Kjetil Straume fra Lunde i Telemark var 11 år da han fikk meslinger. Han slapp fra det med livet i behold, men lå i feberfantasier i en uke. – Mor og far var veldig redde for at jeg skulle få følgesykdommer, sier han til forskning.no.

Fem til ti barn døde av meslinger hvert år

Før meslingvaksinen kom i 1969, krevde barnesykdommen livet til fem til ti norske barn hvert år.

24.2 2015 05:00

Onsdag døde en 18 måneder gammel gutt av meslinger i Berlin. Siden oktober er det registrert mer enn 570 smittede i den tyske hovedstaden.

I USA har 141 personer fått meslinger så langt i år, blant annet etter at en uvaksinert, smittet kvinne besøkte Disneyland. President Barack Obama ber nå foreldre om å vaksinere barna sine. 

Folkehelseinstituttet bekrefter at også Norge er sårbart for importert smitte. Men risikoen er mindre, fordi  en større andel er vaksinert. Likevel ønsker instituttet at enda flere skal vaksinere barna sine også her til lands.

– Glemmer hvordan sykdommen var

– For få husker hvordan sykdommen var. Det er nok en av årsakene til at noen har vaksineskepsis, mener overlege Synne Sandbu ved vaksineavdelingen i Folkehelseinstituttet til forskning.no.


– Noen foreldre lar være å vaksinere sine barn, fordi de blir feilinformert av vaksinemotstandere, sier overlege Synne Sandbu ved vaksineavdelingen i Folkehelseinstituttet.

Det mener også Kjersti Weimoth Sørensen på Strømmen. Hun fikk meslinger som treåring, rett før vaksinen ble tatt i bruk i 1969.

– Dette er så lenge siden at vi dessverre glemmer hvor beskyttet vi er nå, sier hun til.

375 barn fikk hjernebetennelse

Mellom fem og ti barn døde av sykdommen hvert år i Norge i årene før vaksinen mot meslinger kom i 1969. Årlig ble det registrert 20 000-30 000 tilfeller av meslinger og 20-30 av disse barna fikk alvorlig hjernebetennelse. Siste registrerte dødsfall var i 1989.

Men frykten var nesten like stor for følgesykdommene man kunne få av meslinger. Hjernebetennelse var en fryktet ettersykdom, som rammet omlag 375 barn de siste 15 årene før vaksinen kom.

– Da var det 20–30 alvorlige tilfeller av hjernebetennelse pr år. Noen av dem som ikke døde, fikk varig hjerneskade, forteller Synne Sandbu.  

En uke med feberfantasier

Kjetil Straume fra Lunde i Telemark var 11 år da han fikk meslinger høsten 1960. Da var han sengeliggende i over tre uker.

– I alle fall en av ukene var jeg temmelig fraværende i feberfantasier, forteller han til forskning.no.

Det er foreldrene som har fortalt ham om dette. Selv husker han lite av de mest dramatiske ukene. 

– Foreldrene mine var mest bekymret for ettersykdommer. Noen ganger endte jo barnesykdommene på den tiden med dødsfall, sier han.

Derfor ble han holdt inne lenge etter at han var feberfri, fordi foreldrene ikke ville ta noe sjanser. Men aller reddest var de for polio. En klassekamerat hadde en lam arm på grunn av polio.  

– Det gjorde stort inntrykk på oss andre barna, sier Kjetil. 

Vill ferd i snøstorm til sykehus

Kjersti Weimoth Sørensen på Strømmen ble alvorlig syk med meslinger i 1968, tre år gammel. Da bodde familien på Vangsnes i Sogn, hvor det var langt til sykehus.

Treåringen hadde nettopp kommet seg av en annen barnesykdom.


Kjersti Weimoth Sørensen var bare tre år da faren kjørte henne over fjellet i snøstorm. Hun var svært syk av meslinger, og han fryktet han ikke skulle rekke fram til sykehus med henne i tide.

– Samme vinter ble jeg alvorlig syk igjen, det var midtvinters og snøstorm over fjellet.  De var i ferd med å stenge fjellovergangen. Min far kjørte til sykehuset i Voss som om han hadde fanden etter seg, fortalte han.

I baksetet lå jeg, og han fryktet livet skulle renne ut av meg før vi kom fram, forteller Kjersti.

Dramatisk

Søsteren hennes, som da var da rundt ti år, husker det som dramatisk. Naboen sa at Kjersti nok var en engel som kom til å bli hentet tidlig opp til himmelen, i et misforstått forsøk på å trøste foreldrene.

