Forskere visste allerede at folk med høy utdanning lever lenger enn andre. Men de har ikke visst at det skulle bety så mye som dette og at det gjelder over hele verden.

For dødsrisikoen reduseres med hele to prosent for hvert eneste år med ekstra utdanning.

Dette viser en ny studie publisert i Lancet Public Health 24. januar, på den internasjonale dagen for utdanning.

– Vi hentet data fra mer enn 600 forskningsartikler på området. Resultatene våre viser hva utdanning faktisk betyr for dødelighet, sier postdoktor Mirza Balaj ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Balaj er førsteforfatter av studien og forskningskoordinator i CHAIN, Centre for Global Health Inequalities Research. Forskningssenteret ser på hvordan vi kan redusere sosiale forskjeller i helse. CHAIN gjennomførte studien i samarbeid med IHME, The Institute for Health Metrics and Evaluation ved Universitetet i Washington.

– Høyere utdanning hjelper oss til å ta vare på helsa. Utdanningen gir oss tilgang til bedre jobber, høyere inntekt og bedre helsestell, sier Balaj.

Ett års utdanning gir to prosent lavere dødsrisiko

Og utdanningseffekten er derfor høy. Tallene er klare.

• De første seks årene med utdanning, som noenlunde tilsvarer grunnskolen, reduserer alene dødsrisikoen i et gitt år for voksne med hele 13 prosent.
• Etter 12 år er dødsrisikoen i et gitt år redusert med 24 prosent.
• 18 års utdanning reduserer dødsrisikoen med 36,6 prosent sammenlignet med ingen utdannelse.

Grovt regnet vil altså ett års ekstra utdanning redusere dødsrisikoen med rundt to prosent. Dødsrisikoen går like mye ned for hvert år med høyere utdanning som for hvert år med grunnskole.

18 års utdanning mot grønnsaker, røyk og alkohol

– Helserisikoen ved lav utdanning kan vi sammenligne med usunt kosthold, røyking eller høyt alkoholforbruk, sier Balaj.

• Effekten av 18 års utdanning er noenlunde lik effekten av å spise nok grønnsaker mot ikke å spise grønnsaker i det hele tatt.
• Den ligner også risikoen for at en som røyker fem pakker om dagen, får lungekreft, sammenlignet med en ikke-røyker.
• Effekten tilsvarer dessuten risikoen ved å drikke mye mot det å bare drikke av og til.

Rett nok har unge mennesker største effekt av høyere utdanning. Folk under 50 år har en redusert risiko på nær tre prosent. Men effekten er synlig også hos folk over 70 år.

Effekten lik i rike og fattige land

Forskerne har tatt hensyn til mange faktorer, som røyking, alkoholforbruk, trening, kjønn, alder og sivilstatus.

– En av mange overraskelser er at vi ikke finner ulik effekt mellom land som har nådd forskjellig utviklingsstadium, sier professor Terje Andreas Eikemo.

Eikemo leder CHAIN-senteret og er en av hovedforfatterne bak studien.

– Det betyr at høyere utdanning er like virkningsfull i rike som i fattige land. For å redusere forskjeller i dødsrisiko er det altså viktig å investere på områder som fremmer folks mulighet til å ta utdanning. Dette kan ha en god effekt på folkehelsen i alle land, sier Eikemo.

Undersøkelsen tok for seg 59 land og omfattet over 10.000 datapunkter hentet ut fra over 600 publiserte artikler.

Å satse på utdanning virker forebyggende på helseproblemer, og myndigheter bør se på det som en helseinvestering, konkluderer forskningsgruppen.

– Vitenskapelig verdensrekord

Undersøkelsen tok for seg 59 land og omfattet over 10.000 datapunkter hentet ut fra over 600 publiserte artikler.

– Ingen andre studier har klart å identifisere betydningen som hvert år med utdanning har å si for dødsrisikoen på et globalt nivå, sier professor Eikemo.

Undersøkelsen krevde 30 personers innsats i over tre år. Men til gjengjeld er altså resultatene solide, ifølge forskerne.

– Vi tror dette er en vitenskapelig verdensrekord. Det er sannsynligvis den mest omfattende metastudien som noen gang er publisert. Mirza har ledet et enormt stykke arbeid i størrelse og kvalitet som kan få betydelige politiske ringvirkninger, sier Eikemo.

Referanse:

IHME-CHAIN Collaborators: Effects of education on adult mortality: a global systematic review and meta-analysis. The Lancet Public Health, 2024 DOI.org/10.1016/S2468-2667(23)00306-7

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER