.

Vaksine virker som sykdom

Når det gjelder å trene opp immunsystemet til å huske sykdommer, har en vaksine nesten samme effekt som en sykdom.

I stedet for at kroppen får hele det farlige viruset, får vi svekkede virus eller bakterier, eller biter av dem. I noen tilfeller inneholder vaksinene bare spesielle proteiner som er karakteristiske for dette viruset.

– Dermed kan immuncellene lære seg å kjenne igjen et virus eller en bakterie uten at vi risikerer å bli syke, sier Flo.

Hun forklarer imidlertid at det kan være litt forskjell på immuniteten du oppnår, avhengig av hva vaksinen inneholder.  

Ikke mer immun av å være syk

– I meslingvaksinen gir vi svekkede, men hele virus. Da vil immunsystemet lære seg å kjenne igjen alle delene av viruset, og man får en bred immunitet, på samme måte som du ville fått av å ha sykdommen.

Men inneholder vaksinen bare et enkelt protein fra viruset, får du en smal immunitet. Da er sjansen mindre for at du også får en viss beskyttelse mot andre sykdommer som ligner.

Dersom det er snakk om en sykdom hvor det finnes mange, ganske like virus du kan blir smittet av, kan man argumentere for at du får en bedre beskyttelse av faktisk å ha sykdommen enn å få en smal vaksine.

Men utover dette er det ingen fordel å ha selve sykdommen, mener de to forskerne.

– Det er ingen grunn til å tro at du blir mer immun av å være dårligere, sier Flo.

Taskén understreker at det ikke er noen spesiell ulempe å ha sykdommer som kroppen takler lett, som de vanlige forkjølelsene om vinteren.

– Men totalt sett er det ikke noen fordel å være mye syk.

I tillegg kan noen av de vanlige sykdommene være farlige i seg selv eller gjøre kroppen mer sårbar for andre sykdommer.

Noen rammes hardt av sykdommen eller komplikasjoner

De fleste takler for eksempel meslinger greit, men i noen tilfeller blir det komplikasjoner.

30 prosent av pasientene får sykdommer som lungebetennelse, bronkitt og ørebetennelse. Og en sjelden gang sprer infeksjonen seg til hjernen. Slik hjernebetennelse kan være dødelig eller gi permanent hjerneskade.

– Dersom et barn er mye syk, kan dette også påvirke næringsinntaket og andre faktorer, som igjen har innvirkning på vekst og utvikling, sier Taskén.

Noen forskningsresultater antyder at det kan finnes slike ulemper ved stadig å være syk.

En undersøkelse fra 2010 peker for eksempel mot at mengden infeksjoner man utsettes for kan påvirke intelligensen.  

En annen ulempe ved å få sykdommer er at noen virus og bakterier gjemmer seg i kroppen, selv etter at de er bekjempet. Dersom immunsystemet på ett eller annet tidspunkt blir svekket, for eksempel på grunn av alderdom eller sykdom, kan de lage nye infeksjoner.

Det gjelder for eksempel vannkoppeviruset, som noen ganger blusser opp og gir deg helvetesild.

Noen eldre kan også plutselig oppleve at de får tuberkuloseinfeksjon, forteller Taskén.

Infeksjonen har ligget innkapslet i kroppen i mange år – godt holdt i sjakk av immunforsvaret. Men når kroppen svekkes, får bakterien eller viruset igjen overtaket.  

Dessuten kan noen infeksjoner øke risikoen for andre sykdommer.

Kan øke risiko for andre sykdommer

Mye tyder for eksempel på at kyssesyke kan påvirke risikoen for den sjeldne autoimmune nervesykdommen multippel sklerose. Autoimmun sykdom betyr at det er immunforsvaret selv som angriper kroppen.

Dessuten finnes det virus som kan medføre kreft, for eksempel humant papillomavirus og hepatittvirus, forteller Flo.

– Vi vet også at små barn som får en luftveisinfeksjon med RS-virus kan være mer utsatt for å utvikle astma senere i livet, sier hun.

I slike tilfeller svekkes kroppen, heller enn å styrkes, av sykdommer.

På den annen side har forskerne begynt å spekulere på om astma, allergi og autoimmune sykdommer blir vanligere fordi vi lever for hygieniske liv, og er for lite i kontakt med bakterier og sykdommer.

De siste tiåras forskning tyder på at vår egen bakterieflora og kontakt med et bredt utvalg av bakterier i miljøet er viktig for at immunsystemet skal utvikle seg på riktig måte.

Så altså: om sykdommer ikke gjør immunsystemet generelt sterkere, er de likevel nødvendige for å gjøre forsvaret riktig balansert?

Ikke om å gjøre å få flest sykdommer

Foreløpig mangler de sikre svarene når det gjelder denne såkalte hygienehypotesen.

I dag heller flere forskere kanskje mer mot at det er bredden av harmløse bakterier vi møter som har mest å si. Det er altså ikke om å gjøre å få flest mulig forkjølelser og magasjauer, men å komme i kontakt med et bredt spekter av bakterier som lever i jorda og naturen.

– Det ser ut til å være lurt å bli eksponert for mye forskjellig, sier Flo.

Kanskje hjelper dette immunsystemet med å finne den rette innstillingen. Slik at det angriper farlige inntrengere som influensaviruset, men ikke kroppens egne celler, eller harmløse fremmedstoffer som pollen, peanøtter eller hundeflass.

Forskningen i åra som kommer vil forhåpentligvis kunne gi mer svar på hvilken rolle sykdommer og harmløse bakterier spiller for immunsystemet.

Men uansett hva resultatet blir, tviler Flo på at vaksiner har noen stor innvirkning.

– Det er mer enn nok sykdommer igjen til at immunforsvaret får møte mye, sier hun.

Vi har vaksiner for bare noen få av sykdommene som suser rundt der ute. For selv om vaksinerte barn slipper polio, meslinger og kikhoste, kan de fortsatt få med seg både vannkopper, brennkopper og fjerde og femte barnesykdom, samt en uspesifisert bataljon av forkjølelser og infeksjoner i hals, ører og øyer.

– Det kommer nye typer hele tiden, og måten vi reiser på i dag gjør at vi får bredere trening enn noen gang, sier Flo.

– Slik sett er vi mye mer eksponert enn før.

Referanse:

Eppig mfl: Parasite prevalence and the worldwide distribution of cognitive ability, Proceedings B, juni 2010, doi: 10.1098/rspb.2010.0973.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

«Det er ingen grunn til å tro at du blir mer immun av å være dårligere.»

Trude Helen Flo

Immunsystemet

Enkelt sett består immunsystemet vårt av tre deler. Den første delen er huden og slimhinnene våre, som fungerer som barrierer mot stoffene som finnes på utsida av kroppen.

Men skulle mikroorganismer eller fremmede stoffer trenge igjennom, har vi fortsatt to linjer med forsvar inni kroppen.

Førstelinjeforsvaret er en gjeng med ganske enkle celler som patruljerer kroppen og kjenner igjen celler og stoffer som ikke hører hjemme der. De oppdager også om der er noe galt med kroppens egne celler. Førstelinjeforsvaret finner fremmedelementer og tilintetgjør dem.

Disse cellene husker ikke og lærer ikke, og de blir ikke flere eller sterkere etter infeksjoner i kroppen. De jobber jevnt og trutt, oftest uten at du merker det.

Men noen ganger er det noe større på gang. For eksempel et angrep av sykdomsfremkallende virus eller bakterier. Da vil førstelinjecellene ikke bare oppfatte inntrengerne som fremmede, men også som farlige. Og da kaller de inn andrelinjeforsvaret.

Dette er mer avanserte celler som angriper og lærer seg å kjenne igjen én spesiell inntrenger, for eksempel et visst forkjølelsesvirus, eller en bestemt bakterie. Disse cellene kan huske slike smittestoffer i lang tid. Da er du blitt immun.