– Jeg har ingen tro på at det å ha vært igjennom dette, har gjort meg mer rustet til å tåle sykdom senere, sier hun til forskning.no.

På grunn av dette var Kjersti selv aldri i tvil om at hun skulle vaksinere barnet sitt.

– Det er for stor risiko å utsette ungene sine for sykdom når det kan unngås, sier Kjersti Weimoth Sørensen.

39 fikk meslinger i 2011

Så sent som i 2011 ble 39 personer smittet av meslinger i Norge. De fleste var barn under ni år.

Mange av dem bodde i Gamlebyen i Oslo. 20 av dem var uvaksinerte barn under ni år, seks var under ett år.

– De fleste var i et somalisk miljø, hvor skepsisen mot MMR-vaksinen var stor, forteller overlege Sandbu ved Folkehelseinstituttet.


- Jeg har ingen tro på at jeg har hatt noen nytte av å få meslinger, og har vaksinert alle mine barn, sier Kjersti Weimoth Sørensen på Strømmen. (Foto: privat)

Grunnen var en forfalsket studie fra 1998 av den tidligere legen og forskeren Andrew Wakefield, som påsto at vaksinen kunne føre til  autisme.

– Disse foreldrene kom fra en befolkning med høy forekomst av autisme, og var dermed ekstra engstelige. De var et lett bytte for desinformasjonen, ifølge Sandbu. 

Falsk studie ga unødvendige dødsfall

Denne studien har antakeligvis ført til noen unødvendige dødsfall i flere land, ifølge FHI.

Studien førte til mye forskning på området, men ingen andre klarte å finne noen sammenheng mellom vaksinen og autisme. I 2004 avslørte Sunday Times at studien var fabrikert. Legen hadde hatt økonomiske motiver for å forfalske studien. 

– Men dessverre fikk ikke avsløringen om at studien var svindel, like mye oppmerksomhet i media, beklager Sandbu.

Den fabrikerte studien ble  senere trukket fra tidsskriftet den var publisert i – The Lancet – og Wakefield mistet bevillingen til å praktisere som lege i 2010.

Storbritannia har fortsatt store problemer med lav vaksinasjonsgrad mot meslinger som følge av denne studien.

Mistet en venn


Geir Ugland Jacobsen mistet en venn og nabo i meslinger.

Geir Ugland Jacobsen mistet en venn i meslinger for 50 år siden.

– Han var eneste barn i familien. Han ble syk på skolen, og gikk hjem vinterstid med høy feber. Han gikk hjem fra skolen nede i bygda, seks kilometer opp en bratt vei. To dager senere døde han. Han ble 12 år, forteller Jacobsen.

– Dette knuste foreldrene, særlig hans mor, som måtte bæres til begravelsen. Det gjorde inntrykk på en seksåring. Foreldrene til gutten var for gamle til å få flere barn, ifølge Jacobsen.

– Tror de vet bedre

Bortimot 95 prosent av barna må vaksineres, ifølge Synne Sandbu. Det bør gi flokkimmunitet – det vil si at mange nok er immune til at sykdommen ikke bryter ut, selv om noen ikke har rukket å vaksinere seg og noen ikke blir immune fordi vaksinen ikke virker på dem.

Lav vaksinasjonsdekning kan noen steder skyldes tilfeldigheter. Andre steder lar foreldre være å vaksinere barna sine fordi de blir feilinformert av vaksinemotstandere, ifølge overlegen.


Flokkimmunitet oppnås når 95 prosent er vaksinert. I Østfold har bare 89 prosent av 16-åringene fått MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder. Også Finnmark med 91 prosent ligger under myndighetenes målsetting. Tall fra 2013.

Hun har hørt om barselgrupper der enkelte vaksineskeptiske foreldre klarer å overtale nesten alle til ikke å vaksinere barna.

– Det finnes en del mennesker som tror at de vet mye bedre enn helsemyndighetene hva som er best for deres barn, sier Sandbu.

Selv om de ikke er toneangivende personer, kan de skape frykt for vaksiner og bivirkninger i sitt nærmiljø, med informasjon som ikke bygger på realiteter, sier hun.

– Risiko først og fremst for dem selv

Foreldre som er vaksinemotstandere, utgjør en risiko. Men først og fremst for sine egne barn, ifølge Synne Sandbu. Barna kan bli smittet av uvaksinerte personer fra andre land.

