- Grøntområder bidrar til et sunnere og rikere miljø, og er viktig for innbyggernes fysiske og psykiske helse. Men det er også viktig for handelsstandens utvikling og stedets identitet.

Det sier forsker Grete Waaseth ved Bioforsk Vest på Særheim utenfor Stavanger.

Gjennom en litteraturstudie viser hun at beplantning i by- og tettstedsmiljø kan representere betydelige verdier for lokalsamfunnet. Waaseth mener derfor at planleggere og politikere må se kommunal grøntanleggsforvaltning som en kilde til lokal verdiskapning. Det gjelder både innen næringslivet og helse-, miljø- og kultursektoren.

Men kan det dokumenteres at “Grønn by er rikere by”?

-Jeg kjenner ikke til studier som direkte kan vise en kroneverdi på grøntområder som helsefremmende element. Det finnes heller ingen forskning som konstaterer en direkte kobling mellom tilgjengelighet av grøntområder og innbyggernes helsetilstand.

- Men en rekke studier viser at grøntområder motvirker såkalte negative miljøfaktorer. Grønne lunger renser luft og skjermer for støy. I tillegg oppfattes grøntområder i byer og tettsteder som positive miljøfaktorer blant innbyggerne. Det betyr også gunstige psykologiske og sosiale effekter.

I tillegg viser Waaseth til effekten med at grøntområdene stimulerer innbyggerne til å tilbringe mer tid utendørs og være mer fysisk aktive.

- Dermed er det naturlig å tro at det vil være mulig å forebygge mange alvorlige helseplager gjennom bevisst utforming og tilrettelegging av grøntområder i byer og tettsteder.

Sammenhengen mellom grøntområder og fysisk aktivitet er beskrevet i flere undersøkelser. I Norge er hovedfokuset rettet mot å opprette sammenhengende grøntstruktur i byer og tettsteder for å øke brukernes fysiske aktivitet. Andre alternative bruksformer og estetiske verdier er mindre vektlag, mener Waaseth.

- Det stilles ikke spørsmålstegn om grønne elementer hører med i bybildet, men det gjøres heller ingen vurdering av hvilken nytteverdi grøntområdene representerer.

- Selv om det totale antall grøntområder øker her i landet, viser det seg at størrelsen på det enkelte areal reduseres. Samtidig er det begrenset kunnskap og bevissthet omkring hvilke verdier grøntområdene i tett befolkede områder representerer.

- Det er også begrenset med kunnskap om hvordan grøntanlegg bør utformes og vedlikeholdes for å få flest mulig gunstige effekter. Helhetsinntrykket tilsier at det er betydelig rom for å bedre kvaliteten på grøntområdene i norske byer og tettsteder, konkluderer Grete Waaseth i Bioforsk.

Ingressbildet viser Breiavatnet i Stavanger sentrum. Foto: Kari Mazzaferro