- Jeg er i harnisk over foreldre som ikke vil vaksinere sine barn. De vet ikke hva de gjør, sier Turid Johanne Dehs til forskning.no. Hun ble rammet som syvåring av poliomyelitt.

Vaksinen mot polio utryddet sykdommen i Norge

Nesten 10 000 nordmenn som ble rammet av polio, lever ennå. Turid fikk polio som syvåring, fire år før vaksinen kom. Vaksinemotstandere setter egne og andres barns liv i fare, mener hun. Minst 300 norske barn døde under epidemiene på 50-tallet.

20.2 2015 05:00

Turid Johanne Dehs (70) på Jevnaker ble rammet av poliomyelitt som liten. Hun svevde mellom liv og død i tre døgn da hun fikk hjernehinnebetennelse som følgesykdom. Sykdommen preger fortsatt livet hennes.  

Nå er hun i harnisk over foreldre som er vaksinemotstandere:

Naive foreldre

- De er naive og vet ikke hva de gjør. De setter livet til sine egne og andres barn i fare. Om de hadde vært èn dag i kroppen min, så hadde de nok endret mening, sier hun til forskning.no.

Det er gjerne redselen for bivirkninger som gjør folk til vaksinemotstandere, men denne frykten har ikke rot i virkeligheten, ifølge en dansk studie. Forskerne sammenlignet helsedata fra alle dansker født mellom 1980 og 2009. Vaksinering ga ikke flere sykdomstilfeller enn normalt.

Turid gikk i første klasse i Vågå da hun brått ble syk en vinterdag i 1953, under den siste epidemien i Norge. Hun falt om på gulvet og mistet bevisstheten. I flere uker lå hun lammet hjemme i sengen sin.

- Jeg var lam i hele kroppen, med feber og intense smerter, spesielt i nakken og hodet, forteller hun. 

Moren pleide henne, men det var ingen medisiner som virket. Lillesøsteren ble sendt for å bo hos sin tante. Naboene var redde for smitte, men kom med maten som hun likte best, kjøttkaker i lefse,  i esker som de satte på trappa.  

- De trodde at sunn, god mat ville bidra til at jeg frisknet til, forklarer hun.

Uhyggelig tid med jernlunge og krykker


- Vaksinemotstandere vet ikke hva de snakker om, sier Marie Nilsson som ble rammet av polio som seksåring i 1940. De var en av få som hadde telefon på den tiden, og ringte legen, som øyeblikkelig beordret full isolasjon av familien.

I 1951 ble 2233 personer registrert smittet. Tre av fire av disse fikk lammelser, og sykdommen ble da også kalt barnelammelse. Ble mellomgulvet rammet, fikk de alvorlige problemer med å puste. De måtte legges i spesialutviklede pustemaskiner, såkalte jernlunger.

Hos mange gikk lammelsene tilbake etter uker eller måneder. Andre fikk varige lammelser, og ble avhengig av støtteskinner, krykker eller rullestol.

Marie Nilsson (81) ble lam på vei hjem fra skolen på Frøya som seksåring i 1940. Klassevenninnen Petra døde på skolen samme dag. Familien ble isolert i flere måneder, og en nabokone måtte skaffe mat. 

Det er idag vanskelig å forestille seg hvilken uhyggelig tid dette var for foreldre, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.  

- Jeg ble lam i venstre arm og høyre ben, men jeg fikk tilbake førligheten etterhvert. Den ene foten min ble deformert, og er fire skonumre mindre enn den andre, forteller Marie.

Hun må fortsatt bruke spesialsko for å klare å gå. 

- De som ikke vaksinerer barna sine, vet ikke hva de holder på med, sier hun til forskning.no. Hun har gått gjennom utallige operasjoner for å rette opp hofte, ankel og rygg.

- Bedre at hun dør hjemme enn i bilen

Turid Dehs fikk gradvis førligheten i kroppen tilbake, men musklene var slappe. Hun ble sendt til fysioterapi ved et fysikalsk institutt i Oslo. Foreldrene lærte øvelser for å trene henne opp. 


Turid Dehs som liten jente, før hun ble rammet av polio. Hun sliter ennå med sykdommen.

Men da hun begynte på skolen etter flere måneders fravær, ble hun brått syk igjen. Hun fikk hjernehinnebetennelse, en kjent følgesykdom.

- Jeg husker godt at legen og mor satt og gråt. De la meg i en sovepose i bilen, og satte kurs mot Lillehammer sykehus. Men jeg mistet bevisstheten, og de snudde.

Legen sa at det var bedre at jeg døde hjemme, enn i bilen, forteller Turid.

I tre døgn svevde hun mellom liv og død. Faren satt ved sengekanten og strøk henne over håret.

Senskader

Turid begynte i andre klasse om høsten, men slet med konsentrasjonsvansker.

- Jeg klarte ikke å lese og huske tekst utenat. Men far leste alle leksene for meg, gjennom hele grunnskolen.  Slik lærte jeg meg pensumet likevel.

Turid tok likevel utdanning som barnepleier. Gymnaset ble for teoretisk. 


Den venstre foten til Marie Nilsson er i størrelse 34 etter polioangrepet, fire skostørrelser mindre enn den høyre. Hun må bruke spesialsko for å kunne gå, og har gjennomgått utallige operasjoner.