– Risikoen for epidemier er størst der hvor det er mange uvaksinerte på et lite område, sier hun.

Uvaksinerte spedbarn som kommer i kontakt med smittebærere, løper også en viss risiko. Men de minste barna har vanligvis immuniteten fra mor. Den medfødte immuniteten varer i et halvt til ett år eller litt mer, og er uavhengig av hvor lenge mor ammer.


Meslinger avtok kraftig etter at MMR-vaksinen ble innført i 1983.

Første vaksine gis først når barnet er 15 måneder.

– Er du usikker på om du har hatt meslinger som barn eller om du har fått vaksinen, bør du vaksinere deg. Det enkleste er å oppsøke en vaksinasjonsklinikk, råder Sandbu. 

Les kommentar: Ekspertspråk villeder i vaksinedebatten

Kilde:

K. Vainio mfl: Measles virus genotyping an important tool in measles outbreak investigation in Norway 2011Eurosurveillance, Surveillance and outbreak reports. Volume 17, Issue 50, 13. Desember 2012.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Det finnes en del mennesker som tror at de vet mye bedre enn helsemyndighetene hva som er best for deres barn.

Synne Sandbu
Overlege ved vaksinekontoret, Folkehelseinstituttet

Vaksinehistorie

Ga høy barnedødelighet

Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommer vi kjenner, og har gitt høy barnedødelighet i århundrer. I 1902/1903 ble 163 dødsfall meldt. Siste dødsfall i Norge var i 1989.

De siste årene før vaksinen ble innført, ble 20–30 000 tilfeller registrert hvert år. Antall reelt smittede var antakeligvis det dobbelte, fordi ikke alle gikk til legen. Noen av dem som

Noen av de som fikk ettersykdommen hjernebetennelse, fikk alvorlig hjerneskade. 

Symptomer: Feber, hoste, snue, lysskyhet. I løpet av et par dager får man flekker i munnen, så rødt utslett som spres seg over hele kroppen. Feber etter utslettstadiet kan være tegn på komplikasjon. Meslinger kan ligne mange andre virussykdommer med utslett. Derfor må det tas laboratorieprøver. Sykdommen er meldepliktig.

Tre av ti får komplikasjoner som lungebetennelse, bronkitt, diaré eller ørebetennelse.

Gravide: Meslinger hos gravide kan være spesielt skadelig for mor og barn. Gravide har økt risiko for lungebetennelse. Smittet foster kan føre til for tidlig fødsel eller spontanabort. Nyfødte kan få alvorlig infeksjon hvis mor smittes like før fødselen. 

Vaksinen: Vaksinen mot meslinger ble tatt i bruk i Norge i 1969, da med én dose. Men den ikke ga så høy vaksinasjonsdekning som ønsket. Fra 1983 gis vaksinen som en del av MMR-vaksinen, sammen med vaksine mot røde hunder og kusma.

Den gis når barnet er 15 måneder og når barnet går i 6. klasse (11-12 år). 

Dekningsgraden er på landsbasis 93 prosent for 2-åringer, og 94 prosent for 16-åringer. Målet er å utrydde meslinger. 

Bivirkninger: Vaksinen kan gi feber, lokal hevelse og smerter. Årlig meldes 50–90 hendelser som mistenkes for være MMR-bivirkninger. Av disse er mindre enn 10 per år det som omtales som «alvorlig uønsket hendelse». 

Siste i 2011: Siste registrerte tilfeller i Norge var i 2011, da 39 tilfeller ble meldt, hovedsakelig i Gamlebyen i Oslo. Siste lokale utbrudd var på Nesodden i 1996, med 82 registrerte tilfeller. Siste landsomfattende utbrudd var i 1980-81.

Over hundre tusen dødsfall: I EU-området ble det meldt over 10 000 tilfeller og tre dødsfall i 2013. På verdensbasis tar meslinger 122 000 liv hvert år, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) . Mange barn i utviklingsland blir døve eller får nedsatt syn av sykdommen. WHO har som mål å utrydde sykdommen i Europa innen 2015.

Ut og reise? Ved økt smitterisiko, som hvis du skal reise til et område med smitte, anbefales vaksinen for dem som ikke har hatt meslinger eller som ble vaksinert før 1983. Vaksinen kan gis helt ned til 9 måneders alder. Da anbefales en tilleggsdose ved 15 måneders alder.