– Når eg spør elevane kva helse er, svarer jo alle at det er å vere
godt trent, springe langt og at ein er sterk. Eg må verkeleg hjelpe dei og
peike mot hovudet før nokon tenkjer i andre banar.
Andreas Skiri Refsdal står på sidelinja på fotballbanen til Ris skole i Oslo. Han er i ferd med å avslutte ein heilt vanleg gymtime med fotball på timeplanen.
Når han får høyre om forskingsfunna som er gjort blant andre kroppsøvingslærarar, er han ikkje overraska.
Prøvar å snakke om helse
– Eg kan kjenne meg igjen i at ein kunne hatt mykje meir og breiare
fokus på helse, seier Refsdal.
Likevel er han heilt klar på at det er viktig å ha med fleire aspekt av
helseomgrepet i kroppsøvingstimane hans. Han fortel at han som regel har ein
eller to teoriøkter. Der snakkar dei om helse i tillegg til enkel treningslære og idrettsskader.
– Me har for eksempel snakka om kvifor det er viktig å halde seg i
form, at alle har forskjellige styrkar og at helse ikkje berre handlar om det
fysiske. Det handlar også om korleis du har det. Men det kunne absolutt ha vore meir,
seier Refsdal.
Det verkar ikkje som det er tilfelle for alle kroppsøvingslærarar, ifølgje
prosjektet til Hanne Herigstad Mong. Ho har forska på undervisning om helse i kroppsøvingsfaget over fleire år og gjort mange
interessante funn.
– Det eg kanskje er mest overraska over, er at lærarane eg intervjua
gjerne seier at helse er ein del av undervisninga og meiner at det kjem
automatisk når dei er i aktivitet. Men elevane svarte at dei aldri hadde hatt
noko om helse, seier Mong.
To leirar i fagmiljøet
Ho fortel at forsking har vist at det er to leirar i fagmiljøet:
Dei
som ser på aktivitet som eit instrument for å få betre helse. Og den andre
delen som ser på kroppsøvingsfaget som ei moglegheit for å lære om helse.
Dei meiner mellom anna at det er viktig å bruke tid på å lære om det
som er bra for akkurat deira helse.
– Meir fysisk aktivitet er kanskje bra for helsa til dei som alt er
aktive. Mens andre igjen har meir behov for å lære meir om kva god
helse er og kva det betyr for dei, seier Mong.
Ho tenkjer på dagens samfunn der
mange unge slit psykisk.
– Eg trur dei kan ha god nytte av å bli litt bevisste på ulike ting ved
helsa si. Spesielt når ein ser på samfunnet i dag korleis dagens ungdom har
det og kva slags påverknad dei blir utsett for. At dei får eit innblikk i at
helse er komplekst og er meir enn fysisk helse, trur eg dei kan ha god nytte
av, seier forskaren.
Tenkjer på helse som bieffekt
I prosjektet har ho mellom anna undersøkt korleis åtte kroppsøvingslærar
forstår helse og korleis dei underviser om det.
Annonse
Ho har også gjort såkalla
aksjonsforsking. Der har ho i samarbeid med ein kroppsøvingslærar og elevar sett på korleis didaktisk arbeid kan bidra til å utvikle undervisninga om
helse. Didaktikk er læra om læring.
– Funna mine viser at lærarane ofte tenkte på helse som ein bieffekt.
Dei er ikkje bevisste på at dei skal planlegge undervisning om helse på same
måte som fotball. Men det er ikkje noko som kjem automatisk, meiner Mong, som
sjølv har bakgrunn som lærar.
Mykje endra seg for både lærarar og elevar når læraren hadde planlagt
undervisninga om helse didaktisk. Det blei tydelegare både for læraren kva som
var hensikta med økta og elevane kva dei faktisk hadde lært.
– Elevane forstod meir at dei hadde hatt om helse og kva det innebar. I
intervju fortalte dei at dei synest eigentleg det var fint å få satt det på
agendaen, seier Mong.
Konkrete råd til lærarar
Vil du som kroppsøvingslærar få inn meir undervisning om helse? Du må
ikkje ut av gymsalen og ta med klassa inn i eit klasserom, tipsar forskaren.
– Du kan for eksempel ha ein introduksjon til eit tema som er knytt til
helse i starten av økta. Om ein har eit tydeleg fokus på mål for økta, blir det
også lettare å planlegge for at helse også skal vere noko elevane skal lære om.
Eitt konkret eksempel frå aksjonsforskinga var ein stafett. Der skulle elevane
sjølv fordele oppgåver etter kva slags styrker dei hadde på laget.
I
etterkant skulle dei tenkje etter kva dei sjølve var gode til og likte,
og kva som blei forskjellen når dei bytte roller på laget.
– Det kan handle om å vinkle kroppsøvingsøktene litt annleis. Ein må
ikkje inn i klasserommet for å lære om helse. Men jo betre ein planlegg økta, jo lettare blir det også for elevane å forstå kva dei skal lære.
I
læreplanen for ungdomsskulen står det at elevane skal: «reflektere over
korleis ulike framstillingar av kropp i media og samfunnet påverkar
bevegelsesaktivitet, kroppsidentitet og sjølvbilete.»
– Det er eit tema elevane skal lære noko om. Derfor kan ein ikkje ta
det for gitt. Jobben til lærarane blir da å introdusere dei for kunnskap som gjer at
dei kan reflektere om kva helse handlar om for dei.
Annonse
Må ha det i bakhovudet
På kunstgraset på Oslos vestkant har Andreas blåst fotballkampen av og
har samla klassa si ved sidelinja. Han utfordrar dei på om dei kunne ha tenkt
annleis under kampen for å spele andre gode.
Refsdal trur han kan få til å snakke meir om helse også utanom dei få
teoriøktene dei brukar å ha i semesteret.
– Det kan absolutt vere mogleg å få det inn i den praktiske
undervisninga. Om eg har ein plan for det, trur eg kan få det inn i små drypp
gjennom heile året. Anten det er på starten av timen, undervegs eller på
slutten. Eg trur eg må ha det i bakhovudet heile vegen.