Da de var i slutten av 40-årene, kom smertene tilbake hos både Turid Dehs og Marie Nilsson. Dette er nå kjent som postpoliosyndromet, som gir smerter, muskelsvakhet og tretthet.

Det rammer 5-10 prosent av tidligere poliopasienter. 

Turid tar en pille hver morgen mot smertene. Hver natt må hun sove med skinne på den ene armen, for å unngå smerter. Og hun får behandling hos osteopat.

- Det hjelper, men jeg må betale selv fordi det ikke refunderes av Nav, sier hun.

Glad for vaksinen

Nå begriper verken Turid eller Marie at foreldre nekter å vaksinere barna sine. Selv har de henholdsvis tre og fire barn som alle er vaksinert.

- Jeg blir helt målløs. Tenk så glad alle foreldre var da vaksinen kom! Så mange barn som slapp å dø eller bli så syk som jeg var, sier Turid.

Men hun var vitne til at den første poliovaksinen som ble gitt i Norge, ga bivirkninger.

Noen fikk polio av denne vaksinen, som besto av levende, svekkede virus. Denne gis ikke lenger i Norge. 

Turid Dehs har jobbet i halv stilling hele livet fordi hun blir fort sliten. Det har resultert i lav pensjonsopptjening. Hun må derfor spe på pensjonen ved å fortsette og jobbe på sentralbordet ved Ringerike sykehus.

- Jeg har hatt et godt liv, men det skyldes mest stahet. Jeg ville ikke bukke under for sykdommen, sier Turid Dehs. 

Marie Nilsson forteller om en nabogutt i Sverige, som ikke vaksinerte seg på 60-tallet fordi han mente det var unødvendig. Nå sitter han i rullestol. 

- Det ble en dyrebar lærdom at han ikke ville høre på meg, og ta vaksinen, sier Marie Nilsson. 


Antall smittede av polio fra 1939 til 1966. I 1951 ble 2233 personer smittet. (Basert på tabell fra FHI/SSB)

Les også: Ekspertspråk villeder i vaksinedebatten. 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Tenk så glad alle foreldre var da vaksinen kom! Så mange barn som slapp å dø eller bli så syk som jeg var

Turid Dehs
poliorammet

Vaksinehistorie

Flere hundre barn døde av polio i Norge

Tidlig på 50-tallet herjet tre store polio-epidemier her i landet. Flere hundre barn døde før polio-vaksinen ble innført. I 1951 fikk 2233 barn og voksne sykdommen. I årene 1950 og 1953 ble nesten 1000 rammet. 

Over 300 av disse barna døde. Dødeligheten var på 10 prosent. I tillegg fikk mange hjernehinnebetennelse, varige lammelser og deformeringer av armer og ben.

Symptomer:  Infeksjonen fører oftest bare til lette symptomer som feber, muskelsmerter eller kvalme og oppkast. En promille av små barn og en prosent av voksne, får alvorlige lammelser. Halvparten av lammelsene går tilbake etter uker eller måneder. En av ti med lammelser, kan rammes i pustemuskulaturen. 5-10 prosent utvikler hjernehinnebetennelse. 

Vaksinen: Vaksinen mot poliomyelitt ble introdusert skoleåret 1956-57 i Norge. Sykdommen kom da raskt under kontroll. Vaksinen dekker alle tre typene poliovirus, og består av inaktivert virus. Vaksinen gir beskyttelse i 10 år.

Alle barn i Norge får tilbud om poliovaksine når de er 3, 5 og 12 måneder. Denne inngår i kombinasjon med vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og hjernehinnebetennelse. I 2. klasse og 10. klasse får barna oppfriskningsdoser.

I 2013 hadde 94 prosent av 2-åringene fått de anbefalte tre doser med DTP-vaksine, som inkluderer poliovaksine. 

Bivirkninger: Inaktivert poliovaksine som gis idag har svært lite bivirkninger, bare milde lokalreaksjoner eller svært sjelden elveblest. 

Siste i 1992. Etter 1969 har det ikke vært poliosmitte i Norge, bortsett fra enkelte importerte tilfeller. Etter 1975 har bare fem tilfeller blitt registrert - i 1975, 1981, 1982, 1987 og 1992. Tre av disse pasientene ble smittet i Pakistan. To av de fem var voksne, to var innvandrerbarn som hadde besøkt foreldrenes hjemland, og et tilfelle var et barn adoptert fra utlandet.

Er ikke utryddet: Poliomyelitt er nå utryddet i store deler av verden. I 2002 ble Europa erklært poliofritt. Men fortsatt fins poliomyelitt enkelte land, se oversikt hos Folkehelseinstituttet. Ved reise til slike området bør voksne ta oppfriskningsvaksine.

Risiko: For å hindre at sykdommen bryter ut igjen, må over 85 prosent av befolkningen være immune gjennom vaksinering. Ellers kan smitteførende, friske personer som kommer til Norge, smitte uvaksinerte. Uvaksinerte kan også bli smittet på reiser, og deretter smitte andre etter hjemkomst.

Kilde: Folkehelseinstituttet.